På dps

[Gjest Merkelig mener vi]

Det meste man kan være innlagt på dps er tre måneder,men jeg vet om en person som har vært innlagt i over to år.

Det jeg vet er at personen er selvskader og blir passet veldig godt på,mye av oppmerksomheten til personale går til denne.

Det vil si at de får ikke like god tid til andre,er ikke dette litt uprofft?

Og burde ikke personen vært en annen plass?

[Gjest Merkelig mener vi]

Innlagt i to år.

Kan tenke meg at vedkommende har det festlig, som gidder noe slikt.

Personen er veldig oppmerksomhets søkene,det er flere som har reagert på det.

[frosken]

Av og til finner man det nødvendig å lage særopplegg for en pasient. Hvorvidt den valgte løsningen er den mest konstruktive eller ikke, kan det sikkert være delte meninger om.

Men samme hvor man har en person med denne problematikken langtidsinnlagt, så vil det påvirke også medpasientene. Det er kanskje bedre at hun er langtidsinnlagt på dps enn på langtidsavdeling, dersom man tenker på at miljøet på dps ofte vil være preget av friskere pasienter enn på en langtidsavdeling. Motsatt kan man diskutere hvorvidt dps har nok kompetanse til å håndtere situasjonen konstruktivt; hvorvidt det er tilfelle her er jo umulig å si.

Poenget mitt er egentlig at mange pasienter vil finne det vanskelig å være innlagt sammen med en medpasient som tydeligvis fanger de ansattes oppmerksomhet ganske mye. Også kan jeg jo gjenta det jeg alltid sier om slike ting; snakk om det :-)

[Gjest Merkelig mener vi]

Tror du det er derfor vedkommende har giddet å være der så lenge? Fordi sykehusmiljøet gir vedkommende den "rette type" oppmerksomhet?

Får vel tilfredstillt sine behov for oppmerksomhet ja,personen har også spiseforstyrrelse.

[Gjest Merkelig mener vi]

Av og til finner man det nødvendig å lage særopplegg for en pasient. Hvorvidt den valgte løsningen er den mest konstruktive eller ikke, kan det sikkert være delte meninger om.

Men samme hvor man har en person med denne problematikken langtidsinnlagt, så vil det påvirke også medpasientene. Det er kanskje bedre at hun er langtidsinnlagt på dps enn på langtidsavdeling, dersom man tenker på at miljøet på dps ofte vil være preget av friskere pasienter enn på en langtidsavdeling. Motsatt kan man diskutere hvorvidt dps har nok kompetanse til å håndtere situasjonen konstruktivt; hvorvidt det er tilfelle her er jo umulig å si.

Poenget mitt er egentlig at mange pasienter vil finne det vanskelig å være innlagt sammen med en medpasient som tydeligvis fanger de ansattes oppmerksomhet ganske mye. Også kan jeg jo gjenta det jeg alltid sier om slike ting; snakk om det :-)

Dps har ikke den rette kompetansen og når det går ut over medpasienter sier det seg selv...

[frosken]

Dps har ikke den rette kompetansen og når det går ut over medpasienter sier det seg selv...

Slike situasjoner vil alltid gå ut over medpasienter i den forstand at de påvirkes av det. Det vekker også ofte sterke reaksjoner hos de ansatte.

[Gjest Merkelig mener vi]

Slike situasjoner vil alltid gå ut over medpasienter i den forstand at de påvirkes av det. Det vekker også ofte sterke reaksjoner hos de ansatte.

De satt utenfor døren til personen og holdt vakt og flere ganger om dagen banket de på do døren får å høre om hun hadde det bra.

Jeg delte toalett og dusj med denne personen og noen ganger låste de seg inn når jeg var der,de trodde det var hun.

Og det at de stadig satt utenfor døren var også plagsomt,og rett som det var låg det liggende blod på gulvet fordi hun hadde kuttet seg opp på badet.

Mener hun hører hjemme på en annen plass.

[Gjest Merkelig mener vi]

Kan godt være helt feil å ha vedkommende der. Men det er jo vanskelig å si...

Jeg har vært innlagt noen ganger, (DPS) og har hørt om folk som har vært der i over et år og slikt. Dette har imidlertid heller vært av den motsatte typen. De som ikke er sosialt oppsøkende. Hu ene hadde schizofreni.

Alle på avdelingen skjønte at hun hadde behov for å være der.

Men dps er ingen langtidspost så de burde heller skaffe sånne personer et annet tilbud.

Det går utover de andre og det skal det ikke.

[frosken]

De satt utenfor døren til personen og holdt vakt og flere ganger om dagen banket de på do døren får å høre om hun hadde det bra.

Jeg delte toalett og dusj med denne personen og noen ganger låste de seg inn når jeg var der,de trodde det var hun.

Og det at de stadig satt utenfor døren var også plagsomt,og rett som det var låg det liggende blod på gulvet fordi hun hadde kuttet seg opp på badet.

