Gå til innhold

Tips ønskes: hvordan øke trivselen i hverdagen?


Anbefalte innlegg

Tusen takk for tips :-) Jeg har notert meg mange gode tips fra denne tråden.

Enda en ting jeg synes var godt å høre, er at du har kommet så godt i gang med trening som du har gjort. Både for din del, og for min egen del. For jeg husker du sleit med å komme igang.

Dette er med å motivere oss andre, iallefall meg. For det kan kjennes tungt ut å begynne. Men du er et godt eks på at det faktisk nytter og hvilken effekt det har :-)

Dessuten skal jeg huske godt på det du skriver om å holde ut den første tiden.

Jeg er virkelig glad på din vegne.

Kansje vi kan motivere hverandre fremover på "ukas trening" på det andre forumet også? Det hadde vært fint.

God søndag :-)

Optimistisk hilsen,

Du skulle bare visst hvor mye jeg har slitt for å komme i gang med trening, ikke bare i fjor høst, men i mange år. I fjor høst var jeg på en måte "unnskyldt" på grunn av alvorlig depresjon, og da er det ikke lett å komme i gang med nye ting (selv om jeg prøvde hardt fordi jeg vet at det har god effekt). Men jeg har jo prøvd mange ganger før, og ikke lyktes. Vet ikke hvorfor det gikk denne gangen, er nok flere ting som spiller inn. Men noe jeg tror var viktig var at jeg ikke var alene i starten, og da fikk jeg jo både det sosiale og å være borte fra avdelingen i tillegg til treningen. I starten var nok det vel så viktig som selve treningen. Men plutselig var jeg "hekta" på trening, og det er jeg fortsatt.

Er du også med på "ukas trening"? (Der minnet du meg på noe, forresten.)

Fortsetter under...

  • Svar 56
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Orio

    6

  • Shova

    6

  • Bookworm

    4

  • Neontetra

    1

Mest aktive i denne tråden

Gjest BipolarII...jeg visst

Jeg har kjempelyst til å lære meg hekling :-) Det finnes så utrolig mye fint som man kan hekle.

Kansje jeg skal dra på bibloteket og se om det finnes bøker for å lære seg det..

Forøvrig satte du meg på noen andre ideer med det samme - hjertelig takk :-)

Hekling planlegger jeg også å lære meg :) Veldig gøy å lage ting!

Gjest den lille larven aldrimett

Jeg:

leser bøker (en evig oppdagelsesferd), kan knyttes til lesesirket for diskusjon

studerer historie

synger i kor

Jeg skulle gjerne vært med i en lesesirkel, men det er sannelig ikke så lett å få til har jeg funnet ut. Jeg kjenner ikke så mange andre som leser, og vet ikke helt hvor jeg skulle finne andre grupper. Kjenner til en, men de tok ikke inn flere... :(

Jeg skulle gjerne vært med i en lesesirkel, men det er sannelig ikke så lett å få til har jeg funnet ut. Jeg kjenner ikke så mange andre som leser, og vet ikke helt hvor jeg skulle finne andre grupper. Kjenner til en, men de tok ikke inn flere... :(

Jeg er ikke med i noen lesesirkel jeg heller, jeg bare la til den kommentaren pga hvis man ønsker å være sosial, og det er jo ikke lesingen i seg selv.

Jeg vet heller ikke om noen lesesirkler...

  • 2 uker senere...

Du skulle bare visst hvor mye jeg har slitt for å komme i gang med trening, ikke bare i fjor høst, men i mange år. I fjor høst var jeg på en måte "unnskyldt" på grunn av alvorlig depresjon, og da er det ikke lett å komme i gang med nye ting (selv om jeg prøvde hardt fordi jeg vet at det har god effekt). Men jeg har jo prøvd mange ganger før, og ikke lyktes. Vet ikke hvorfor det gikk denne gangen, er nok flere ting som spiller inn. Men noe jeg tror var viktig var at jeg ikke var alene i starten, og da fikk jeg jo både det sosiale og å være borte fra avdelingen i tillegg til treningen. I starten var nok det vel så viktig som selve treningen. Men plutselig var jeg "hekta" på trening, og det er jeg fortsatt.

Er du også med på "ukas trening"? (Der minnet du meg på noe, forresten.)

Nei, jeg er ikke med på ukas trening enda.

Det er først i det siste at ting har roet seg litt ned. Jeg har ikke kommet ordentlig i gang enda.

Hvordan går det med treningen din?

