Positiv psykologi vs. reelle tanker

[Dmitri]

Jeg har jobbet mye med meg selv det siste året. Hovedsaklig ved å følge opp det positive i hverdagen. Er etterhvert en virkelig tilhenger av "positiv psykologi".

Tanker jeg før trodde var helt klare har jeg etterhvert innsett har vært for negative, og uten rot i virkeligheten. Det å innse dette har hjulpet meg så mye i mine relasjoner til andre, og oppfattelsen av meg selv.

Det er likevel visse ting som gjør meg veldig skrøpelig, og som jeg mener positiv psykologi ikke kan rette opp ved.

Eksempel: I dag så jeg et bilde av meg selv. Et sånn bilde som legges ut på arbeidsplasser og skole. Jeg satt og studerte dette bilde. Den eneste tanken i hodet mitt var av den gamle dysfunksjonelle arten. Jeg ser dårlig ut. På en skala fra en til ti, hvor ti er topp, og fem gjennomsnittet, så er jeg på en 2.

Hvordan takler man sånne tanker? Jeg ser dårlig ut, det er et faktum, enkelte er ikke heldig med utseende sitt. Det burde likevel være mulig å komme med mer hensiktsmessige tanker i situasjoner som jeg var i i dag.

Har noen er forslag på hvordan å møte en negativ tanke, men som faktisk har rot i virkligheten?

[Gjest også streng med meg selv]

Nå påstår jeg også at mine negative tanker har rot i virkeligheten. Kanskje har de det. Kanskje ikke. Uansett kan en jobbe med hvor mye en vektlegger det området hvor en devaluerer seg selv.

Kanskje er du for streng med deg selv. Men trenger du å være så vakker da?Er alle mennesker rundt deg så innmari vakre rent objektivt sett?

Når jeg er glad i noen ser jeg dem ikke som en toer eller treer. Det er det som er så bra. I min subjektive opplevelse har jeg ingen lite vakre venner.

Dette forholdet gjelder ikke bare utseendet selvfølgelig.

[frosken]

Det går an å minne seg selv om at på de fleste av livets områder er ressursene ujevnt fordelt. Noen ser bedre ut enn andre, noen har bedre evnemessige forutsetninger enn andre, noen har bedre helse enn andre etc. etc.

Fra filmen "Mitt liv som hund" som gikk en gang på 80-tallet, så er det en del av oss som har adoptert mottoet "man måste jämnføra" når livet går oss i mot. Å forvente at man skal være blant de heldigste i forhold til de fleste aspekter ved et menneskeliv, er kanskje vel kravstort?

[PieLill]

For det første er man ganske dårlig til å bedømme sitt eget utseende.

Det er mange som virkelig har utseende med seg som dømmer seg selv nord og ned.

For det andre er man ofte dårlige til å bedømme hvordan andre opplever ens utseende, som en del av totalbildet de har av vår person. Det er jo mange som kan være modellskjønne, som man likevel ikke liker totalen av.

Selv synes jeg at alle personer som jeg virkelig liker er vakre. Det er fordi de har gjort akkurat slik de ser ut til noe vakkert med den personen de er. Ser jeg noen som ligner på dem synes jeg også de er pene fordi de har et utseende som gir meg gode og positive assosiasjoner.

Dette er ikke idealisme fra min side. Det er rett og slett det som skjer i skallen på meg uten at jeg tenker over det.

For det tredje blir man ikke penere av å deppe over hvor lite pen man er...

;-)

Så om du ikke har noe hyggelig å si/tenke om ditt eget utseende kan du like godt snakke om / tenke på noe annet! Med andre ord, avvis tankene.

;-)

mvh

[Gjest Zofuz]

Ikke vær så streng med deg selv. Se deg i speilet. Ok - du ser noen skavanker. Men noe er helt sikkert flott også. Hvordan vet du hva andre legger merke til? Kan jo hende de ser det som er vakkert ved deg vet du.

[Gjest sjøstjerna]

Du skrev:

"Tanker jeg før trodde var helt klare har jeg etterhvert innsett har vært for negative, og uten rot i virkeligheten. "

Det kan også gjelde utseende. Andre ser kanskje din utstråling, at øyet plutselig glimter, at smilet er hjertelig osv.

Du har vært flink å styre tanker. Samme teknikk kan du bruke for å styre tanken om utseende.

[Gjest J31!]

