Om å sladre på utroskap

[Gjest Valnøtt]

Nei, det hun sier, som jeg reagerer så kraftig på, er at det var det riktige å gjøre med hensyn på samboeren. Det er her jeg mener at rtgx og Valnøtt er på tynn is.

At den telefonen var riktig av hensyn til rtgx, er jeg ikke i tvil om.

Jeg tar ikke stilling til om det var riktig for samboeren å få beskjed eller ikke. Jeg kjenner henne jo ikke, så det kan jeg ikke vite noe om.

Jeg mener bare at rtgx sitt behov for å undersøke nærmere slik hun satt og tvilte var viktig nok til at det å ta en slik samtale - spes når samboeren skulle forestille å være informert - i høyeste grad kan forsvares.

Altså ikke ut fra at dette var supert for samboeren også - men fordi det var nødvendig for rtgx.

Også mener jeg at ansvaret for at samboeren da får det vondt er fyren sitt 99,9% og ikke rtgx sitt.

[mrxx]

Er enig med deg i at det var mer enn grunn god nok til å gå. Men du vet - det er ikke alltid så lett når følelsene er sterkt engasjert og sier deg én ting også viser det seg at virkeligheten var helt annerledes.

Jeg tror det spesielt er vanskelig for kvinner å følge egen fornuft i slike situasjoner. Vi er ofte oppdratt til å alltid tro det beste om folk - og det finnes det en del folk som vet å benytte seg av.

Også er det noe med hvordan grenser flyttes også. De flyttes jo ikke hundre meter av gangen, men en og en millimeter over litt tid. Og plutselig får man øye på en person i speilet en morgen som ikke lenger er den man vil stå inne for å være.

Etter ekteskapet mitt - og avslutningen av det - vet jeg jo litt om hvordan man endrer virkelighetsoppfatning. Og om verdien av å lande igjen.

Jeg har ikke noe problemer å se at ting utvikler seg sakte og sikkert og plutselig står man der med dritt til oppunder armene. Men jeg tror likevel at dette er litt mer typisk damer enn menn. Dere har en tendens til å tro at alt kommer til å ordne seg, særlig hvis dere selv får kloa i tullingen.

Dere må lære dere til å være mye mer kritisk og ikke minst realistiske.

Nå er jeg veldig realistisk, så kanskje dette er klarere for meg enn for mange andre.

[Gjest Valnøtt]

Jeg har ikke noe problemer å se at ting utvikler seg sakte og sikkert og plutselig står man der med dritt til oppunder armene. Men jeg tror likevel at dette er litt mer typisk damer enn menn. Dere har en tendens til å tro at alt kommer til å ordne seg, særlig hvis dere selv får kloa i tullingen.

Dere må lære dere til å være mye mer kritisk og ikke minst realistiske.

Nå er jeg veldig realistisk, så kanskje dette er klarere for meg enn for mange andre.

Du har helt rett i at det er troen på at det skal bli så fint - etterhvert .- som ofte er i veien for at vi ser en mann med riktige briller på. Det vet jeg _alt_ om... Men da kan en slik oppvåkning som rtgx fikk denne gangen gjøre en hel del nytte med den emosjonelle optikken.

[mrxx]

Hadde det vært meg, ville jeg i utgangspunktet fått ektemannen til å si det selv. Noen er typen til det, andre ikke så her kommer en tolkning av om jeg hadde trodd vedkommende var feig eller typen til å krype til korset.

Så ville jeg, også etter forholdene, prøvd å få noen som stod vedkommende nær til å gjøre det. Heller ikke alltid mulig, men noen ganger er det mange veier som krysses, og en trenger ikke utlevere alt om en snakker med noen som står nær, og hvisker dem i øret at venninna har noe usnakket med sin mann.

Hvis jeg skulle ringe ville jeg sagt minst mulig for ikke gnidd inn ting. Ord setter seg fast og dette kan være svært traumatisk. Jeg ville presentert meg, sagt at hun burde snakke med mannen sin og spørre om han hadde noe å stå frem med. Jeg ville sgat at jeg ringte fordi hvis jeg var i hennes situasjon ville jeg hatt en slik smatale med min mann. Jeg ville sagt at min kontakt med mannen var tuftet på at jeg ikke visste han var gift. Jeg ville til slutt sagt at om hun følte det var nødvendig, kunne hun ringe for en videre samtale. Så var det opp til vedkommende å vurdere i hvilken grad hun følte at mannen hadde lagt alle kortene på bordet. For å være oppklarende, jeg ville ikke kommet med detaljer om hvor langt dette hadde gått, i tilfelle hun er blant dem som ikke vil vite. Men sagt nok til at hun forstod at jeg ville hatt en "oppvasksamtale", om det var meg som var i hennes sko.