Jeg er imponert over, og beundrer deg :-)

Hekling planlegger jeg også å lære meg :) Veldig gøy å lage ting!

Det ser veldig gøy ut - men jeg er enormt rastløs. Får liksom ikke nok ro i meg til å gjøre noe.

Har du en slik hobby av et eller annet slag, kansje?

Datteren min er så flink med hendene sine. Og hun har tålmodigheten som trengs for det. Akkurat nå driver hun med makramering - som hun t.o.m lærer bort til de voksne på sfo! :-)

Hun "tar" ting så lett, mens jeg igjen.. Nei, jeg har ikke ro nok i meg. Lurer på om jeg noengang får det. For jeg likte å brodere feks, før.

Pst. har du det bra ellers? Du er fortsatt stabil, ift det bipolare håper jeg? Hva med nav?

Jeg er ups and downs. Tror ubevisst grubling har mye av skylda for det.. jeg må få det innarbeidet på ett eller annet vis.

Jeg kan ellers fortelle deg at min eks har flyttet laaaangt unna. Det er godt å se hvor godt barna har det, med det. Endelig slipper vi å leve i en slik uvisshet som vi har gjort en stund.

Dessuten får jeg fortsette på levanger - og jeg har bare kutta ut tanken på det lokale dps'et - bare det er godt å vite, slippe den usikkerheten om jeg fortsatt vil få kompetent hjelp eller ikke..

Klem :o)

Annonse

Gjest BipolarII...jeg visst

Det ser veldig gøy ut - men jeg er enormt rastløs. Får liksom ikke nok ro i meg til å gjøre noe.

Har du en slik hobby av et eller annet slag, kansje?

Datteren min er så flink med hendene sine. Og hun har tålmodigheten som trengs for det. Akkurat nå driver hun med makramering - som hun t.o.m lærer bort til de voksne på sfo! :-)

Hun "tar" ting så lett, mens jeg igjen.. Nei, jeg har ikke ro nok i meg. Lurer på om jeg noengang får det. For jeg likte å brodere feks, før.

Pst. har du det bra ellers? Du er fortsatt stabil, ift det bipolare håper jeg? Hva med nav?

Jeg er ups and downs. Tror ubevisst grubling har mye av skylda for det.. jeg må få det innarbeidet på ett eller annet vis.

Jeg kan ellers fortelle deg at min eks har flyttet laaaangt unna. Det er godt å se hvor godt barna har det, med det. Endelig slipper vi å leve i en slik uvisshet som vi har gjort en stund.

Dessuten får jeg fortsette på levanger - og jeg har bare kutta ut tanken på det lokale dps'et - bare det er godt å vite, slippe den usikkerheten om jeg fortsatt vil få kompetent hjelp eller ikke..

Klem :o)

Hei sveis! Joda, har flere hobbyer, jeg. Før syns jeg det var skikkelig stas å fotografere f.eks. Det er mange år siden. Har det gjerne med å teste ut nye ting - kommet sånn de siste par årene egentlig. Fikk litt dytt av "svigermor" da hun ga meg garn, strikkepinner og oppskrift til jul! Hehe, men det var kjempegøy. Trodde _aldri_ jeg skulle klare å lage noe som helst. Men så gikk det over all forventning! Det var _utrolig_ deilig for selvfølelsen. Ha et bevis i hendene, et håndfast produkt! Ble skikkelig stolt. Også ballet det bare på seg etter det. Begynte utvide reportuaret fra det enkle til det litt vanskeligere osv. Tror nok ikke jeg hadde klart få troa på det, om ikke det var for at jeg strikka med tjukt garn og store pinner. Da går det så fort, vet du:) Passer godt selv for rastløse sjeler:)

Mitt siste nye prosjekt nå er redesign. Det er jo så i vinden for tida. Kaster meg ikke på det bare fordi det er ei motebølge altså. Men det er kjempegøy å finne fram et eller annet fra klesskapet som var litt "håpløst" og out of date. Også kan det bli noe fiiiiint! Øvelse gjør mester, og jeg tar litt av gangen. Har lært syinga av meg selv, men det er gubben som skifter nåler i symaskina og oljer den , hehe (den handy sy-mannen hehe!) Syns det kreative er det morsomme. Å sy etter mønster har jeg ikke tålmodighet til. Fant et artig knep på nettet i så måte. Finn fram et plagg som sitter godt m/bra passform til deg. Så legger du det oppå det gamle plagget. Også klipper du det til, knappenåler og syr - og datatata vips får du tryllet noe fram!

