sobril

[Missimo]

Det er nå slik etter mitt syn, at å bruke sobril og benzo har en bakside. Hvis ikke hadde det ærlig talt ikke vært slik en krise å bli avhengig. Ikke er det spesielt dyre medisiner heller.

Hvis det var slik at alle med angst kunne bruke for eksempel 45 mg sobril hver dag over flere år, kanskje resten av livet og fortsatt ha god nytte av medisinen, ja ha en større livskvalitet og mindre angst for resten av livet på denne dosen, da hadde ikke det vært slik en krise. Mange går jo på AD hele livet også. Samfunnsmessig er sikkert de medisinene like dyre. Men jeg tror slett ikke det er så enkelt.

Problemet med benzo er at etter en stund gir benzo angst. De har sin besøkelsestid. Gode for en stund, men det er en grunn til at de skal brukes i en begrenset periode og at det advares mot avhengighetsfare.

Når noen som har gått på sobril i mange år ikke får dosen sin får de angst. Prøver de å trappe ned får de hvertfall angst. Og tenker at dette er medisinen for meg. Det er den som gjør at jeg kommer meg ut. Den er bra for meg og den virker godt ennå. Jeg sier ikke at du blir angstfri når du slutter med sobril. Jeg tror grunnlidelsen kan være der like fullt. Noen av oss blir aldri helt bra. Men det som hjalp en periode er i lengden med på å forhøye angsten, og da er det like greit og bedre å prøve seg uten for en lengre periode. Da må de fleste regne med en lengre periode hvor de ikke fungerer spesielt godt. At jeg har opplevd hvor mye mer jeg er i balanse hjelper meg til å holde ut seponeringen, for jeg har seponert høye doser sobril og xanor mange ganger, siden livet mitt har vært tøft i lengre tid. Det tar tid å få alle abstinenser ut av kroppen. Og angstabstinens er noe av det verste en kan kjenne på. Jeg har etterhvert god kjennskap til når det begynner å tippe og bli et problem for meg mer enn den støtten sobril kan være i en lengre tid. Legen vet jeg tar ansvar selv og har sett meg gjøre det over mange år, og lar meg få styre mye selv. Noen kan kanskje reagere på at jeg blir avhengig opp til flere ganger. På xanor er det forøvrig en planlagt avhengighet for en periode på 8 mnd. Forhåpentligvis blir livet mitt mindre ekstremt etterhvert. Jeg har vært uten benzo noen måneder nå. Jeg har stor respekt for medisinene og for hvor tøft det er å trappe ned.

Så har ikke du prøvd å slutte en lengre periode, eksempelvis et år, kan faktisk ikke du vite om det jeg sier er sant også for deg. Mange er enige med meg og har opplevd dette. Men jeg har ikke noen fasit for hvordan kroppen til hvert enkelte menneske fungerer selvsagt. Jeg tror det spiller en rolle hvor stor den daglige dosen er. Det er et mindre problem med de som tar en liten kveldsdose med 10 mg hver dag, eller noen som bruker 30- 45 mg sobril hver dag. Det siste tror jeg ikke er bra på en flekk.

Mvh

Jeg støtter dette innlegget, bra skrevet. Har akkurat samme erfaringene selv.

[ink1365380698]

Skjærer ikke alle over en kam her, men det er nok slik for de fleste benzobrukere at de blir avhengig og får økt angst som følge av det. Det skjer noe kjemisk i kroppen når en bruker benzo langvarig, det kan sammenlignes med røyking. En får abstinenser etter kort tid uten. Vet du feks hva som er årsaken til angsten din i dag? Er den angsten litt også pga benzobruk? Dette finner du ikke ut uten å trappe ned. Jeg har masse erfaring med dette selv og jeg har snakket med mange som har slutta, som sier at de blir bedre etterpå.

Føler du at du blir noe bedre på sikt av denne bruken da?

Slutta to ganger på nittitallet. Ble ikke bedre. Ble verre.

