"mobbing" på avdelingen

[Gjest anonym for anledningen]

En som er innlagt sammen med meg kommer stadig med kommentarer som at jeg er feit, lat, at jeg må trene mer, spise mindre etc. Det meste går på vekt, men også andre ting blir kommentert. Jeg er ikke den eneste som er blitt utsatt for det, andre (overvektige) har også fått sånne kommentarer. Det skjer hver dag, flere ganger om dagen, hver gang den personen ser meg. Det er blitt så ille at jeg nå vurderer å skrive meg ut, selv om jeg er blitt sterkt frarådet det.

Jeg har tatt det opp med personalet, og de har tatt det opp med pasienten, uten at det har noen særlig effekt. "Mobbingen" er bare blitt mer skjult. Kommentarene kommer når ingen av personalet er til stede. Personen demonstrerer tydelig at h*n ikke orker å være i nærheten av meg. Setter jeg meg i nærheten, stønner h*n og flytter seg unna med en gang.

Beskjeden jeg får av personalet er at det er en del av psykdommen (til den andre pasienten), at jeg må overhøre det. Det er jo lett å si, men jeg klarer det ikke. Hvordan skal jeg klare det? Hva skal jeg gjøre? Bør jeg skrive meg ut?

[Gjest Valnøtt]

Si rolig fra til vedkommende at enten kutter denne ut sin oppførsel eller så må vedkommende belage seg på at du vil svare.

[willemo1365380562]

Vi hadde en slik pasient på avdelingen engang. Vi klagde til personalet og han ble henvist til rommet sitt når han ikke kunne styre seg. Dette fungerte over all forventning. Etter tre- fire ganger besinnet han seg stort sett.

Du burde absolutt ikke skrive deg ut. Det er personalets ansvar å få vedkommende under kontroll.

[frosken]

Hvordan i huleste har dette med sykdom å gjøre?

Det kan så avgjort ha med psykdom å gjøre. Enkelte har svært lav impulskontroll i forhold til å si det de tenker, ett eksempel kan være en person i en manisk fase.

[frosken]

Ikke skriv deg ut som følge av denne medpasienten. Hold deg unna vedkommende når det er mulig, og følg willemo sitt råd.

Det går an å prøve å se på det som en trening til å ikke bry seg om andres kjipe kommentarer. Det å klare å overse ting som er egnet til å såre, kan være en god ferdighet å ha.

[Gjest anonym for anledningen]

Ikke skriv deg ut som følge av denne medpasienten. Hold deg unna vedkommende når det er mulig, og følg willemo sitt råd.

Det går an å prøve å se på det som en trening til å ikke bry seg om andres kjipe kommentarer. Det å klare å overse ting som er egnet til å såre, kan være en god ferdighet å ha.

Hadde det enda vært så enkelt som å overse eller si fra til personalet. Det har jeg prøvd. Nå skjer det bare i skjul for personalet.

Og hva vil det si å overse? Jeg kommenterer ikke, reagerer ikke synlig på noe vis, men jeg klarer ikke la være å bli såret. Hvordan skal jeg klare det? Jeg er heller ikke frisk nok til å "trene" på å overse sårende kommentarer, de bryter meg ned og gjør meg mer deprimert og gir meg mer selvmordstanker.

[Gjest anonym for anledningen]

Vi hadde en slik pasient på avdelingen engang. Vi klagde til personalet og han ble henvist til rommet sitt når han ikke kunne styre seg. Dette fungerte over all forventning. Etter tre- fire ganger besinnet han seg stort sett.

Du burde absolutt ikke skrive deg ut. Det er personalets ansvar å få vedkommende under kontroll.

Personalets ansvar. Hvordan får jeg dem til å ta det ansvaret? Jeg, og andre, har tatt det opp med dem. De har tatt det opp med pasienten. Resultatet er at ingenting skjer når personalet er til stede. Det skjer også veldig stille, ikke på noen "bråkete" måte, da hadde det vært lettere å avskrive dem som psykdom. (Har opplevd det også.)

[Gjest anonym for anledningen]

Si rolig fra til vedkommende at enten kutter denne ut sin oppførsel eller så må vedkommende belage seg på at du vil svare.

Si rolig fra til vedkommende - det hadde jo vært fint om jeg klarte å gjøre det. Men det klarer jeg ikke, har faktisk prøvd, noe som bare gjorde situasjonen verre. Nå er jeg redd for å prøve igjen.

[Gjest anonym for anledningen]

Hvis personalet mener dette er en del av sykdommen til vedkommende burde du skrive deg ut og finne en annen avdeling. Det er fritt sykehusvalg. Personalet er åpenbart ikke kompetente.