''Tanker jeg før trodde var helt klare har jeg etterhvert innsett har vært for negative, og uten rot i virkeligheten. Det å innse dette har hjulpet meg så mye i mine relasjoner til andre, og oppfattelsen av meg selv.''

Kjempebra :-)

''Hvordan takler man sånne tanker? Jeg ser dårlig ut, det er et faktum, enkelte er ikke heldig med utseende sitt. Det burde likevel være mulig å komme med mer hensiktsmessige tanker i situasjoner som jeg var i i dag. ''

Det har jeg også fundert veldig mye på. Og jeg har selv et godt stykke arbeid å gjøre når det gjelder meg sevl.

Men prøv å se hva du faktisk skriver til å begynne med; hva du faktisk har oppnådd og innsett ved å jobbe med deg selv. Hva om du nå sier til deg selv at "ok - nå har jeg innsett det. Neste skritt må være å jobbe med meg selv for å innse at mine tanker om at mitt utseende har rot i virkeligheten bare er inne i mitt eget hode".

Skjønner du hva jeg vil frem til?

Jeg har selv kommet frem til at det hjelper å se meg rundt. Ta en titt på mennesker som ser ut til å ha diger selvtillit feks.. er de _alle sammen_ heldige med utseendet, synes du? Feks artister, politikere, andre i din omgangskrets feks.

Jeg kjenner ei som har gedigen selvtillit (jeg vet det), likevel er ikke hun den første man snur seg etter mtp utseendet, for å si det sånn. Men likevel så utstråler hun med sin selvtillit så mye sjarm og utadventhet at hun er utrolig godt likt av både barn og voksne. Hun er blid, imøtekommende osv.

Så den rota der, som du mener har rot i virkeligheten; kommer ikke den innenfra i stedet, og ikke utenfra?

Jeg har alltid lurt på hvorfor noen gidder å være venner med meg, pga utseendet. For jeg har venninner som er ekstremt heldig med utseendet, for å si det sånn (synes iallefall jeg). Men det kan ikke være pga utseendet, finner jeg ut. Spesielt ikke nå som jeg har ødelagt kroppen med overspising. Da hadde jeg ikke hatt disse vennene fortsatt.

Skjønner du hva jeg vil frem til?

Jeg er av den oppfatning at skjønnheten kommer innenfra.. men som sagt; det krever litt å komme dithen at man blir overbevist om at man er seg selv sin verste fiende (iallefall er det slik for min del).

Dette var bare noen av mine tanker ift temaet, og jeg håper at du kan dra noe nytte av det :-)

[Gjest J31!]

Du skrev:

"Tanker jeg før trodde var helt klare har jeg etterhvert innsett har vært for negative, og uten rot i virkeligheten. "

Det kan også gjelde utseende. Andre ser kanskje din utstråling, at øyet plutselig glimter, at smilet er hjertelig osv.

Du har vært flink å styre tanker. Samme teknikk kan du bruke for å styre tanken om utseende.

''Du har vært flink å styre tanker. Samme teknikk kan du bruke for å styre tanken om utseende.''

Så enkelt er det faktisk.. prøvde å si det samme, men på en mye mer komplisert og kansje vanskeligere måte :-)

[Gjest sjøstjerna]

''Du har vært flink å styre tanker. Samme teknikk kan du bruke for å styre tanken om utseende.''

Så enkelt er det faktisk.. prøvde å si det samme, men på en mye mer komplisert og kansje vanskeligere måte :-)

Neida, svaret ditt var bra og tydelig. :-)

[Dmitri]

''Tanker jeg før trodde var helt klare har jeg etterhvert innsett har vært for negative, og uten rot i virkeligheten. Det å innse dette har hjulpet meg så mye i mine relasjoner til andre, og oppfattelsen av meg selv.''

Kjempebra :-)

''Hvordan takler man sånne tanker? Jeg ser dårlig ut, det er et faktum, enkelte er ikke heldig med utseende sitt. Det burde likevel være mulig å komme med mer hensiktsmessige tanker i situasjoner som jeg var i i dag. ''

Det har jeg også fundert veldig mye på. Og jeg har selv et godt stykke arbeid å gjøre når det gjelder meg sevl.

Men prøv å se hva du faktisk skriver til å begynne med; hva du faktisk har oppnådd og innsett ved å jobbe med deg selv. Hva om du nå sier til deg selv at "ok - nå har jeg innsett det. Neste skritt må være å jobbe med meg selv for å innse at mine tanker om at mitt utseende har rot i virkeligheten bare er inne i mitt eget hode".