[Gjest]

Jeg kan godt forstå at du trenger noe beroligende når du sliter som du gjør og har mistet en viktig person i livet ditt. Samtidig så stiller jeg meg litt spørrende til om det er forsvarlig å gå på benzo (såpass høye doser) når du jobber i barnevernet (eller forsåvidt med mennesker generelt). Og videre så vil jo bruk av benzo forhindre deg i å sørge ferdig og du kan havne i en ond sirkel. Jeg synes at du tar sobril altfor ofte (hver dag) og for høye doser. Den er ment å ta ved enkelttilfeller hvor ting blir altfor vanskelige. Dersom det er altfor vanskelig hele tida, så bør du prate med legen din om å starte på en annen medisin som ikke er avhengighetsdannende.

Hadde du skrevet at du tar sobril kun nå i en periode hadde jeg ikke reagert. Men du skriver at du har tatt den lenge. Det gjør noe med følelsene og personligheten å ta et benzo i så høye doser så lenge. En forandrer seg og mister ofte kontroll over sin egen situasjon. En blir på en måte distansert fra sine egne problemer og kan ikke ta tak i dem på en skikkelig måte, samtidig som høye og jevnlige doser fører til mer angst. Spør du om min mening er det da bedre å kjenne på sine problemer og den reelle angsten en har så kan en altså gjøre noe med det, i stedet for angst som også er produsert av benzobruk.

Du sier du alltid har slitt og jeg forstår hvor vanskelig det er. Det kan virke som du prøver å holde ut jobben og livet ditt ved å utsette problemene dine med benzobruk. Hva med å ta en pause i livet, trappe ned på medisinene og ta tak i problemet ditt? Nå har jeg selvsagt ikke fasiten, men er redd du har kommet inn i en litt ond sirkel. Går du til noe behandling feks?

Missimo

Tar absolutt innlegget ditt på alvor, men jeg må si flg: det er klart at etter 8 år ved jevnlig bruk av s oppstår tilvenning. Dt betyr at i mitt tilfelle kan jeg ta 20mg mer enn jeg gjorde da jeg først fikk s for 8 år siden. Videre ( handler selvsagt om tilv) at jeg i dag må opp i en høyere dose for å oppnå samme virkning. Dvs det gjør jeg ikke. Jeg er svært sensitiv - og tror/vet at mange etter så mange år absolutt ikke hadde følt noen særlig virkning etter 20-30 mg. Det gjør jeg - i den forstand at det tar "toppene" av angsten og uroen. Jeg gråter og sørger, kjenner på angst overfor ulike sos situasjoner, lever meg inn i andre sine problemer og tar dem i høy grad med meg hjem, i motsetning til mange av mine kollegaer. Jeg er, og det sier jeg etter til sammen 5 år i terapi ( med opphold i mellom) en svært sårbar og sensitiv person. For å forsvare meg må jeg si: kjenner ingenfølelse av rus... men heller at etter en time etter inntak av 10 mg så er det ikke riktig så vondt å kjenne på de aller vondeste og triste følelsene og det er lettere åm møte verden og involvere meg i andre og deres problemer, og jeg kan håndtere angsten.

[ink1365380698]

Skjærer ikke alle over en kam her, men det er nok slik for de fleste benzobrukere at de blir avhengig og får økt angst som følge av det. Det skjer noe kjemisk i kroppen når en bruker benzo langvarig, det kan sammenlignes med røyking. En får abstinenser etter kort tid uten. Vet du feks hva som er årsaken til angsten din i dag? Er den angsten litt også pga benzobruk? Dette finner du ikke ut uten å trappe ned. Jeg har masse erfaring med dette selv og jeg har snakket med mange som har slutta, som sier at de blir bedre etterpå.

Føler du at du blir noe bedre på sikt av denne bruken da?

Min tidligere meget dyktige psykiater sa at økte doser for virkning var tegn på avhengighet, og det sier seg jo selv, men jeg spurte han om man kunne få angst av dem siden det også tidligere har vært et tema her på DOL. - og da svarte han et klart nei. Og han har i mange år jobbet på Modum så han vet nok benzoens fordeler og ulemper ganske godt ville jeg tro. Det var han som sa at psykiatrien ville vært hjelpeløs uten.

