Hvordan komme tibake fortere

[cathlin]

Jeg har havnet inn i slags depresjonstilstand. Ting er meningsløse. Skole, jobb, alt jeg prøver på, meningsløst. Jeg får destruktive tanker, men det er bare i hodet. Jeg lever, men jeg kjenner meg dø på innside og utsiden. Jeg var ikke sånn for noen få timer siden. Det er ikke helt meg, eller så er det en del av meg som dukker opp og tar over alt sammen.

Det er et problem at dette skjer igjen og igjen. Jeg føler at det er alvorlig hver gang, men siden jeg ganske oppegående til daglig og har et liv, så handler jeg ikke på denne tilstanden. Jeg venter alltid til det går over. Og jeg prøver å si til meg selv at det kommer til å gå over.

Er det noen som kjenner til hvordan man kan komme seg ut av en slik tilstand ganske raskt?

Jeg prøver n¨å å skrive litt om det, kanskje jeg det hjelper.

[bibben]

Hei cathlin,

Det er leit å lese at du har det dårlig. Jeg håper denne bølgen du nå er tatt av legger seg raskt, og at du snart får tilbake "deg selv".

Det er ikke lett å komme med noen råd, løsningsstrategier eller vidunderkur (men det spør du jo heller ikke om). Jeg har imidlertid noen tanker og assosiasjoner om hva jeg selv har gjort i lignende situasjoner.

Viktigst for meg har vært å kunne dele tankene mine med noen som jeg kjenner godt og som jeg er trygg på. Aller best synes jeg det er å kunne få sette ord på de skumleste følelsene, dette med at alt virker meningsløst og at en ikke ser for seg noen fremtid. Slike tanker kan naturlignok virke skremmende på omgivelsene, så det er ikke noe jeg deler med kreti og pleti.

Jeg tenker videre at det er flere ulike former for tristhet/depresjoner. Det er jo den som er en konsekvens av at livet er regulert vanskelig, og så er det den mer uforståelige tristheten som kommer litt som lyn fra klar himmel.

Når jeg leser innlegget ditt gir det meg assosiasjoner til lignende tilstander jeg har hatt i mange år, ja så langt tilbake som jeg kan huske. Det har vært kortvarige depresjoner/sterke anfall av tristhet. Jeg tror mye har vært situasjonsbetinget, men jeg har også sittet igjen som et stort spørsmålstegn mange ganger.

Disse plutselige endringene/svingningene av sinnstilstanden roet seg grundig ned etter at jeg begynte med Lamictal. Ja endringen har vært så fundamental at jeg virkelig klorer meg fast til det medikamentet.

I tillegg til dette jeg har nevnt, så gjelder jo standardrådene som vi så ofte ser på dol, nemlig dette med frisk luft, kosthold, søvn osv. (terrengsykling, halv-maraton, cottage chesse og lufting av skrittellere...froskens gode tips...).

Når jeg leser det jeg selv har skrevet her så ser det liksom så enkelt ut, ja nesten provoserende enkelt. Jeg vet at dette er så langt fra virkeligheten. Derfor avslutter jeg bare med noen gode tanker herfra med beste ønsker om bedring for deg )

Hilsen

[cathlin]

Hei cathlin,

Det er leit å lese at du har det dårlig. Jeg håper denne bølgen du nå er tatt av legger seg raskt, og at du snart får tilbake "deg selv".

Det er ikke lett å komme med noen råd, løsningsstrategier eller vidunderkur (men det spør du jo heller ikke om). Jeg har imidlertid noen tanker og assosiasjoner om hva jeg selv har gjort i lignende situasjoner.

Viktigst for meg har vært å kunne dele tankene mine med noen som jeg kjenner godt og som jeg er trygg på. Aller best synes jeg det er å kunne få sette ord på de skumleste følelsene, dette med at alt virker meningsløst og at en ikke ser for seg noen fremtid. Slike tanker kan naturlignok virke skremmende på omgivelsene, så det er ikke noe jeg deler med kreti og pleti.

Jeg tenker videre at det er flere ulike former for tristhet/depresjoner. Det er jo den som er en konsekvens av at livet er regulert vanskelig, og så er det den mer uforståelige tristheten som kommer litt som lyn fra klar himmel.

Når jeg leser innlegget ditt gir det meg assosiasjoner til lignende tilstander jeg har hatt i mange år, ja så langt tilbake som jeg kan huske. Det har vært kortvarige depresjoner/sterke anfall av tristhet. Jeg tror mye har vært situasjonsbetinget, men jeg har også sittet igjen som et stort spørsmålstegn mange ganger.

Disse plutselige endringene/svingningene av sinnstilstanden roet seg grundig ned etter at jeg begynte med Lamictal. Ja endringen har vært så fundamental at jeg virkelig klorer meg fast til det medikamentet.

I tillegg til dette jeg har nevnt, så gjelder jo standardrådene som vi så ofte ser på dol, nemlig dette med frisk luft, kosthold, søvn osv. (terrengsykling, halv-maraton, cottage chesse og lufting av skrittellere...froskens gode tips...).

Når jeg leser det jeg selv har skrevet her så ser det liksom så enkelt ut, ja nesten provoserende enkelt. Jeg vet at dette er så langt fra virkeligheten. Derfor avslutter jeg bare med noen gode tanker herfra med beste ønsker om bedring for deg )

Hilsen

Takk skal du ha!