Det kan godt hende det er en del av psykdommen. Men det er jo også en del av min psykdom at jeg er veldig sårbar overfor for sånne ting. Skulle ønske de tok det litt mer alvorlig, ikke bare ba meg overse det. Det er ikke så lett. Jeg klarer det ikke. Det forsterker problemene og gir meg mer lyst til å ta livet av meg.

Tror ikke det er så lett å finne en annen avdeling, må starte på nytt med nye mennesker. Og så er det sikkert ventetid på å komme inn, fritt sykehusvalg gjelder vel ikke "øyeblikkelig hjelp"?

[Gjest anonym for anledningen]

Vedkommende gjør det ikke fordi h*n er syk. Det kan ikke være manglende impulskontroll om vedkommende klarer å styre seg når personalet ikke er til stede. Vedkommende er en ekkel mobber som burde kastes ut.

Tror heller ikke det er manglende impulskontroll som er problemet. Har ingen problemer med å styre seg når personalet er til stede. Har ingen problemer med å styre impulsene i andre sammenhenger heller. Og h*n er alt for rolig til at jeg tror problemet er mangel på impulskontroll.

[Gjest minnah]

Dette hørtes ekstremt slitsomt ut. Men egentlig blir det komisk når h*n flytter seg fordi du setter deg i nærheten.... Er sikkert ikke lett å le når du befinner deg midt oppi dette, men..

Klarer man å se det latterlige kan man jo utfordre vedkommende også - det er jo HELT opplagt at det er h*n som har et problem her - ved å sette seg enda nærmere neste gang, etc. Da vil du nok i første omgang få reaksjoner som flere vil legge merke til, deretter vil h*n bli sint, og til slutt ikke gidde mer, fordi mobbingen preller av på deg.

Lettere sagt enn gjort, slik det vanligvis er.. men du kan ikke la et annet, ubetydelig menneske ødelegge for deg,

[Gjest imzedimze]

ågud hadde en medpasient kommentert vekta vi ville jeg klikka på hun.

Verbalt.

[Gjest Valnøtt]

Si rolig fra til vedkommende - det hadde jo vært fint om jeg klarte å gjøre det. Men det klarer jeg ikke, har faktisk prøvd, noe som bare gjorde situasjonen verre. Nå er jeg redd for å prøve igjen.

Da høres det vanskelig ut. Er gjerne det eneste som nytter når noen ikke eier respekt i det hele tatt.

Men kan du ikke holde deg unna isteden da? Når denne personen kommer, så går du et annet sted osv? De på avdelingen må jo kunne gi deg en eller annen form for hjelp her også?

[rose23]

Klag igjen. Det er denne pasienten som bør få restriksjoner for oppførselen sin. Men som pleierene sier "Prøv å ikke bry deg om det". Tror han blir lei om du overser han fullstendig.

På en akuttavdeling er det alltid lett for at det oppstår uenigheter og knuffing, da både menneskene og sykdommene er så forskjellige.

[Gjest anonym for anledningen]

Klag igjen. Det er denne pasienten som bør få restriksjoner for oppførselen sin. Men som pleierene sier "Prøv å ikke bry deg om det". Tror han blir lei om du overser han fullstendig.

På en akuttavdeling er det alltid lett for at det oppstår uenigheter og knuffing, da både menneskene og sykdommene er så forskjellige.

''Tror han blir lei om du overser han fullstendig.''

Jeg har faktisk prøvd det. Lenge, det startet i sommer, og jeg har hele tiden oversett det. Ikke sagt noe som helst til personen, bare latt som jeg ikke har hørt noe.

[Gjest anonym for anledningen]

Da høres det vanskelig ut. Er gjerne det eneste som nytter når noen ikke eier respekt i det hele tatt.

Men kan du ikke holde deg unna isteden da? Når denne personen kommer, så går du et annet sted osv? De på avdelingen må jo kunne gi deg en eller annen form for hjelp her også?

Det er ikke nødvendig å gå når personen kommer, vedkommende forsvinner alltid hvis jeg er i nærheten/lar være å sette seg i stua hvis jeg er der etc.

[rose23]

''Tror han blir lei om du overser han fullstendig.''

Jeg har faktisk prøvd det. Lenge, det startet i sommer, og jeg har hele tiden oversett det. Ikke sagt noe som helst til personen, bare latt som jeg ikke har hørt noe.

Hva med å svare med å le, si "Ellers har vi det bra?" o.s.v.

være fullstendig rolig og upåvirket