Hekling, ja. Hmmmm dillemmaet der sånn jeg ser det, er at heklegarn er så tynt. Og da tar det laaaaang tid før en ser en kommer noe vei. Jeg er sånn som syns det er skikkelig motiverende når jeg ser ting blir til. Med hekling er det ikke helt sånn, der går det smått om senn. Så hmmmm tror jeg nøyer meg med å ønske meg heklelua av svigermor til jul jeg. (Sånn kul m/øreklaffer i masse farger:P)

Hva er makramering forresten? Det var noe et helt nytt begrep for meg. Så artig at jenta i heimen utfolder seg kreativt! Regner med hun syns det er ekstra "kult" (som de unge sier..) å måtte ta for seg opplæringa av de voksne. Bra for selvtillita hennes det:) Apropos det, jeg har skikkelig troa på at det å utfoldelse seg innen det kreative området, er bra for psyken. Det er ikke for ingenting man har kunst- og uttrykksterapi f.eks.

Stabil her ja. BP under kontroll. Var på apoteket i stad forresten og henta meds. Ble litt skjelven i går da de ikke hadde meds. mine inne. Men heldigvis fikk de bestilt det inn til i dag:) Var helt tom og hadde null medisininntak i går. Hehe, tok vel kanskje litt mye angst på vei for det, men hvem vil vel bli syk igjen når det funker? Vet ikke hvor lenge en kan gå uten meds. før utbrudd av BPsvingninger vil bryte ut igjen (mine kommer alltid uten meds- - you bet!). Vet du noe om det forresten? Kan jo være den flinke psykiateren din har lært deg noe om det:) Gudene vet:)

Ellers har jeg det sånn at jeg ikke skal klage. Fått meg en liten nakkestrekk, men det går jo over:) Lå bare litt vel feil med puta for et par dager sida. (Dumme meg!) Hehe, NAV ja. Jo, der skjer det mye du! (Ironisk) Om det hadde vært lånekassa jeg hadde ringt, med sånn automatisk tlf.stemme overført til NAV, ville det vel vært noe sånn som "Du er nr. 2094 i køen!". Husker du sa mora di jobber i det systemet. Hvordan syns hun det er - sånn sett fra "den andre siden"? De opplever jo masse kritikk om dagen ( en god del fullt med rette). Leste de nasjonalt sett har 19 000 ubehandla saker som ligger og ligger, Jeg får sy, lese og strikke litt imens. Samtidig går jeg jo i behandling også.

"Jeg er ups and downs. Tror ubevisst grubling har mye av skylda for det.. jeg må få det innarbeidet på ett eller annet vis."

Leit å høre det da. Er veldig slitsomt med sånne svingninger. Husker bare hvordan jeg var på AD før jeg ble rett medisinert. Opp-ned, opp-ned - det var _helt_ forferdelig! Så med den erfaringa tror jeg på mange måter jeg kan sette meg inn i ups and dowsene dine også - sånn uansett om det kommer av det ene eller det andre. Svingninger er det jo uansett. Tankene våre har masse makt over oss. Nesten litt (veldig...) skummelt hvor kraftfullt det kan være. Er det kognitiv eller psykodynamisk terapi psykiateren din gir deg?

"Jeg kan ellers fortelle deg at min eks har flyttet laaaangt unna. Det er godt å se hvor godt barna har det, med det. Endelig slipper vi å leve i en slik uvisshet som vi har gjort en stund."

Åååååå, så utrolig bra!!!! Hvordan i all verden henger det sammen? At han flytta altså. Ingenting er jo bedre enn det! Må være en utrolig lettelse!!!!! Gratulerer - vel unt!!!!!

"Dessuten får jeg fortsette på levanger - og jeg har bare kutta ut tanken på det lokale dps'et - bare det er godt å vite, slippe den usikkerheten om jeg fortsatt vil få kompetent hjelp eller ikke.."

Ja, sikkert like greit. Høres ut som om dere har funnet tonen i hvertfall. Er dere kommet i mål med utredninger av alskens karakter nå? Så dere er i full gang med rehabiliteringa i stedet (behandling). Mener jeg leste du reiste 90 mil t-r dit! Milde Moses tenkte jeg da! Åssen får du ordna det rent praktiske med unger og kostnader til reise(losji og sånn da? Veit du noe om hvor lenge du kan gå på DPS?

Ønsker deg en fin helg!

