Innlagt pga. suicidfare _ NHD

[Orio]

Jeg syns det er tåpelig å hele tiden skulle fordele skyld... man er da mer fremtidsrettet enn som så...

Det er et poeng. Ikke mer skyldfordeling.

Fremtidsrettet, det er viktig. *nikker alvorlig*

[Gjest Hylende piperenser]

Denne dobbeltheten og ambivalensen i forhold til selvmord kjenner jeg godt til. Men jeg trodde man allikevel kunne være "ekte" suicidal, dvs at det er en reell sjanse for at personen kan ta livet av seg.

Jeg trodde egentlig nhd mer siktet til de som (stadig) truer med selvmord, og overlater til andre å ta ansvaret for at de ikke gjennomfører det. Det jeg lurte på var vel mer om han ser på alle som er innlagt pga fare for selvmord som personer som kommer med "tomme trusler", eller om det kan være en reell fare for selvmord også hvis pasienten sier det høyt. Klønete formulert, men jeg håper du skjønner hva jeg mener.

Jo, jeg skjønner. Poenget mitt var at det alltid vil være en ambivalens her, hos de som "truer" OG hos de som planlegger "vanntette" måter å gjøre det på.

Slike trusler bør alltid tas alvorlig, fordi de er et rop om hjelp, at alle har et ønske om å få det bedre i livet, også de som ikke snakker om det men som bare gjennomfører.Fordi man gjør det ikke fordi man ønsker døden, men fordi man ikke ser noen annen utvei ut av uføret.

Det var poenget mitt.... :-)

[tonie]

Hvis det gikk an å be om å få bli på tvang burde du gjøre det. Du vil ikke dø. Ingen vil det. Du vil bare slippe, og det kan du gjøre på mange andre måter. Det kjøper deg i alle fall litt tid.

[Missimo]

Om en ikke vil, så vil en ikke. Ingen kan tvinge et annet menneske til å holde seg i live over tid. Men så er det dette med å ta ansvar for sitt eget liv. Hvis en virkelig vil ta livet sitt så spiller man frisk en stund, så man blir skrevet ut og kan gjennomfører det. Men noen gjør ikke det, de mer eller mindre annonsere "nå går jeg og tar livet av meg", og overlater til andre å hindre det.

NB Jeg sier IKKE at dette gjelder verken deg eller nesten_på_tvang.

Jeg har ikke planer om å ta livet mitt. Og jeg er enig med deg i at om en virkelig vil, så planlegger en det gjerne og lar ikke noen få vite det. Men tror ikke det finnes noen oppskrift på det heller egentlig. Tror det finnes folk som kjemper og plutselig får nok, selv om de har oppsøkt hjelp etc. Og så er det de som ikke vil ha hjelp fordi de bare vil dø. Men tror at det sitter langt inne hos dei fleste og at maaange egentlig vil bli holdt tilbake fordi det er et stort dilemma hele greia, om du skjønner. Mente vel ikke noe om personen i tråden her egentlig, snakka mer generelt.

[Orio]

Jeg har ikke planer om å ta livet mitt. Og jeg er enig med deg i at om en virkelig vil, så planlegger en det gjerne og lar ikke noen få vite det. Men tror ikke det finnes noen oppskrift på det heller egentlig. Tror det finnes folk som kjemper og plutselig får nok, selv om de har oppsøkt hjelp etc. Og så er det de som ikke vil ha hjelp fordi de bare vil dø. Men tror at det sitter langt inne hos dei fleste og at maaange egentlig vil bli holdt tilbake fordi det er et stort dilemma hele greia, om du skjønner. Mente vel ikke noe om personen i tråden her egentlig, snakka mer generelt.

Jeg skjønner veldig godt hva du mener. Har tilbragt mye tid i den "mellomfasen" hvor jeg veksler mellom å planlegge å ta mitt eget liv og å få hjelp. Måtte bestemme meg for å utsette et ev. selvmord for å gi meg selv en reell sjanse til å bli bedre, hadde ikke gått hvis jeg hele tiden skulle vurdert frem og tilbake om livet er verdt å leve eller ikke. Men det har vært forferdelig vanskelig å holde meg til den beslutningen, og noen ganger har jeg prøvd og noen ganger har jeg trengt hjelp for å klare å la være.