Forskjellige virkeligheter

[cathlin]

Egentlig går det bra med meg. Jeg følger opp skole og gjør det jeg skal, jeg trener, og jeg følger opp det jeg har satt opp på timeplanen i ukene stort sett. Det går rundt. Jeg gjorde en ganske bra prøve på skolen, og jeg har et mål med den som jeg har lyst til å nå. Jeg følger opp behandlingen, og møter opp på det jeg skal.

I virkeligheten går det bra.

Den følelsesmessige virkeligheten er helt motsatt. Jeg tenker at det fins ingen fremtid for meg, det meste er håpløst, og føler at jeg er på randen til å gi opp alt og at jeg har lyst til å forsvinne. At jeg ikke klarer skole hvis jeg har vært uten av form noen dager og ikke lest. At jeg aldri kommer til å bli i god form hvis det går noen dager uten at jeg har trent. Hvis en venninne ikke kan møte meg tenker jeg at hun aldri vil se meg igjen, og at jeg kommer til å være venneløs resten av livet. Hvis jeg blir liggende litt for lenge i senga en morgen tenker jeg at jeg er helt håpløs og at nå kommer alt til å gå til helsikke, og at dette er slutten.

Det er altså veldig motsetningsfult mellom de to virkelighetene. Jeg vet ikke hva som skal til for at følelsene kan henge mer med på den andre virkeligheten som sier at dette går jo bra.

Hva tenker dere? Noen som skjønner noe?

[Dmitri]

Kjenner til det der. Egentlig går det bra, men noen mangler.

Jeg sliter litt med det samme, har ikke helt fått orden på matche følelseslivet og de faktiske omstendighetene. Derimot går det bare fremover. Skole, trening, være sosial, er alle ting som virker som en buffer mot følelsesmessige utsklidninger. Fortsett med det du driver med, og ikke gi opp. Jeg kan bare snakke for meg selv, men aktivitet er den beste medisinen.

Ellers ønsker jeg deg alt godt cathlin. :-)

[cathlin]

Kjenner til det der. Egentlig går det bra, men noen mangler.

Jeg sliter litt med det samme, har ikke helt fått orden på matche følelseslivet og de faktiske omstendighetene. Derimot går det bare fremover. Skole, trening, være sosial, er alle ting som virker som en buffer mot følelsesmessige utsklidninger. Fortsett med det du driver med, og ikke gi opp. Jeg kan bare snakke for meg selv, men aktivitet er den beste medisinen.

Ellers ønsker jeg deg alt godt cathlin. :-)

Høres bra ut! Takk skal du ha.

[frosken]

Jeg tenker at av og til kan to virkeligheter være sanne samtidig, selv om innholdet virker motstridende. Ved å fortsette å se at disse to virkelighetene begge er en del av ditt liv, så vil kanskje den virkeligheten som innebærer det største håpet for fremtiden gradvis bli den mest fremtredende.

[mariex]

Høres bra ut! Takk skal du ha.

Hei Cathlin.

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.

Når jeg er glad for ting jeg har oppnådd, stiger humøret, men det går ikke lang tid før jeg begynner å tenke på at det jeg gjorde ikke var så flott egentlig, Kanskje jeg burde gjort noe annet i stedet for? Så på en måte blir det jo slik at tankene virrer fra det ene til det andre, og gir meg ikke fred.

Veldig vanskelig og sette ord på disse følelsene, men håper frosken har rett.

Varm klem fra meg

[cathlin]

Hei Cathlin.

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver.

Når jeg er glad for ting jeg har oppnådd, stiger humøret, men det går ikke lang tid før jeg begynner å tenke på at det jeg gjorde ikke var så flott egentlig, Kanskje jeg burde gjort noe annet i stedet for? Så på en måte blir det jo slik at tankene virrer fra det ene til det andre, og gir meg ikke fred.

Veldig vanskelig og sette ord på disse følelsene, men håper frosken har rett.

Varm klem fra meg

Takk for svar. Jeg finner ikke noe å skrive tilbake til deg, er tomt i hodet.

[cathlin]

Jeg tenker at av og til kan to virkeligheter være sanne samtidig, selv om innholdet virker motstridende. Ved å fortsette å se at disse to virkelighetene begge er en del av ditt liv, så vil kanskje den virkeligheten som innebærer det største håpet for fremtiden gradvis bli den mest fremtredende.

Ja, kanskje.

[cathlin]

Jeg tenker at av og til kan to virkeligheter være sanne samtidig, selv om innholdet virker motstridende. Ved å fortsette å se at disse to virkelighetene begge er en del av ditt liv, så vil kanskje den virkeligheten som innebærer det største håpet for fremtiden gradvis bli den mest fremtredende.

Glemte å si takk for svar. Jeg skal se mer på dette svaret.

[skal]

Kjenner meg igjen i mye, tenker at det kanskje skal til en del erfaring og trening.

Å ha opplevd mange ganger at det går bra selvom det går noen dager du ikke har fått lest. . At formen ikke slipper fordi du ikke får trent noen dager. Osv.

Skal visst ganske mange ganger til før følelsene skjønner tegningen, iallfall om dine er like treige som mine... *s*

Så får man trene på å være oppmuntrende med seg selv.