Frustrert og lei..

[PieLill]

Tusen takk for god støtte samt et godt lyttende øre også i dag. Det er av stor betydning for meg :-)

''For ham høres det ut som mye ros og vennlige påminnelser når tankene sklir avgårde er det riktige. Dessuten en tilpasset arbeidsmengde. Han synker lett ned og må selvfølgelig i en periode løftes opp.''

Det er det ingen tvil om. Dessuten er ikke dette likt han heller - ikke i en slik grad som dette. Han har alltid vært av den litt bekymrede og samvittighetsfulle typen, men også sprudlende og humoristisk, godt likt av alle; jenter som gutter - og gjort det kjempebra ift det faglige. Det er også sjelden han har hatt behov for hjelp.

Men nå er bekymringene hans mye verre, og jeg synes helt klart at de skal ta hensyn til dette. Om han ikke henger helt med i leksene for tiden, så tror jeg ikke at det vil skade han ift det faglige. Jeg synes den måten han nå blir møtt på, er helt bak mål når situasjonen er som den er - siden vi heller ikke har lagt skjul på noe ovenfor skolen.

Samtidig begynte jeg å lure på om jeg hadde grunn til å reagere, derfor var det godt å få støtte på akkurat dette. Det hjalp også å få lettet på trykket :-)

Jeg skal begynne med nye støttesamtaler hos en psykepl. i kommunen over helgen, og jeg skal ta det opp med henne, og ta det derfra. Dessuten er det høstferie nå, så da har gutten tid og andledning til å roe litt ned og få tankene over på noe annet.

Takk for hjelpen, og god helg til deg :-)

Lykke til!

Forsett å stole på din utmerkede dømmekraft i denne situasjonen.

mvh

[PieLill]

En vei å gå er skolepsykologen (om skolen har en slik som er stasjonert der 1-2 dager i uken fra PPT). Han/hun kan forklare psykologiske virkemekanismer som helt åpenbart ikke lærerne/læreren du nevner forstår. Om du alt har snakket med kontaktlæreren hans og det ikke er skjedd nok der, er rektor som lærernes sjef en viktig person å konferere med. Siden situasjonen til gutten er så spesiell, burde de sett hvordan de skulle tilrettelagt individuelt for han i denne vanskelige perioden. Slikt skjer vanligvis ved at de tar opp saken i spes.ped.teamet på skolen (om skolen din har et slikt da...)

Denne læreren tenker tydeligvis at alle skal møtes med samme regler. Å møte et barn med pisk, som trenger støtte, blir bare så feil, så feil.

Kan fortelle om en lignende sak. Det var to barn som var akuttfjernet fra familien sin av barnevernet. De var skikkelig tynne. Men på SFO ble baselederen illsint da en av assistentene stakk til et av disse barna en brødskive til. For regelen var nemlig at alle barna kun skulle ha maks 2 skiver hver. Vel, samme greia. Idiotisk manglende tilpasning.

''Men på SFO ble baselederen illsint da en av assistentene stakk til et av disse barna en brødskive til. For regelen var nemlig at alle barna kun skulle ha maks 2 skiver hver.''

Himmel og hav! Så alle ungene skulle ha det samme næringsbehov som hverandre og det samme behovet hver dag. Jeg får fnatt av regler for reglenes skyld.

mvh

[Gjest togli]

Det er foreldrene og skolen som _sammen_ har ansvaret for skolehverdagen til barnet! Du har faktisk veldig stor påvirkningskraft på sønnen din sin skolehverdag, men bruk den fornuftig. Be om en dialog med skolen, en samtale der du forklarer hva sønnen din sliter med. Ta det gjerne opp med rektor, men aller best er det nok å ta det opp med klassestyreren. Vær helt ærlig om hva problemene består i og er det leksene som er en del av problemet, så gjør f.eks. en avtale om _hvilke_ lekser han bør gjøre og hvor lenge han maks skal sitte med leksene.

Håper det ordner seg til det bedre for dere

[Gjest J31!]

''Han har oftere og oftere ytret ønske om å flytte, og det er tydelig at han gruer seg for å gå på skolen. Ikke pga det sosiale, men pga lærere og lekser. Han sliter med kvalme og magevondt. Han er utredet på sykehus, så jeg vet at det er psykisk.''

Du tror ikke han ytrer dette ønsket nettopp fordi han veit at DU vil flytte, da? Kanskje bekymringene hans ikke bare skyldes far, men også moren, som han tross alt bor tett innpå og fanger opp signaler hos? Kanskje er det slik at han er realt bekymra for deg?

''Har mest lyst til å bare ta med meg ungene med en gang, og flytte dit jeg vet at vi får det bedre. Bare drite oppi hva bup mener - at vi bør bo her pga min datters positive utvikling.

''

Du kan ikke vite at dere får det bedre der. Du kan håpe det. Det er godt mulig det er en ok løsning til slutt at dere flytter på dere, men sikker på at dere får det bedre kan du ikke være. Din datters positive utvikling bør veie virkelig tungt.