Klem fra

Hei sveis! Joda, har flere hobbyer, jeg. Før syns jeg det var skikkelig stas å fotografere f.eks. Det er mange år siden. Har det gjerne med å teste ut nye ting - kommet sånn de siste par årene egentlig. Fikk litt dytt av "svigermor" da hun ga meg garn, strikkepinner og oppskrift til jul! Hehe, men det var kjempegøy. Trodde _aldri_ jeg skulle klare å lage noe som helst. Men så gikk det over all forventning! Det var _utrolig_ deilig for selvfølelsen. Ha et bevis i hendene, et håndfast produkt! Ble skikkelig stolt. Også ballet det bare på seg etter det. Begynte utvide reportuaret fra det enkle til det litt vanskeligere osv. Tror nok ikke jeg hadde klart få troa på det, om ikke det var for at jeg strikka med tjukt garn og store pinner. Da går det så fort, vet du:) Passer godt selv for rastløse sjeler:)

Mitt siste nye prosjekt nå er redesign. Det er jo så i vinden for tida. Kaster meg ikke på det bare fordi det er ei motebølge altså. Men det er kjempegøy å finne fram et eller annet fra klesskapet som var litt "håpløst" og out of date. Også kan det bli noe fiiiiint! Øvelse gjør mester, og jeg tar litt av gangen. Har lært syinga av meg selv, men det er gubben som skifter nåler i symaskina og oljer den , hehe (den handy sy-mannen hehe!) Syns det kreative er det morsomme. Å sy etter mønster har jeg ikke tålmodighet til. Fant et artig knep på nettet i så måte. Finn fram et plagg som sitter godt m/bra passform til deg. Så legger du det oppå det gamle plagget. Også klipper du det til, knappenåler og syr - og datatata vips får du tryllet noe fram!

Hekling, ja. Hmmmm dillemmaet der sånn jeg ser det, er at heklegarn er så tynt. Og da tar det laaaaang tid før en ser en kommer noe vei. Jeg er sånn som syns det er skikkelig motiverende når jeg ser ting blir til. Med hekling er det ikke helt sånn, der går det smått om senn. Så hmmmm tror jeg nøyer meg med å ønske meg heklelua av svigermor til jul jeg. (Sånn kul m/øreklaffer i masse farger:P)

Hva er makramering forresten? Det var noe et helt nytt begrep for meg. Så artig at jenta i heimen utfolder seg kreativt! Regner med hun syns det er ekstra "kult" (som de unge sier..) å måtte ta for seg opplæringa av de voksne. Bra for selvtillita hennes det:) Apropos det, jeg har skikkelig troa på at det å utfoldelse seg innen det kreative området, er bra for psyken. Det er ikke for ingenting man har kunst- og uttrykksterapi f.eks.

Stabil her ja. BP under kontroll. Var på apoteket i stad forresten og henta meds. Ble litt skjelven i går da de ikke hadde meds. mine inne. Men heldigvis fikk de bestilt det inn til i dag:) Var helt tom og hadde null medisininntak i går. Hehe, tok vel kanskje litt mye angst på vei for det, men hvem vil vel bli syk igjen når det funker? Vet ikke hvor lenge en kan gå uten meds. før utbrudd av BPsvingninger vil bryte ut igjen (mine kommer alltid uten meds- - you bet!). Vet du noe om det forresten? Kan jo være den flinke psykiateren din har lært deg noe om det:) Gudene vet:)

Ellers har jeg det sånn at jeg ikke skal klage. Fått meg en liten nakkestrekk, men det går jo over:) Lå bare litt vel feil med puta for et par dager sida. (Dumme meg!) Hehe, NAV ja. Jo, der skjer det mye du! (Ironisk) Om det hadde vært lånekassa jeg hadde ringt, med sånn automatisk tlf.stemme overført til NAV, ville det vel vært noe sånn som "Du er nr. 2094 i køen!". Husker du sa mora di jobber i det systemet. Hvordan syns hun det er - sånn sett fra "den andre siden"? De opplever jo masse kritikk om dagen ( en god del fullt med rette). Leste de nasjonalt sett har 19 000 ubehandla saker som ligger og ligger, Jeg får sy, lese og strikke litt imens. Samtidig går jeg jo i behandling også.

"Jeg er ups and downs. Tror ubevisst grubling har mye av skylda for det.. jeg må få det innarbeidet på ett eller annet vis."