Det sier seg jo selv at jeg ikke begynte med dem for moro skyld, jeg hadde nok GAD. Det er nå 28 år siden jeg fikk de første gang. Har som tidligere nevn sluttet helt to ganger over lengre perioder, uten at angsten forsvant, så jeg tror absolutt ikke min angst i dag skyldes valium bruk, og at jeg ved å slutte med dem vil bli angstfri. Nå har jeg heller aldri blitt sløv av disse medisinene. Har vel og brukt dem i så mange år at virkningen på meg på 15 mg daglig ikke er som på en nybegynner.

Angsten i mitt tilfelle følger et følsomt sinn, og min personlighet og ikke noen spesiell hendelse i livet. Har vel alltid vært litt for engstelig av meg.

Når dette er sagt så ønsker jeg som andre å være frisk og medisinfri, men pr i dag ser jeg ikke noe alternativ. AD virket som sagt ikke noe bra for meg, og noe må jeg ha. Jeg tror mange som velger og klarer og slutte med benzo får hjelp av ssri, som for noen virker bra mot angst.

[Missimo]

Missimo

Tar absolutt innlegget ditt på alvor, men jeg må si flg: det er klart at etter 8 år ved jevnlig bruk av s oppstår tilvenning. Dt betyr at i mitt tilfelle kan jeg ta 20mg mer enn jeg gjorde da jeg først fikk s for 8 år siden. Videre ( handler selvsagt om tilv) at jeg i dag må opp i en høyere dose for å oppnå samme virkning. Dvs det gjør jeg ikke. Jeg er svært sensitiv - og tror/vet at mange etter så mange år absolutt ikke hadde følt noen særlig virkning etter 20-30 mg. Det gjør jeg - i den forstand at det tar "toppene" av angsten og uroen. Jeg gråter og sørger, kjenner på angst overfor ulike sos situasjoner, lever meg inn i andre sine problemer og tar dem i høy grad med meg hjem, i motsetning til mange av mine kollegaer. Jeg er, og det sier jeg etter til sammen 5 år i terapi ( med opphold i mellom) en svært sårbar og sensitiv person. For å forsvare meg må jeg si: kjenner ingenfølelse av rus... men heller at etter en time etter inntak av 10 mg så er det ikke riktig så vondt å kjenne på de aller vondeste og triste følelsene og det er lettere åm møte verden og involvere meg i andre og deres problemer, og jeg kan håndtere angsten.

De fleste begynner på benzo fordi de er sårbare. Men poenget mitt var at det blir ikke noe bedre etter lang tids bruk.

[Missimo]

Min tidligere meget dyktige psykiater sa at økte doser for virkning var tegn på avhengighet, og det sier seg jo selv, men jeg spurte han om man kunne få angst av dem siden det også tidligere har vært et tema her på DOL. - og da svarte han et klart nei. Og han har i mange år jobbet på Modum så han vet nok benzoens fordeler og ulemper ganske godt ville jeg tro. Det var han som sa at psykiatrien ville vært hjelpeløs uten.

Det sier seg jo selv at jeg ikke begynte med dem for moro skyld, jeg hadde nok GAD. Det er nå 28 år siden jeg fikk de første gang. Har som tidligere nevn sluttet helt to ganger over lengre perioder, uten at angsten forsvant, så jeg tror absolutt ikke min angst i dag skyldes valium bruk, og at jeg ved å slutte med dem vil bli angstfri. Nå har jeg heller aldri blitt sløv av disse medisinene. Har vel og brukt dem i så mange år at virkningen på meg på 15 mg daglig ikke er som på en nybegynner.

Angsten i mitt tilfelle følger et følsomt sinn, og min personlighet og ikke noen spesiell hendelse i livet. Har vel alltid vært litt for engstelig av meg.

Når dette er sagt så ønsker jeg som andre å være frisk og medisinfri, men pr i dag ser jeg ikke noe alternativ. AD virket som sagt ikke noe bra for meg, og noe må jeg ha. Jeg tror mange som velger og klarer og slutte med benzo får hjelp av ssri, som for noen virker bra mot angst.

