Fysisk makt

[Gjest frivillig innlagt]

Jeg er frivillig innlagt, på lukket avdeling. Trodde ikke det gikk an heller, ikke før.

Etter avtale med psykologen får jeg gå ut når jeg vil, men siden det er en lukket avdeling må noen låse opp for meg. Det gjør de ikke hvis de ser jeg har angst, hvis jeg gråter el. Selv om jeg har snakket med psykologen om det også, at det er greit at jeg går ut også i sånne situasjoner, at det rett og slett kan være et godt alternativ til å bli dopa ned med piller. Det får jeg ikke lov til. Når jeg da blir enda mer urolig blir jeg pressa til å ta beroligende medisiner jeg ikke vil ha, og som jeg ikke synes virker. Har personalet lov til å nekte meg å gå ut når psykologen har sagt at det er greit? Har tatt det opp med han, og han gir beskjed om at jeg skal få lov å gå ut, men det hjelper ikke.

Og har personalet lov til å trekke meg inn med fysisk makt når jeg er ute og får et angstanfall? Jeg blir helt låst, og klarer verken å gå frem eller tilbake, men de sier jeg må gå inn. Jeg klarer ikke, de utløser alarmen og en haug pleiere kommer og trekker meg inn med makt. Hadde det vært så farlig om jeg fikk lov til å stå i ro og fikk sjansen til å roe meg ned? Og har de egentlig lov til å bruke fysisk makt når jeg ikke utgjør noen fare verken for meg selv eller andre?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil ikke diskutere hver enkelt detalj om dette og om det er lov eller ikke.

Jeg mener hele behandlingssituasjonen (settingen på nynorsk) har blitt helt destruktiv. Jfr svar i forrige tråd.

[Gjest frivillig innlagt]

Jeg vil ikke diskutere hver enkelt detalj om dette og om det er lov eller ikke.

Jeg mener hele behandlingssituasjonen (settingen på nynorsk) har blitt helt destruktiv. Jfr svar i forrige tråd.

Det er ikke jeg som har skrevet innlegget under. Er det på grunnlag av det innlegget du mener behandlingssituasjonen er blitt destruktiv? Hvis ikke vil jeg vite hva det er ved det jeg beskriver som gjør at behandlingssituasjonen er "helt destruktiv". De episodene jeg har nevnt er få, og har på ingen måte preget resten av behandlingen/er representativ for resten av behandlingen.

PS Jeg er reelt frivillig innlagt, jeg kan når som helst skrive meg ut (noe jeg har fått beskjed om).

[frosken]

Jeg har ikke svar på det du egentlig spør om, men har lyst til å si at jeg her mener at det er psykologen din som her gjør en for dårlig jobb. Avdelingspersonalet som er på vakt, er vant til å forsøke å ta vare på pasientene, og mener sannsynligvis at det er feil å overlate deg til deg selv når du åpenbart har det så vanskelig. Hvis psykologen tenker at du har rett i hva som vil være hensiktsmessig for deg, så må vedkommende klare å kommunisere og begrunne det såpass godt at øvrig personale kan være med på denne løsningen.

Diskusjonen om bruk av medikamenter i slike situasjoner gjennomdrøftes med ansvarlig lege. Er vedkommende enig i at det ikke er noen grunn til å dytte på deg medikamenter i vanskelige situasjoner, eller menes det at du ikke selv klarer å se at du faktisk har effekt ? Igjen tenker jeg at det kan være misforstått omsorg som gjør at du presses til å ta medisiner , eller det kan være du som har dårlig selvinnsikt. Et siste alternativ er at du lager såpass mye "støy" når du er urolig at andre pasienter belastes i stor grad.

Ta opp disse temaene med de ansvarlige behandlere og få laget tydelige avtaler.