Mener hun hører hjemme på en annen plass.

Hvor tenker du hun skulle ha vært?

[Gjest Merkelig mener vi]

Jeg syns ikke det gikk ut over de andre, på noen måte, at denne personen var der. Eneste måtte være at vedkommende som sagt var innlagt over et år, og på den måten hindret at andre kunne ta den plassen.

Det var i ditt tilfelle.

Denne personen sluker all oppmerksomhet fra personale slik at andre blitt satt i annen rekke,og det blir helt feil.

Hun dominerte hele posten.

[Gjest Merkelig mener vi]

Hvor tenker du hun skulle ha vært?

På en langtidspost der de hadde mer kometanse og ressurser,når en person har vært på en plass i over to år er det vel på tide å innse at hun trenger noe annet?

[Gjest Merkelig mener vi]

Jepp, men dermed så er det ikke det at hun var innlagt i to år som er saken? Det er hennes oppførsel og type lidelse?

Hun trenger noe annet pga sine lidelser,en plass med kompetanse på spiseforstyrrelser og selvskading.

De må fortså at deres opplegg ikke funker nå.

[frosken]

På en langtidspost der de hadde mer kometanse og ressurser,når en person har vært på en plass i over to år er det vel på tide å innse at hun trenger noe annet?

Jeg er ikke nødvendigvis enig med deg. Men synes du synliggjør nettopp dette at det kan være vanskelig for medpasienter å forholde seg til at noen over lang tid gis en så stor grad av "oppmerksomhet"/påpassing i forhold til ulike former for selvdestruktiv atferd.

Hvorvidt hun burde vært et annet sted, avhenger av om hun er i en prosess hvor det ser ut til at hun vil oppnå tilstrekkelig bedring. Det er ikke gitt at langtidsavdelingene kan tilby noe bedre, og mange av deres pasienter er enda mer sårbare i forhold til å bli forstyrret av den uro selvdestruktiv atferd ofte innebærer i avdelingen.

[frosken]

Hun trenger noe annet pga sine lidelser,en plass med kompetanse på spiseforstyrrelser og selvskading.

De må fortså at deres opplegg ikke funker nå.

Hva vet du egentlig om deres opplegg virker eller ikke?

Det du vel vet mye om, er at du ble provosert over forskjellsbehandlingen og den grad av oppmerksomhet som ble gitt henne fra personalets side.

[Gjest alt-i-ett]

På en langtidspost der de hadde mer kometanse og ressurser,når en person har vært på en plass i over to år er det vel på tide å innse at hun trenger noe annet?

På en langtidspost ville situasjonen vært den samme. Forskjellen ville vært at medpasientene ville vært sykere, samtidig som de måtte forholdt seg til henne over lengre tid.

[Gjest Konkurranse blant psyke]

Du får trøste deg med at det må være et jævla trist liv å ha, når hun er så opptatt av å få så mye fra de ansatte.

Noen bare er sånn. Av og til har det vært vondt, å være en som trenger mye men ikke kan få det fordi jeg ikke har de "evnene" til å vekke slike reaksjoner. Men på sikt, så vinner de ikke noe på det.

[serenity777]

Merkelig mener dere? jaja, er dere en gjeng som har meningen sammen da? Kan det være at dere har bestemt dere for å bli irritert? Er det å gruppe seg sammen ett tegn på styrke? Tror dere ikke folk som har jobbet i psykiatrien vet hvilket sted som er best? Merkelig at dere henger dere opp i en annens behandling synes nå jeg.

[Gjest Merkelig mener vi]

Merkelig mener dere? jaja, er dere en gjeng som har meningen sammen da? Kan det være at dere har bestemt dere for å bli irritert? Er det å gruppe seg sammen ett tegn på styrke? Tror dere ikke folk som har jobbet i psykiatrien vet hvilket sted som er best? Merkelig at dere henger dere opp i en annens behandling synes nå jeg.

Vi er mange ja som reagerer på dette,har snakket med ulike folk som har vært innlagt til ulike tider og alle reagerte på at hun var der fremdeles.

[Gjest Merkelig mener vi]

Du får trøste deg med at det må være et jævla trist liv å ha, når hun er så opptatt av å få så mye fra de ansatte.

Noen bare er sånn. Av og til har det vært vondt, å være en som trenger mye men ikke kan få det fordi jeg ikke har de "evnene" til å vekke slike reaksjoner. Men på sikt, så vinner de ikke noe på det.

Den som roper høyest får mest,det er denne personen et bevis på.

[Gjest Merkelig mener vi]

På en langtidspost ville situasjonen vært den samme. Forskjellen ville vært at medpasientene ville vært sykere, samtidig som de måtte forholdt seg til henne over lengre tid.

Alle ser lett at de ikke har kompetansen som trengs på dps,så for alles del hadde det vært bedre om hun hadde fått et bedre tilbud.