Kan man bli avhengig av innleggelser?

[Gjest Simara2]

Har en slektning som blir innlagt hele tiden, tror hun har vært inne på lukket avdeling ca ti ganger i år. Hun sliter med sterk depresjon. jeg har fått en følelse av at det å være innlagt har blitt en slags identitet for henne, et sted der hun får oppmerksomhet og treffer andre og er i trygge omgivelser.

Jeg bare lurer på om innleggelser kan være avhengighetsskapende, slik at man til slutt ikke klarer å ta hånd om eget liv?

Jeg har inntrykk av at behandleren hennes også er veldig snart til å legge henne inn med en gang hun virker dårlig.

Kan dette virke mot sin hensikt?

[Bookworm]

Det er jo et begrep som heter "institusjonalisert". I det ligger vel dette i at den virkelige verden utenfor kan være skremmende å forholde seg til, slik at det kan være enklere å være innlagt på en institusjon...

[florista]

Ja, jeg tror man kan bli avhengig av innleggelser. Jeg tror kanskje både pasient og behandler må bli "flinkere" til å finne ut hva som egentlig er best.

Men selvfølgelig, det finnes nok personer som trenger å være innlagt ofte og over lengre perioder. Men jeg tror også det finnes folk som hadde fått bedre hjelp ved å gradvis bli ansvarliggjort for verden ute, enn å hele tiden bli innlagt.

Tror jeg...

[PieLill]

Jeg tror du er inne på noe vesentlig.

Det er veldig mye som er passiviserende med en innleggelse. En del av disse tingene burde det være mulig å endre.

I forhold til den personen du forteller om, lurer jeg på hvordan det er med langsiktige tiltak. Det høres jo ut som brannslukning på rekke og rad.

Det ligger en utfordring i skjæringspunktet mellom individets frihet og behovet for å kunne holde på en pasient lenge nok til at behandlingen får effekt.

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, absolutt. Dette er et stort problem, men omtales relativt sjelden.

Svært mange regredierer og gjør seg avhengige av innleggelser. Det er en av flere grunner til at poliklinisk behandling er å foretrekke der dette er mulig.

[Gjest klokkeline]

Ja, absolutt. Dette er et stort problem, men omtales relativt sjelden.

Svært mange regredierer og gjør seg avhengige av innleggelser. Det er en av flere grunner til at poliklinisk behandling er å foretrekke der dette er mulig.

Den skjønner jeg ikke. Ser på det å være innlagt som helt forferdelig. Hvis man skal prate med folk og få oppmerksomhet så finnes det jo mange andre steder.

Hvorfor finnes det ikke en "mellomstasjon" for folk som er psyke, en form for rehab. når man begynner å komme seg litt?

[Gjest Simara2]

Den skjønner jeg ikke. Ser på det å være innlagt som helt forferdelig. Hvis man skal prate med folk og få oppmerksomhet så finnes det jo mange andre steder.

Hvorfor finnes det ikke en "mellomstasjon" for folk som er psyke, en form for rehab. når man begynner å komme seg litt?

''Hvorfor finnes det ikke en "mellomstasjon" for folk som er psyke, en form for rehab. når man begynner å komme seg litt?

''

Mange DPS'er har avlastningsenheter som fungerer som en slags rehab, hvor pasientene lager mat selv osv.

[Gjest mandolina]

''Hvorfor finnes det ikke en "mellomstasjon" for folk som er psyke, en form for rehab. når man begynner å komme seg litt?

''

Mange DPS'er har avlastningsenheter som fungerer som en slags rehab, hvor pasientene lager mat selv osv.

Her i kommunen har de en daginstitusjon, hvor psykiatripasienter kan komme på dagtid.

Hilsen