''Min tidligere meget dyktige psykiater sa at økte doser for virkning var tegn på avhengighet, og det sier seg jo selv, men jeg spurte han om man kunne få angst av dem siden det også tidligere har vært et tema her på DOL. - og da svarte han et klart nei''

Vel, de fagpersonene jeg har pratet med i det siste, sier noe helt annet.

[ink1365380698]

''Min tidligere meget dyktige psykiater sa at økte doser for virkning var tegn på avhengighet, og det sier seg jo selv, men jeg spurte han om man kunne få angst av dem siden det også tidligere har vært et tema her på DOL. - og da svarte han et klart nei''

Vel, de fagpersonene jeg har pratet med i det siste, sier noe helt annet.

i er forskjellige. På meg demper de angst

[ink1365380698]

''Min tidligere meget dyktige psykiater sa at økte doser for virkning var tegn på avhengighet, og det sier seg jo selv, men jeg spurte han om man kunne få angst av dem siden det også tidligere har vært et tema her på DOL. - og da svarte han et klart nei''

Vel, de fagpersonene jeg har pratet med i det siste, sier noe helt annet.

De lærde strides også i benzo diskusjonen.

Og så reagerer vi så forskjellig. Jeg for eksempel fikk panikkangst (forferdelige anfall?) på ssri., mens andre får hjelp av disse medisinene nettopp mot panikk angst. Og så føler jeg en angst og uro på aurorix, som jeg bruker nå mot deprensjen som jeg også fikk av ssri, som er et middel mot deprejon???

Så det er ikke så lett å skjønne noen ganger.

[ink1365380698]

Og angsten og smertene kan rive en sånn i stykker at om en ikke får bedre hjelp, så er pillene det eneste som døyver. Da er veien til et pillemisbruk utrolig kort.

Så da skal man altså la seg rive i filler da? eller bruke en medisin som faktisk hjelper??

Beklager men jeg skjønner ikke tankegangen. Skal man plage seg selv på grunn av tåpelige prinsipper, når det faktisk er noe der ute som hjelper. En må jo være sjeleglad. Og ikke glem at det er millioner av mennesker verden over som gjennom mer enn 40 år har brukt disse medisinene , et fåtall er missbrukere.

Samme gjelder smertepasienter og smertestillende.

Et fåtall.

[ink1365380698]

Jeg kan godt forstå at du trenger noe beroligende når du sliter som du gjør og har mistet en viktig person i livet ditt. Samtidig så stiller jeg meg litt spørrende til om det er forsvarlig å gå på benzo (såpass høye doser) når du jobber i barnevernet (eller forsåvidt med mennesker generelt). Og videre så vil jo bruk av benzo forhindre deg i å sørge ferdig og du kan havne i en ond sirkel. Jeg synes at du tar sobril altfor ofte (hver dag) og for høye doser. Den er ment å ta ved enkelttilfeller hvor ting blir altfor vanskelige. Dersom det er altfor vanskelig hele tida, så bør du prate med legen din om å starte på en annen medisin som ikke er avhengighetsdannende.

Hadde du skrevet at du tar sobril kun nå i en periode hadde jeg ikke reagert. Men du skriver at du har tatt den lenge. Det gjør noe med følelsene og personligheten å ta et benzo i så høye doser så lenge. En forandrer seg og mister ofte kontroll over sin egen situasjon. En blir på en måte distansert fra sine egne problemer og kan ikke ta tak i dem på en skikkelig måte, samtidig som høye og jevnlige doser fører til mer angst. Spør du om min mening er det da bedre å kjenne på sine problemer og den reelle angsten en har så kan en altså gjøre noe med det, i stedet for angst som også er produsert av benzobruk.

Du sier du alltid har slitt og jeg forstår hvor vanskelig det er. Det kan virke som du prøver å holde ut jobben og livet ditt ved å utsette problemene dine med benzobruk. Hva med å ta en pause i livet, trappe ned på medisinene og ta tak i problemet ditt? Nå har jeg selvsagt ikke fasiten, men er redd du har kommet inn i en litt ond sirkel. Går du til noe behandling feks?