Leit å høre det da. Er veldig slitsomt med sånne svingninger. Husker bare hvordan jeg var på AD før jeg ble rett medisinert. Opp-ned, opp-ned - det var _helt_ forferdelig! Så med den erfaringa tror jeg på mange måter jeg kan sette meg inn i ups and dowsene dine også - sånn uansett om det kommer av det ene eller det andre. Svingninger er det jo uansett. Tankene våre har masse makt over oss. Nesten litt (veldig...) skummelt hvor kraftfullt det kan være. Er det kognitiv eller psykodynamisk terapi psykiateren din gir deg?

"Jeg kan ellers fortelle deg at min eks har flyttet laaaangt unna. Det er godt å se hvor godt barna har det, med det. Endelig slipper vi å leve i en slik uvisshet som vi har gjort en stund."

Åååååå, så utrolig bra!!!! Hvordan i all verden henger det sammen? At han flytta altså. Ingenting er jo bedre enn det! Må være en utrolig lettelse!!!!! Gratulerer - vel unt!!!!!

"Dessuten får jeg fortsette på levanger - og jeg har bare kutta ut tanken på det lokale dps'et - bare det er godt å vite, slippe den usikkerheten om jeg fortsatt vil få kompetent hjelp eller ikke.."

Ja, sikkert like greit. Høres ut som om dere har funnet tonen i hvertfall. Er dere kommet i mål med utredninger av alskens karakter nå? Så dere er i full gang med rehabiliteringa i stedet (behandling). Mener jeg leste du reiste 90 mil t-r dit! Milde Moses tenkte jeg da! Åssen får du ordna det rent praktiske med unger og kostnader til reise(losji og sånn da? Veit du noe om hvor lenge du kan gå på DPS?

Ønsker deg en fin helg!

Klem fra

Hei på du twinie!

Hvis du vil, kan du sende meg en mail på

[email protected]

Hvis ikke skal jeg svare deg her inne senere (men prøver å begrense meg mer og mer her inne skjønner du :-)

Uansett: God helg til deg og :-)

Gjest BipolarII...jeg visst

Hei på du twinie!

Hvis du vil, kan du sende meg en mail på

[email protected]

Hvis ikke skal jeg svare deg her inne senere (men prøver å begrense meg mer og mer her inne skjønner du :-)

Uansett: God helg til deg og :-)

Sida jeg bare har mail med navnet mitt på, er det finest om du svarer her:)

Ellers skjønner jeg det m/ å begrense DOL-aktivitet

Sida jeg bare har mail med navnet mitt på, er det finest om du svarer her:)

Ellers skjønner jeg det m/ å begrense DOL-aktivitet

Okidoki, det var synd - men jeg skjønner deg veldig godt når du ikke har anonym epost :-)

At kunst og hobby er bra for selvfølelsen, er jeg ikke i tvil om.

Redesign er jo bare stilig. Sikkert kult å lage sine egne klær?

Makramering er en slags type fletting med grovt bånd - men litt mer avansert enn det fordi man trer bla. perler inn i tråden. Det er veldig in for tiden det også, og man lager smykker og armbånd og det som tenkes kan av det. Du får prøve deg på det vet du :-)

Vet ikke jeg, hvor lenge man kan gå uten meds før en hypomani eller depresjon bryter ut..Tror ikke jeg skal teste ut det, gitt. Men jeg kan spørre for oss neste gang (om en uke).

Hvor ofte går du i behandling? Er du "ferdig justert" ift medisinering av BP'en, eller får du tett oppfølgning av psykiater?

Det stemmer at jeg kjører nitti mil t/r ja. Jeg blir bare mer og mer fortrolig med terapeuten, og kjemien stemmer også veldig bra. Det er mao verdt det. Hvis ikke hadde jeg ikke dratt så langt, over lenger tid. Jeg får dekket det meste av reisen da.Får det ellers til å passe inn best mulig med timeavtaler, ift barnepass, skole og jobb (ps. det er forøvrig ikke et dps, men poliklinikk).

''Husker bare hvordan jeg var på AD før jeg ble rett medisinert. Opp-ned, opp-ned - det var _helt_ forferdelig!''

Det er nok _veldig_ slitsomt! Gikk du sånn lenge? Vi har jo snakket noe om det før, men husker ikke helt hvordan og hvor lenge i gangen du opplevde det?

Jeg tror han har full kontroll over meg, hva dette gjelder. Så om det er RC, ville han nok sagt det. Kansje er det for tidlig å si noe om det også, pga min kompleksitet ;)

Ang utredning så tror jeg at jeg er testa i det som er. Men vi evaluerer underveis. Han har gitt meg stort håp om bedring. Og jeg tror på det selv også. Vet ikke hvor lenge jeg skal gå der enda. Men vi er foreløpig enige om 19 t (tror jeg det var). Er vel 13-14 pluss ekstra tid til nå tror jeg.