Og jeg ville ikke gjort det før jeg hadde tenkt meg grundig om. Man gjør ikke dette når man selv er følelsesmessig på det mest ustabile.

Jeg fatter ikke hvorfor du skulle ringe i det hele tatt, når du allerede visste at han hadde løyet og bedratt deg? Hva ville du oppnådd med det? Dette er jo ikke noe å samle på, så det hadde vært så enkelt at du burde avslutte hele greia.

[mrxx]

Du har helt rett i at det er troen på at det skal bli så fint - etterhvert .- som ofte er i veien for at vi ser en mann med riktige briller på. Det vet jeg _alt_ om... Men da kan en slik oppvåkning som rtgx fikk denne gangen gjøre en hel del nytte med den emosjonelle optikken.

Jeg håper i alle fall at hun neste gang har vett til å stoppe når lampene blinker rødt og ikke drive det videre.

[Gjest Valnøtt]

Jeg håper i alle fall at hun neste gang har vett til å stoppe når lampene blinker rødt og ikke drive det videre.

Jeg lærte da til slutt ihvertfall :-)

[Glimtipper]

Jeg har jo sagt en del om dette og min mening. Men om jeg var i samme situasjon, så hadde jeg ikke ringt. For det første har jeg litt telefonskrekk For det andre blander jeg meg stort sett ikke inn i andre menneskers liv. Jeg hadde følt mye sympati med samboeren/kona, men jeg hadde ikke fått noe ut av å ringe.

Nå hadde jeg aldri hatt behov for noe avsluttende heller, da. Om han hadde løyet om å være gift/samboende/ha kjæreste, så hadde det vært et hard spark i baken og rett ut. Kanskje jeg aldri elsker noen dypt nok, men jeg har standarer jeg ikke viker fra. Det er tross alt jeg som har ansvar for mitt eget liv og skal jeg investere tid, penger og framtid med noen, så må jeg kunne stole på de.

[Gjest ville jeg gjort]

Jeg fatter ikke hvorfor du skulle ringe i det hele tatt, når du allerede visste at han hadde løyet og bedratt deg? Hva ville du oppnådd med det? Dette er jo ikke noe å samle på, så det hadde vært så enkelt at du burde avslutte hele greia.

Jeg har selv opplevd utroskap over lang tid, og det ødela meg nesten. Jeg ville definitivt visst det, og tror ikke noe på at det en ikke vet noe om har en ikke vondt av. For jeg tror mange blir spsit opp levende av det og vet på et vis at noe er galt. Det er noe av det mest krenkende jeg har opplevd. Også det faktum at mange visste det før meg har vært vanskelig å leve med. Og man kan lide både psykisk og fysisk under dette. Jeg tror derfor det er det retteste å gjøre. Jeg tror at de aller fleste faktisk ville visst, derfor tenker jeg slik. Jeg tror det bare er en bitteliten del som ikke vil vite.

[sant å si]

Jeg tar ikke stilling til om det var riktig for samboeren å få beskjed eller ikke. Jeg kjenner henne jo ikke, så det kan jeg ikke vite noe om.

Jeg mener bare at rtgx sitt behov for å undersøke nærmere slik hun satt og tvilte var viktig nok til at det å ta en slik samtale - spes når samboeren skulle forestille å være informert - i høyeste grad kan forsvares.

Altså ikke ut fra at dette var supert for samboeren også - men fordi det var nødvendig for rtgx.

Også mener jeg at ansvaret for at samboeren da får det vondt er fyren sitt 99,9% og ikke rtgx sitt.

Og jeg mener at det er pussig å mene at det er greit å bidra til at noen får det vondt, så lenge man ikke sitter med hovedansvaret.