Nei du har ikke noe fasit.!!! Jeg har brukt som skrevet før her valium siden 1980. sporadisk i 14 år - fast i 14 år og jeg har hverken forandret personlighet eller vært ute av stand til å ta vare på mennesker rundt meg. Og det er jeg sikker på at Gulleplutt passer sin jobb helt ypperlig. Jeg kjenner mange som bruker sobril og annen benzo, og kjenner ikke igjen den beskrivelsen du har på oss i det hele tatt. Og hvis det er AD som ssri og nsri du beskriver som ikke avhendighetsdannende,- så har jeg en helt annen historie jeg kunne fortelle. Kjenner mange iberegnet meg selv som sliter seg i hel med å få seponert dem. Og de har mange flere bivirkninger.

[Missimo]

Nei du har ikke noe fasit.!!! Jeg har brukt som skrevet før her valium siden 1980. sporadisk i 14 år - fast i 14 år og jeg har hverken forandret personlighet eller vært ute av stand til å ta vare på mennesker rundt meg. Og det er jeg sikker på at Gulleplutt passer sin jobb helt ypperlig. Jeg kjenner mange som bruker sobril og annen benzo, og kjenner ikke igjen den beskrivelsen du har på oss i det hele tatt. Og hvis det er AD som ssri og nsri du beskriver som ikke avhendighetsdannende,- så har jeg en helt annen historie jeg kunne fortelle. Kjenner mange iberegnet meg selv som sliter seg i hel med å få seponert dem. Og de har mange flere bivirkninger.

Det er vel ikke til å fornekte at benzodiazepiner er avhengighetskapende på en helt annen måte enn AD og AP. Dessuten har jeg ikke nevnt noe om disse medisinene, jeg snakker om benzo. Det er sterkt avhengighetskapende og er dermed farlig. En del av det hele er at vedkommende som bruker det fornekter denne faren. Og at de ikke får tatt tak i problemene sine på en ordentlig måte fordi pillene vil døyve for mye. Dette skjønner en ikke selv når en står midt opp i det, men hvis en prøver seg uten feks 1 år, så vil en forstå det senere.

Jeg synes det er rart du ikke har fått mer informasjon om hvordan slike piller kan virke og at de faktisk kan være som hemsko for personlig utvikling. Kanskje du bør diskutere dette med legen din?

Dette er nå i allefall min mening, enten du liker det eller ei.

[ink1365380698]

Det er vel ikke til å fornekte at benzodiazepiner er avhengighetskapende på en helt annen måte enn AD og AP. Dessuten har jeg ikke nevnt noe om disse medisinene, jeg snakker om benzo. Det er sterkt avhengighetskapende og er dermed farlig. En del av det hele er at vedkommende som bruker det fornekter denne faren. Og at de ikke får tatt tak i problemene sine på en ordentlig måte fordi pillene vil døyve for mye. Dette skjønner en ikke selv når en står midt opp i det, men hvis en prøver seg uten feks 1 år, så vil en forstå det senere.

Jeg synes det er rart du ikke har fått mer informasjon om hvordan slike piller kan virke og at de faktisk kan være som hemsko for personlig utvikling. Kanskje du bør diskutere dette med legen din?

Dette er nå i allefall min mening, enten du liker det eller ei.

