Leie dager....

[Missimo]

Hvorfor er noen dager så fæle og dumme å komme gjennom? Dager hvor alt går galt, og der ikke finnes noen trøst.. terapeuten sier hun hele tida ser fremgang, men det gjør ikke jeg. Ser bare håpløshet..Hva gjør man med dager som er vonde som et langt år, eller som ei sår blemme på munnen? Sukk..er så lei, sliten og trøtt..hva gjør dere for å få det bedre sånne dager?

[Gjest sahoda]

Noen ganger lar jeg håpløshet være håpløshet. Gråter litt og finner trøst i et pledd og en kopp te, andre ganger tar jeg på treningstøy og trener så jeg blir svett og sliten. Tar meg en lang deilig varm dusj og pakker meg inn i favorittpysjen. Tenner lys og ser noe oppmuntrende på tv eller leser et intetsigende ukeblad.

[Gjest xbellax]

Jeg tror du må akseptere at slike dager vil alltid være der (skjønt mengden er selvsagt noe annet). Selv psykisk friske har dager som er grusomme, det glemmer man ofte når man er syk fordi man tror at friske mennesker surfer avsted i en slags lykke-tilværelse og det er såvisst ikke sant. Senk kravene en anelse, tillat deg selv å være ekstra god mot deg selv på slike dager. Jeg vet at når man har det såpass vondt som det du har så er fysisk aktivitet det siste man orker, ironisk nok er det en av de få tingene som faktisk kan hjelpe mot den veldige angst/uroen man ofte har når man er syk. Kanskje orker du ikke besøk, men hva med en prat over msn med noen venner?Jo mer du klarer å distrahere deg selv, desto bedre er det. Ikke forlang så mye av deg selv på de dagene, riktignok må man gjøre noe selv for å bli bedre men iblant... iblant gjør det så inneihelvetes vondt at man kan ikke annet enn å vente til det går over. Dersom du har noen du kan finne på ting med, er det også noe som kan hjelpe.

[Missimo]

Jeg tror du må akseptere at slike dager vil alltid være der (skjønt mengden er selvsagt noe annet). Selv psykisk friske har dager som er grusomme, det glemmer man ofte når man er syk fordi man tror at friske mennesker surfer avsted i en slags lykke-tilværelse og det er såvisst ikke sant. Senk kravene en anelse, tillat deg selv å være ekstra god mot deg selv på slike dager. Jeg vet at når man har det såpass vondt som det du har så er fysisk aktivitet det siste man orker, ironisk nok er det en av de få tingene som faktisk kan hjelpe mot den veldige angst/uroen man ofte har når man er syk. Kanskje orker du ikke besøk, men hva med en prat over msn med noen venner?Jo mer du klarer å distrahere deg selv, desto bedre er det. Ikke forlang så mye av deg selv på de dagene, riktignok må man gjøre noe selv for å bli bedre men iblant... iblant gjør det så inneihelvetes vondt at man kan ikke annet enn å vente til det går over. Dersom du har noen du kan finne på ting med, er det også noe som kan hjelpe.

Hei bella, takk for gode råd. Ja det er lett å glemme at også friske har dårlige dager, en tror de alltid har det bra. Men sånn er det sjølvsagt ikke.. prøver egentlig å finne på noe de dagene det "bare" er litt vondt, men de dagene det er helt forferdelig må jeg bare ta det med ro..pleier å gå litt turer, men merker jeg trenger ofte påminning om at det hjelper når jeg står i det......når det gjelder venner så får jeg det slik at jeg ikke kan være sammen med folk når det er som verst jeg..men noenganger hjelper også det, når ikke ståa er såå ille..

[Missimo]

Noen ganger lar jeg håpløshet være håpløshet. Gråter litt og finner trøst i et pledd og en kopp te, andre ganger tar jeg på treningstøy og trener så jeg blir svett og sliten. Tar meg en lang deilig varm dusj og pakker meg inn i favorittpysjen. Tenner lys og ser noe oppmuntrende på tv eller leser et intetsigende ukeblad.

Jeg tror du har mye rett i det du skriver..og det å gråte ut hjelper mye. Det var litt derfor jeg slutta med medisiner, for jeg klarte aldri å gråte. Og så forsvant de gode følelsene også. Men nå klarer jeg å gråte ut og så blir jeg på en måte ferdi med det..medisiner gjorde bare alt frosset fast, om du skjønner..Ja jeg må bli flinkere til å trene, det pleier å hjelpe..takk for gode ord.