Skjønner du hva jeg vil frem til?

Jeg har selv kommet frem til at det hjelper å se meg rundt. Ta en titt på mennesker som ser ut til å ha diger selvtillit feks.. er de _alle sammen_ heldige med utseendet, synes du? Feks artister, politikere, andre i din omgangskrets feks.

Jeg kjenner ei som har gedigen selvtillit (jeg vet det), likevel er ikke hun den første man snur seg etter mtp utseendet, for å si det sånn. Men likevel så utstråler hun med sin selvtillit så mye sjarm og utadventhet at hun er utrolig godt likt av både barn og voksne. Hun er blid, imøtekommende osv.

Så den rota der, som du mener har rot i virkeligheten; kommer ikke den innenfra i stedet, og ikke utenfra?

Jeg har alltid lurt på hvorfor noen gidder å være venner med meg, pga utseendet. For jeg har venninner som er ekstremt heldig med utseendet, for å si det sånn (synes iallefall jeg). Men det kan ikke være pga utseendet, finner jeg ut. Spesielt ikke nå som jeg har ødelagt kroppen med overspising. Da hadde jeg ikke hatt disse vennene fortsatt.

Skjønner du hva jeg vil frem til?

Jeg er av den oppfatning at skjønnheten kommer innenfra.. men som sagt; det krever litt å komme dithen at man blir overbevist om at man er seg selv sin verste fiende (iallefall er det slik for min del).

Dette var bare noen av mine tanker ift temaet, og jeg håper at du kan dra noe nytte av det :-)

Hei, og takk for svar. Legger merke til at du er like ordrik som meg :-)

Jeg er enig i det du skriver. Har ingenting å tilføye, vil bare påpeke at jeg faktisk har lest innlegget ditt.

[Dmitri]

Du skrev:

"Tanker jeg før trodde var helt klare har jeg etterhvert innsett har vært for negative, og uten rot i virkeligheten. "

Det kan også gjelde utseende. Andre ser kanskje din utstråling, at øyet plutselig glimter, at smilet er hjertelig osv.

Du har vært flink å styre tanker. Samme teknikk kan du bruke for å styre tanken om utseende.

Skjønner. En del folk har sagt at jeg er sjarmerende og kjekk, men jeg har vanskeligheter med å tro på de, spesielt når alt er såpass opplagt, og i dagen som problemstillingen min. Jaja, føler meg bedre nå. :-)

[Dmitri]

''Du har vært flink å styre tanker. Samme teknikk kan du bruke for å styre tanken om utseende.''

Så enkelt er det faktisk.. prøvde å si det samme, men på en mye mer komplisert og kansje vanskeligere måte :-)

Neida. Jeg skjønte det godt, og det var et bra svar.

[Dmitri]

For det første er man ganske dårlig til å bedømme sitt eget utseende.

Det er mange som virkelig har utseende med seg som dømmer seg selv nord og ned.

For det andre er man ofte dårlige til å bedømme hvordan andre opplever ens utseende, som en del av totalbildet de har av vår person. Det er jo mange som kan være modellskjønne, som man likevel ikke liker totalen av.

Selv synes jeg at alle personer som jeg virkelig liker er vakre. Det er fordi de har gjort akkurat slik de ser ut til noe vakkert med den personen de er. Ser jeg noen som ligner på dem synes jeg også de er pene fordi de har et utseende som gir meg gode og positive assosiasjoner.

Dette er ikke idealisme fra min side. Det er rett og slett det som skjer i skallen på meg uten at jeg tenker over det.

For det tredje blir man ikke penere av å deppe over hvor lite pen man er...

;-)

Så om du ikke har noe hyggelig å si/tenke om ditt eget utseende kan du like godt snakke om / tenke på noe annet! Med andre ord, avvis tankene.

;-)

mvh

Helt enig med deg. Det du skriver er sant, men vanskelig.

[Gjest J31!]

Neida, svaret ditt var bra og tydelig. :-)

Likemåte :-)

[PieLill]

For det første er man ganske dårlig til å bedømme sitt eget utseende.

Det er mange som virkelig har utseende med seg som dømmer seg selv nord og ned.

For det andre er man ofte dårlige til å bedømme hvordan andre opplever ens utseende, som en del av totalbildet de har av vår person. Det er jo mange som kan være modellskjønne, som man likevel ikke liker totalen av.