Dine innlegg for tiden bære preg av at du leter etter enhver mulighet og argument FOR flytting, fordi du vil ha det slik. Jeg sier ikke at det er en dårlig løsning at dere flytter, men du MÅ bruke tid på å finne ut av dette, og kanskje la datteren din få roe seg ned i den gode utviklingen hun tross alt er i.

Når det gjelder leksene til sønnen din - kan det være en mulighet at du følger dem tettere opp og fysisk sitter med han og hjelper til mer? Min erfaring er at det funker, og jeg gjør akkurat dette i lange perioder.

''Du tror ikke han ytrer dette ønsket nettopp fordi han veit at DU vil flytte, da? Kanskje bekymringene hans ikke bare skyldes far, men også moren, som han tross alt bor tett innpå og fanger opp signaler hos? Kanskje er det slik at han er realt bekymra for deg?''

Jo, dette har jeg tenkt mye på. Vi har snakket mye om det også. Og jeg synes absolutt ikke det er en "bortevekk" forklaring på ting og tang. Jeg prøver å holde alle muligheter åpne. Det er ikke engang sikkert han tør si alt til meg heller.

''Du kan ikke vite at dere får det bedre der. Du kan håpe det. Det er godt mulig det er en ok løsning til slutt at dere flytter på dere, men sikker på at dere får det bedre kan du ikke være. Din datters positive utvikling bør veie virkelig tungt.''

Det har du helt rett i. Har tenkt mye på det også. Prøver å sette meg inn i alle mulige vinklinger både her og der, og i det som veier for og mot. Jeg blir bare ikke noe klokere av det, kun sliten og forvirret - bortsett fra min datters positive utvikling som altså veier veldig tungt. Den gleder meg mye, og gjør til at jeg forsøker å finne løsninger på hva jeg kan gjøre for å lette også min egen situasjon ved å bo her. Jobben er jo et stort pluss når det gjelder min egen situasjon, og ikke minst økonomien.

(Jeg begynte faktisk å vantrives i jobben, det ble tyngre og tyngre å dra dit, men jeg tror rett og slett det skyldes at jeg har "dratt" meg sjøl ned ved å tenke mye på å komme meg bortfra dette stedet).

''Dine innlegg for tiden bære preg av at du leter etter enhver mulighet og argument FOR flytting, fordi du vil ha det slik. Jeg sier ikke at det er en dårlig løsning at dere flytter, men du MÅ bruke tid på å finne ut av dette, og kanskje la datteren din få roe seg ned i den gode utviklingen hun tross alt er i.''

Du har veldig rett, flyfly :-)

''Når det gjelder leksene til sønnen din - kan det være en mulighet at du følger dem tettere opp og fysisk sitter med han og hjelper til mer? Min erfaring er at det funker, og jeg gjør akkurat dette i lange perioder.''

Ja, det er en reell mulighet som jeg bruker, men jeg kan bli enda flinkere - det vet jeg. Skal ha en samtale med skolen etter h.ferien, i håp om å prøve å finne en god løsning som gagner både dem og oss.

Hjertelig takk for ditt øre og direkte tilbakemeldinger - igjen :-) Det hjelper meg mye å reflektere over og bli påminnet slike ting som for tiden preger tankene mye. For man blir gjerne gående og tenke på det som er til ens egen fordel, og da hjelper det med innspill sett også fra en annen synsvinkel. Jeg setter pris på at du støtter opp om og er tålmodig ift dette, det oppleves også som veldig lettende.

[Gjest J31!]

''Men på SFO ble baselederen illsint da en av assistentene stakk til et av disse barna en brødskive til. For regelen var nemlig at alle barna kun skulle ha maks 2 skiver hver.''

Himmel og hav! Så alle ungene skulle ha det samme næringsbehov som hverandre og det samme behovet hver dag. Jeg får fnatt av regler for reglenes skyld.

mvh

Helt enig med deg..

[Gjest J31!]

Lykke til!

Forsett å stole på din utmerkede dømmekraft i denne situasjonen.

mvh

Hjertelig takk for styrke :-)

[Gjest J31!]

Det er foreldrene og skolen som _sammen_ har ansvaret for skolehverdagen til barnet! Du har faktisk veldig stor påvirkningskraft på sønnen din sin skolehverdag, men bruk den fornuftig. Be om en dialog med skolen, en samtale der du forklarer hva sønnen din sliter med. Ta det gjerne opp med rektor, men aller best er det nok å ta det opp med klassestyreren. Vær helt ærlig om hva problemene består i og er det leksene som er en del av problemet, så gjør f.eks. en avtale om _hvilke_ lekser han bør gjøre og hvor lenge han maks skal sitte med leksene.

Håper det ordner seg til det bedre for dere

Hjertelig takk for tips som i mine ører høres sv'ært fornuftig ut :-)