Du er tydeligvis er person som ikke vet mye om hverken AD,AP eller benzo. Jeg har prøvd alle 3. Og vet hva som gjør en mest likeglad hvis det er det det er snakk om. Der topper ssri.For ikke å snakke om zyprexa like etter inntak. Har opplevd det selv og sett det på andre. Og hva benzo angår har jeg hatt to svangerkap helt uten, minst 15 mnd hver gang, og angsten har ikke forsvunnet. Hadde også voldsom abstinens reaksjon på ssri. Ble lagt inn på sykus. Jeg er fullstendig klar over at det de færreste som reagerer sånn. men mange flere enn vi tror. Det jeg skønner, som du tydeligvis er blank på er hvor forskjellig vi reagerer på de forskjekkuge medikamentene. Om du ble dopet av benzo, så er det langt fra alle som blir det. Dessuten du vil vite det eller ikke så er det nok mange som ville vært trygdet og uføre om ikke benxzo fantes. Mange angst pasienter som klarer å holde seg i arbeid ved hjelp av denne effektive medisinen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du er tydeligvis er person som ikke vet mye om hverken AD,AP eller benzo. Jeg har prøvd alle 3. Og vet hva som gjør en mest likeglad hvis det er det det er snakk om. Der topper ssri.For ikke å snakke om zyprexa like etter inntak. Har opplevd det selv og sett det på andre. Og hva benzo angår har jeg hatt to svangerkap helt uten, minst 15 mnd hver gang, og angsten har ikke forsvunnet. Hadde også voldsom abstinens reaksjon på ssri. Ble lagt inn på sykus. Jeg er fullstendig klar over at det de færreste som reagerer sånn. men mange flere enn vi tror. Det jeg skønner, som du tydeligvis er blank på er hvor forskjellig vi reagerer på de forskjekkuge medikamentene. Om du ble dopet av benzo, så er det langt fra alle som blir det. Dessuten du vil vite det eller ikke så er det nok mange som ville vært trygdet og uføre om ikke benxzo fantes. Mange angst pasienter som klarer å holde seg i arbeid ved hjelp av denne effektive medisinen.

Da kan vi kanskje samles under følgende motto:

"På seg selv kjenner en ingen andre".

[Missimo]

Du er tydeligvis er person som ikke vet mye om hverken AD,AP eller benzo. Jeg har prøvd alle 3. Og vet hva som gjør en mest likeglad hvis det er det det er snakk om. Der topper ssri.For ikke å snakke om zyprexa like etter inntak. Har opplevd det selv og sett det på andre. Og hva benzo angår har jeg hatt to svangerkap helt uten, minst 15 mnd hver gang, og angsten har ikke forsvunnet. Hadde også voldsom abstinens reaksjon på ssri. Ble lagt inn på sykus. Jeg er fullstendig klar over at det de færreste som reagerer sånn. men mange flere enn vi tror. Det jeg skønner, som du tydeligvis er blank på er hvor forskjellig vi reagerer på de forskjekkuge medikamentene. Om du ble dopet av benzo, så er det langt fra alle som blir det. Dessuten du vil vite det eller ikke så er det nok mange som ville vært trygdet og uføre om ikke benxzo fantes. Mange angst pasienter som klarer å holde seg i arbeid ved hjelp av denne effektive medisinen.

Jeg er langt fra blank på erfaringer når det gjelder medisiner. Dette har jeg veldig mye erfaringer med og det er derfor jeg uttaler meg i denne tråden. Jeg har pratet med mange som har brukt benzo, AD og AP og har brukt det selv. Jeg vet hvordan jeg var da jeg brukte det, kontra hvordan jeg er i dag uten medisiner. Så når du anklager meg for å være blank på det området, så synes jeg du senker diskusjonen til et nivå jeg ikke vil være med på.

Jeg har aldri sagt at man ikke reagerer ulikt på medisiner. Men nå er jo disse benzo preparatene avhengighetsdannende, jeg skjønner ikke hvordan du klarer å komme utenom det? Og når du skriver at du MÅ ha det, så er vel du kanskje avhengig da? Men det skal jeg altså ikke påstå, jeg reagerer bare på at du blir så defensiv når jeg skriver om dette...

Noen kan nok gå på en fast dose som du i mange år. Det jeg betviler er at en kommer seg videre og blir bedre når en står på fast dose benzo. Nettopp fordi en sånn medisin vil fjerne en fra seg selv og gi angst inntil man får neste dose. Det blir nesten abstinens angst på en måte. Og når en tar medisinen og blir bedre så tenker en ikke på at en stilner abstinenser og at det er derfor en blir bedre; en tenker at medisinen hjelper. Men gjør den egentlig det? En må huske at benzo også kan forandre hvordan vi tenker og føler.