Selv synes jeg at alle personer som jeg virkelig liker er vakre. Det er fordi de har gjort akkurat slik de ser ut til noe vakkert med den personen de er. Ser jeg noen som ligner på dem synes jeg også de er pene fordi de har et utseende som gir meg gode og positive assosiasjoner.

Dette er ikke idealisme fra min side. Det er rett og slett det som skjer i skallen på meg uten at jeg tenker over det.

For det tredje blir man ikke penere av å deppe over hvor lite pen man er...

;-)

Så om du ikke har noe hyggelig å si/tenke om ditt eget utseende kan du like godt snakke om / tenke på noe annet! Med andre ord, avvis tankene.

;-)

mvh

Nei, det er mye lettere sagt enn gjort.

Det positive er at alle monner drar selv om man ikke lykkes til fullkommenhet.

mvh

[PieLill]

Helt enig med deg. Det du skriver er sant, men vanskelig.

Ja, det er mye lettere sagt enn gjort.

Det positive er at alle monner drar selv om man ikke lykkes til fullkommenhet.

mvh

[Orio]

Hva vil du oppnå?

Om du er stygg eller pen vet jeg null og niks om, men faktum er jo at ikke alle er pene. Og er det ikke det som er "feil" ved oss er det noe annet, det er jo ingen som er perfekte. Så hvis du vil snu tankene og mene at du tar deg godt ut ser jeg ikke helt poenget med det (forutsatt at de tankene du har virkelig har rot i virkeligheten), det ville jo være en form for selvbedrag.

Hva med å tenke at du har andre positive sider, og prøve å legge mer vekt på dem enn å henge deg opp i det negative? Hva med å minne deg selv på at "gjennomsnittsmennesket" ikke er spesielt pent? Hva med å minne deg selv på at de fleste antagelig er misfornøyd med hvordan de ser ut på sånne bilder? Og at de ofte faktisk har grunn til det, den slags bilder er veldig lite flatterende for de fleste. Eller kanskje du rett og slett ikke er fotogen? Det er noen som alltid blir seende forferdelig ut på bilder, selv om de er "pene" til vanlig.

Jeg tror kanskje det i tilfeller som dette, hvor de negative tankene har en reell begrunnelse, er det viktig å tenke over hvor mye vekt man skal legge på akkurat den ene tingen.

[Gjest J31!]

Nei, det er mye lettere sagt enn gjort.

Det positive er at alle monner drar selv om man ikke lykkes til fullkommenhet.

mvh

Det er kjempeviktig å huske på :-) Godt å bli minnet på dette en gang i blant.

[Dmitri]

Ikke vær så streng med deg selv. Se deg i speilet. Ok - du ser noen skavanker. Men noe er helt sikkert flott også. Hvordan vet du hva andre legger merke til? Kan jo hende de ser det som er vakkert ved deg vet du.

Det er nettopp det. Hva ser jeg, og hva ser egentlig andre? Det er nok en stor grad av forskjell der.

Det med positiv psykologi sliter jeg med nå. Jeg kan liksom ikke tvinge meg selv til å se noe annerledes i speilet, bare tro blindt på hva andre sier til meg, at jeg ser ok ut.

Det er vanskelig, fordi dette ligger dypt. Her er interessant lesning om nettopp hvordan mennesker tenker annerledes om sitt og andres utseende.

http://www.eurekalert.org/pub_releases/2007-12/uoc--dsd112907.php

[Gjest Zofuz]

Det er nettopp det. Hva ser jeg, og hva ser egentlig andre? Det er nok en stor grad av forskjell der.

Det med positiv psykologi sliter jeg med nå. Jeg kan liksom ikke tvinge meg selv til å se noe annerledes i speilet, bare tro blindt på hva andre sier til meg, at jeg ser ok ut.

Det er vanskelig, fordi dette ligger dypt. Her er interessant lesning om nettopp hvordan mennesker tenker annerledes om sitt og andres utseende.

http://www.eurekalert.org/pub_releases/2007-12/uoc--dsd112907.php

Tenk på om du egentlig synes at en eneste av de menneskene du er glad i er virkelig stygge?

Noen mennesker der ute er svært vakre og ser ut som Johnny Depp. Men ikke alle. Men er man glad i et menneske så liker man gjerne hvordan det ser ut åkke som.