[Gjest Ulvinnen]

''Jeg mener at rtgx faktisk var i full rett til å ta denne samtalen. Hun var ikke noen som var villig til å være elskerinne som godtok å plukke opp restene etter denne mannen.''

Det stemmer nok at det var det riktige for rtgx å ta telefonen, siden hun så seg så blind på at exen måtte være en god mann, at hun ikke var villig til å åpne øynene, selv om svært mange her inne fortalte henne at denne mannen var en drittsekk.

Men derifra til å ha RETT til å være den som skulle påføre samboeren smerte og SANNHETEN er et langt skritt.

Ingen her inne vet hvilken livssituasjon samboeren var i akkurat nå. Om hun er robost nok til å ta en sånn smekk, hvilket støtteapparat hun har rundt seg, osv.

Rtgx var ikke villig til å være en elskerinne. Eller plukke opp restene til denne mannen, sier du. Men det kunne hun inderlig godt la være, uten å sette seg selv som dommer over hva samboeren skulle få vite, når og ikke minst av hvem.

Jeg tror Lillemus var inne på noe vesentlig her, hevnmotivet.

[Gjest Bik Bok]

Joda, følelsene hennes er viktige de også, men ikke så viktige at det kan forsvares at hun ydmyker samboeren hans på det sterkeste.

Å finne ut at man er ført bak lyset på denne måten, er fryktelig vondt og ydmykende i utgangspunktet.

Å finne det ut ved at elskerinnen tar på seg å være den reddende engel som informerer, gjør det IKKE enklere. Verre kan det faktisk nesten ikke bli!

At rtgx har det vondt, er fullt ut forståelig. At det føltes enda verre da jobbreisen viste seg å være en kjærlighetsferie med samboeren, er åpenbart.

Å lette sin egen smerte ved å påføre en uskyldig tredjepart et slikt sjokk, er IKKE greit. uansett om det er for å hevne seg, gjøre egen smerte mindre, eller være ansvarsfull og opplyse damen om hvilken dritt hun kaster bort livet sitt på.

Helt enig med deg! Bra svar. Voksne folk ringer ikke om dette, for det er den eneste måten de kan legge alt bak seg på. Det lukter kun hevn spør du meg.

[kosen]

Enkelte ganger tror jeg at vi kvinner tenker for mye!. En må da for f.... kunne se virkeligheten rett i øynene, uten å måtte dra alt og alle inn i elendigheten. Jeg skjønner ikke at voksne mennesker som rtgx, måtte ringe for først da å kunne klare å gå videre i livet. Jeg hadde blitt forbanna om en dame som var utro med min mann, skulle ha ringt til meg for å " lette " seg, fordi hennes liv ikke kunne gå videre før jeg fikk vite osv.

Det hadde vært mye greiere om en kjennte godt hadde fortalt meg det. Jeg kaller det hevn og sjalusi, og det har det aldri kommet noe godt ut av.

[mrxx]

Enkelte ganger tror jeg at vi kvinner tenker for mye!. En må da for f.... kunne se virkeligheten rett i øynene, uten å måtte dra alt og alle inn i elendigheten. Jeg skjønner ikke at voksne mennesker som rtgx, måtte ringe for først da å kunne klare å gå videre i livet. Jeg hadde blitt forbanna om en dame som var utro med min mann, skulle ha ringt til meg for å " lette " seg, fordi hennes liv ikke kunne gå videre før jeg fikk vite osv.

Det hadde vært mye greiere om en kjennte godt hadde fortalt meg det. Jeg kaller det hevn og sjalusi, og det har det aldri kommet noe godt ut av.

''Enkelte ganger tror jeg at vi kvinner tenker for mye!. En må da for f.... kunne se virkeligheten rett i øynene, uten å måtte dra alt og alle inn i elendigheten''

Endelig:-)

[Gjest Valnøtt]

Enkelte ganger tror jeg at vi kvinner tenker for mye!. En må da for f.... kunne se virkeligheten rett i øynene, uten å måtte dra alt og alle inn i elendigheten. Jeg skjønner ikke at voksne mennesker som rtgx, måtte ringe for først da å kunne klare å gå videre i livet. Jeg hadde blitt forbanna om en dame som var utro med min mann, skulle ha ringt til meg for å " lette " seg, fordi hennes liv ikke kunne gå videre før jeg fikk vite osv.