Den er effektiv mot angst her og nå ja, men det skumle med slike medisiner er at i lengden vil de gjøre det motsatte av å hjelpe, nemlig være en hemsko. Jeg er enig i anna karine ovenfor, først når en har prøvd seg uten i et år (min 6 mnd) så kan en uttale seg om hvordan slike medisiner virker på en...

[ink1365380698]

Jeg er langt fra blank på erfaringer når det gjelder medisiner. Dette har jeg veldig mye erfaringer med og det er derfor jeg uttaler meg i denne tråden. Jeg har pratet med mange som har brukt benzo, AD og AP og har brukt det selv. Jeg vet hvordan jeg var da jeg brukte det, kontra hvordan jeg er i dag uten medisiner. Så når du anklager meg for å være blank på det området, så synes jeg du senker diskusjonen til et nivå jeg ikke vil være med på.

Jeg har aldri sagt at man ikke reagerer ulikt på medisiner. Men nå er jo disse benzo preparatene avhengighetsdannende, jeg skjønner ikke hvordan du klarer å komme utenom det? Og når du skriver at du MÅ ha det, så er vel du kanskje avhengig da? Men det skal jeg altså ikke påstå, jeg reagerer bare på at du blir så defensiv når jeg skriver om dette...

Noen kan nok gå på en fast dose som du i mange år. Det jeg betviler er at en kommer seg videre og blir bedre når en står på fast dose benzo. Nettopp fordi en sånn medisin vil fjerne en fra seg selv og gi angst inntil man får neste dose. Det blir nesten abstinens angst på en måte. Og når en tar medisinen og blir bedre så tenker en ikke på at en stilner abstinenser og at det er derfor en blir bedre; en tenker at medisinen hjelper. Men gjør den egentlig det? En må huske at benzo også kan forandre hvordan vi tenker og føler.

Den er effektiv mot angst her og nå ja, men det skumle med slike medisiner er at i lengden vil de gjøre det motsatte av å hjelpe, nemlig være en hemsko. Jeg er enig i anna karine ovenfor, først når en har prøvd seg uten i et år (min 6 mnd) så kan en uttale seg om hvordan slike medisiner virker på en...

Vi kan aldri bli enige om dette så la oss slutte diskusjonen. Jeg har aldri sagt at jeg ikke er avhengig av benzo. Men det må jeg bare forholde meg til. Det tar jeg som en bivirkning jeg må leve med for å ha et liv. Og har tenkt å bruke det resten av livet. Men jeg har aldri behøvd å øke dosene så veldig etter 28 år bruker jeg fortsatt 15mg valium om dagen. Og det synes til og med NHD er OK og andre psykiatere jeg har snakker med det om.

Det er jeg er uenig i er at jeg ikke er dopet og ute av kontakt med mine følelser, og som du skrev til trådstarter, at du sådde tvil om hvordan hun hvordan hun kunne klare jobben sin? Det er vel kanskje nettopp på grunn av benzo, hun klarer jobben sin. Og hun er ikke den eneste som har kommet seg gjennom livets utfordringer, og også klart å være i arbeid nettopp på grunn denne medisinen. Så hva samfunnet angår så har nok benzo gagnet mer enn den har ødelagt. Tenker da på antall som må på trygd på grunn av psykiske plager.

Og for endte gang jeg har stoppet opp brått med valium to gagner på nitti tallet, minst 15 mnd hver gang uten at angsten min slapp taket. Så jeg tror ikke at man får angst av benzo, men avhengig er det klart man er. Men det blir jeg forresten av AD og AP også. Og de har mye mere bivirkninger.

[Missimo]

Vi kan aldri bli enige om dette så la oss slutte diskusjonen. Jeg har aldri sagt at jeg ikke er avhengig av benzo. Men det må jeg bare forholde meg til. Det tar jeg som en bivirkning jeg må leve med for å ha et liv. Og har tenkt å bruke det resten av livet. Men jeg har aldri behøvd å øke dosene så veldig etter 28 år bruker jeg fortsatt 15mg valium om dagen. Og det synes til og med NHD er OK og andre psykiatere jeg har snakker med det om.

