Forholdsangst hos mann - er det reellt?

[Gjest Undrende og kanskje naiv?]

Jeg har møtt en mann som jeg etterhvert har begynt å få følelser for. Han var mer initiativrik enn meg i begynnelsen av forholdet, men trakk seg raskt og plutselig tilbake. Etter å ha pratet litt med han for å finne ut hva som egentlig foregår sier han selv at han er "forholdssky". Forklaringen han gir er at han ble veldig såret for noen år siden og at han etter det har blitt så redd for å såre og bli såret at han trekker seg unna, allerede når han når "datestadiet" med en kvinne. Han forklarer det videre med at alt bare "låser" seg. Jeg har forstått det slik at han også har hatt samtaler med psykolog om dette, og dermed aktivt har forsøkt å gjøre noe med det han selv ser på som et stort problem. Nå kan man selvfølgelig si, som jeg først tenkte, at dette er den vanlige dårlige unnskyldningen en mann kommer med når han har begynt på noe han ikke vil fullføre. Men jeg har faktisk fått følelsen av at dette stemmer, og at problemet er større enn så. Så til mitt spørsmål. Finnes det faktisk en diagnose på dette? Er det en kjent psykisk problemstilling, ut over den vanlige oppfatningen vi kvinner har av at dette bare er en dårlig unnskyldning i form av "det er ikke deg, det er meg"? Saken er at jeg ikke har lyst til å gi han opp dersom dette er noe som kan jobbes med, dessuten treffer jeg han daglig og jeg vil ha lettere for å forholde meg til han dersom jeg vet at dette er et reelt problem for han.

[Valnøtt]

Det modigste jeg har gjort i hele mitt liv - uten sidestykke - var å tørre å få en kjæreste igjen etter at jeg skilte meg.

Så ja - jeg tror at det er fullt mulig å ha en veldig reell skrekk for å binde seg til noen hvis man er brent nok.

Heldigvis er øredøvende forelskelse en sterk motivator til å komme gjennom det.

[Glimtipper]

Jeg har reell forholdsangst.

Jeg vet ikke hvorfor jeg har dette og har ikke brydd meg med å analysere det noe videre. Nå er jeg ett år inn i et forhold som i grunnen fungerer veldig bra, men jeg får fremdeles panikk nå og da. Det er rett og slett ubehagelig å tenke på at jeg gjør meg selv "avhengig" av noen andre, at de kan såre meg og at jeg kan såre de.

Forholdsangst er høyst reell. MEN...

Om man virkelig elsker noen, så tar man faktisk sjansen.

[PieLill]

Det er en forklaring som utmerket godt kan være reell.

Om den er det i dette tilfellet har jeg ingen formening om.

mvh