Det hadde vært mye greiere om en kjennte godt hadde fortalt meg det. Jeg kaller det hevn og sjalusi, og det har det aldri kommet noe godt ut av.

Det var ikke det at livet hennes ikke gikk videre før samboeren fikk vite. Det var hun selv som trengte å få vite at fyren ikke var i noe ulykkelig samboerskap som han skulle ut av med det første.

Altså var det hans bedrag av henne som kanskje gjorde utslaget. (Tror jeg da - jeg vet jo strengt tatt ikke siden det ikke er meg.)

[Gjest rtgx]

Joda, følelsene hennes er viktige de også, men ikke så viktige at det kan forsvares at hun ydmyker samboeren hans på det sterkeste.

Å finne ut at man er ført bak lyset på denne måten, er fryktelig vondt og ydmykende i utgangspunktet.

Å finne det ut ved at elskerinnen tar på seg å være den reddende engel som informerer, gjør det IKKE enklere. Verre kan det faktisk nesten ikke bli!

At rtgx har det vondt, er fullt ut forståelig. At det føltes enda verre da jobbreisen viste seg å være en kjærlighetsferie med samboeren, er åpenbart.

Å lette sin egen smerte ved å påføre en uskyldig tredjepart et slikt sjokk, er IKKE greit. uansett om det er for å hevne seg, gjøre egen smerte mindre, eller være ansvarsfull og opplyse damen om hvilken dritt hun kaster bort livet sitt på.

Det er da den utro parten som ydmyker samboeren, ikke den som forteller det.

Det har også mye med hvordan man ordlegger seg i en slik samtale. Jeg var konkret men ydmyk, og kortfattet. Ga henne også nr mitt og tilbud om å ringe dersom hun ville prate mer.

Det at man eventuelt føler seg ydmyket i en slik situasjon tror jeg på lang sikt er en stor bagatell sammenlignet med det å kanskje kaste bort 14 år til på en utro partner og SÅ finne det ut. Så verre kan det nok bli, tror jeg.

Og det blir absolutt ikke lettere for meg av å "påføre tredjeparten et slikt sjokk". Det letteste hadde vel vært å stikke hodet i sanden.

[Gjest rtgx]

Det var ikke det at livet hennes ikke gikk videre før samboeren fikk vite. Det var hun selv som trengte å få vite at fyren ikke var i noe ulykkelig samboerskap som han skulle ut av med det første.

Altså var det hans bedrag av henne som kanskje gjorde utslaget. (Tror jeg da - jeg vet jo strengt tatt ikke siden det ikke er meg.)

Helt riktig :-)

Du er bedre på å forklare hvordan jeg har det enn jeg selv er, du.

[Gjest Valnøtt]

Helt riktig :-)

Du er bedre på å forklare hvordan jeg har det enn jeg selv er, du.

Hehe.... Såklabert. Er litt allmektig jeg - det er jo fredda'n veitu ;-)

[Gjest rtgx]

Som jeg har sagt mange ganger nå. Jeg forstår at dette er svært vondt for deg, men å tro at han ville bli en bra mann når han lyver så det holder, lenge før dere er skikkelig sammen er ei gåte for meg.

Det er ikke rart at mange havner opp med drittsekker, så lenge dere ikke stopper opp og tenker litt når ting ikke er som de bør være.

Var det ikke det jeg gjorde, da? Stoppet opp og tenkte, altså..

[morsan]

Hun mangler noe for å bli mann, men det får hun helt sikker i kveld:-)

:-)

[Gjest rtgx]

Jeg synes du bør skille mellom hvordan han har behandlet deg og hvordan han har behandlet samboeren. Og være mest opptatt av det første. Han forledet deg til å tro at du var den eneste, han lot deg bli forelsket i ham og løy deg opp i ansiktet.

Jeg synes dette er det verste sett fra ditt ståsted.

Jeg ville ikke ha avskåret ham for all framtid om det bare var det at han var opptatt, forutsatt at han var ærlig om det. Med andre ord ville jeg IKKE ha sagt at "jeg vil ikke ha en mann som har vært utro".

"Han forledet deg til å tro at du var den eneste, han lot deg bli forelsket i ham og løy deg opp i ansiktet."

Ja, det var jo faktisk det han gjorde. *Banke inn i hodet*