Hva svarer dere når folk spør hvordan det går?

[Gjest bipolarinnen]

Når man sliter psykisk og mesteparten av tiden går med til diverse terapier og telefoner til NAV, hva svarer man når tilfeldige bekjente lurer på hvordan det går, og hva jeg driver med?

Er dere ærlige? eller finner dere på noe?

[Gjest bipolarinnen]

Jeg studerer jo for tiden, så jeg er heldig å ha dette å fortelle. Men på hvordan det går? Nei da svarer jeg konsekvent "bra". Dette gjør jeg selv i de dårlige periodene.

Men når de spør: hva holder du på med? svarer du "Bra" da også?

[Gjest Valnøtt]

"Det homper og går"

Eller "Alt man ikke dør av styrkes man av"

Begge servert med et smil.

[gif]

Eg svarer som SMIR eigentleg konsekvent "bra". Dvs, med unntak kanskje av folk som er nær meg, men ikkje generelt bekjentskap. Eg tenker at "relativt sett" i forhold til kor gale det kan vera og gå, så går det for det meste bra, så slik sett er det ærleg. Kva min standard er for bra og ikkje er kanskje annleis enn den som spør sin standard, men det endrer ikkje svaret mitt.

Om det er andre klager eg kanskje over noko irrelevant for å uttrykke frustrasjon, men seier ikkje noko negativt og eigentleg pessimistisk... trur ikkje at tilfeldig bekjentskap er interessert i det.

[Gjest Altea]

Når noen spørr hvordan det går sier jeg det går bra,skjedent noen spørr hva jeg gjør på.

[rose23]

Alt etter hvem som spør. Folk som tåler sannheten og er villig til å hjelpe svarer jeg ærlig, andre smiler jeg til og forteller hva som er positivt. Men egentlig sjeldent folk spør. Har mange i familien som er syke og gale, så det er vanligst at folk spør hvordan det går med dem i stedet for meg.

[Helmi]

Jeg svarer ærlig, jeg...sliter psykisk og det sier jeg til alle som spør.