Det er jeg er uenig i er at jeg ikke er dopet og ute av kontakt med mine følelser, og som du skrev til trådstarter, at du sådde tvil om hvordan hun hvordan hun kunne klare jobben sin? Det er vel kanskje nettopp på grunn av benzo, hun klarer jobben sin. Og hun er ikke den eneste som har kommet seg gjennom livets utfordringer, og også klart å være i arbeid nettopp på grunn denne medisinen. Så hva samfunnet angår så har nok benzo gagnet mer enn den har ødelagt. Tenker da på antall som må på trygd på grunn av psykiske plager.

Og for endte gang jeg har stoppet opp brått med valium to gagner på nitti tallet, minst 15 mnd hver gang uten at angsten min slapp taket. Så jeg tror ikke at man får angst av benzo, men avhengig er det klart man er. Men det blir jeg forresten av AD og AP også. Og de har mye mere bivirkninger.

Ja, vi kan nok like godt avslutte diskusjonen. Jeg står for det jeg mener og har erfart, både fra meg selv og andre. Og står fortsatt for at dette stemmer. Jeg synes det også er trist at en resten av livet skal trenge en avhengighetskapende medisin for å i det hele tatt fungere. Sånn tankegang vil forhindre bedring og ikke føre til utvikling. Men alt dette er nok opp til en selv. Jeg vet at leger er uenige om dette, men det store flertall jeg har pratet med, har dette jeg nå skriver som utgangspunkt. Men det er klart, det er opp til hver enkelt og hver enkelts lege om en vil døyve det vonde hele livet og ikke komme seg et skritt videre.

[Gjest firepile]

Ja, vi kan nok like godt avslutte diskusjonen. Jeg står for det jeg mener og har erfart, både fra meg selv og andre. Og står fortsatt for at dette stemmer. Jeg synes det også er trist at en resten av livet skal trenge en avhengighetskapende medisin for å i det hele tatt fungere. Sånn tankegang vil forhindre bedring og ikke føre til utvikling. Men alt dette er nok opp til en selv. Jeg vet at leger er uenige om dette, men det store flertall jeg har pratet med, har dette jeg nå skriver som utgangspunkt. Men det er klart, det er opp til hver enkelt og hver enkelts lege om en vil døyve det vonde hele livet og ikke komme seg et skritt videre.

Er det noe bedre å proppe i seg AD da? Det viktigste er vel at man fungerer i hverdagen.

[ink1365380698]

Ja, vi kan nok like godt avslutte diskusjonen. Jeg står for det jeg mener og har erfart, både fra meg selv og andre. Og står fortsatt for at dette stemmer. Jeg synes det også er trist at en resten av livet skal trenge en avhengighetskapende medisin for å i det hele tatt fungere. Sånn tankegang vil forhindre bedring og ikke føre til utvikling. Men alt dette er nok opp til en selv. Jeg vet at leger er uenige om dette, men det store flertall jeg har pratet med, har dette jeg nå skriver som utgangspunkt. Men det er klart, det er opp til hver enkelt og hver enkelts lege om en vil døyve det vonde hele livet og ikke komme seg et skritt videre.

Vi stopper nå. De psykiatere jeg har vært i kontakt med står for noe annet. Og det er også min egen erfaring. Jeg har heller ingen barndomstraumer som jeg må komme videre på. Min angst henger sammen med min personlighet, og kjemi. For jeg har aldri så mye angst som når jeg går på AD. Så det må henge sammen noe her.

[Missimo]

Da kan vi kanskje samles under følgende motto:

"På seg selv kjenner en ingen andre".

Jeg pratet ikke kun ut i fra meg selv, men ut i fra maaange samtaler jeg har hatt med folk om dette. Det betyr seff ikke at jeg dømmer 1 person nord og ned og tror jeg har patent på sannheten. Nå vet jeg jo at du NHD synes benzo ikke er så galt, men du også må da kunne innrømme at også her er det svæært delte meninger blant fagfolk?

[Missimo]

Er det noe bedre å proppe i seg AD da? Det viktigste er vel at man fungerer i hverdagen.

Jeg har ikke sagt noe om AD i det hele tatt i denne diskusjonen jeg......