Klem ;o)

Nei, jeg er ikke med på ukas trening enda.

Det er først i det siste at ting har roet seg litt ned. Jeg har ikke kommet ordentlig i gang enda.

Hvordan går det med treningen din?

Jeg er imponert over, og beundrer deg :-)

Treningen går det heller dårlig med, har vært syk en ukes tid, så har ikke fått trent noe særlig. Men kom i gang igjen i går da, det var deilig. Hadde nesten glemt hvor godt det er å trene, særlig når jeg kan ta i litt skikkelig. (Tidligere i uka har det bare vært lett "trening" som å gå tur etc.)

Jeg synes ikke du trenger å komme "ordentlig i gang" før du melder deg på ukas trening. (Selv om jeg ville tenkt sånn selv.) Meld fra om det du har gjort, om det så bare er å gå ut til postkassa en ekstra gang i løpet av uka. Alt teller, vet du. Jeg har i alle fall ikke hørt at det er noe minimum for å få være med. "Sees" vi der på søndag?

;- )

PS. Hvordan står det til med deg? Skal du få en behandler på ditt lokale dps, eller skal du fortsette der du er? Har fått med meg at du har hatt problemer med ditt lokale dps, men ikke hvordan det har utviklet seg.

Treningen går det heller dårlig med, har vært syk en ukes tid, så har ikke fått trent noe særlig. Men kom i gang igjen i går da, det var deilig. Hadde nesten glemt hvor godt det er å trene, særlig når jeg kan ta i litt skikkelig. (Tidligere i uka har det bare vært lett "trening" som å gå tur etc.)

Jeg synes ikke du trenger å komme "ordentlig i gang" før du melder deg på ukas trening. (Selv om jeg ville tenkt sånn selv.) Meld fra om det du har gjort, om det så bare er å gå ut til postkassa en ekstra gang i løpet av uka. Alt teller, vet du. Jeg har i alle fall ikke hørt at det er noe minimum for å få være med. "Sees" vi der på søndag?

;- )

PS. Hvordan står det til med deg? Skal du få en behandler på ditt lokale dps, eller skal du fortsette der du er? Har fått med meg at du har hatt problemer med ditt lokale dps, men ikke hvordan det har utviklet seg.

Det er flott å se at du har kommet så godt i gang at du kjenner at det er godt å "ta i". Herlig å se fremgang, Orio ;o)

Jobber i morgen, men skal prøve å ta en liten tur innom treningsforumet etter det - så da "ses" vi der, tenker jeg. Dessuten sant som du sier - at alle monner drar. Så må vel senke noen krav på det området og ja :-)

PS. Hvordan står det til med deg? Skal du få en behandler på ditt lokale dps, eller skal du fortsette der du er?

Her går det mått om senn på en humpete og lang vei - men totalt sett i riktig retning :-) Har blitt litt mer tålmodig med tiden. For nå _vet_ jeg at jeg er sikra (kompetent) hjelp. Det lokalde dps'et har jeg gitt helt opp.

Vet du hvor lenge du må vente for å få en ny behandler? Har du fått en tidsfrist? Ingen mulighet for å få fortsette hos den du hadde da du var innlagt sikkert..? Kjipt å gå i en slik usikkerhet.

Det er flott å se at du har kommet så godt i gang at du kjenner at det er godt å "ta i". Herlig å se fremgang, Orio ;o)

Jobber i morgen, men skal prøve å ta en liten tur innom treningsforumet etter det - så da "ses" vi der, tenker jeg. Dessuten sant som du sier - at alle monner drar. Så må vel senke noen krav på det området og ja :-)

PS. Hvordan står det til med deg? Skal du få en behandler på ditt lokale dps, eller skal du fortsette der du er?

Her går det mått om senn på en humpete og lang vei - men totalt sett i riktig retning :-) Har blitt litt mer tålmodig med tiden. For nå _vet_ jeg at jeg er sikra (kompetent) hjelp. Det lokalde dps'et har jeg gitt helt opp.

Vet du hvor lenge du må vente for å få en ny behandler? Har du fått en tidsfrist? Ingen mulighet for å få fortsette hos den du hadde da du var innlagt sikkert..? Kjipt å gå i en slik usikkerhet.

Jeg kan ikke fortsette hos den behandleren jeg hadde da jeg var innlagt, h*n jobber på sykehus, og det kommer jo stadig nye pasienter. Men skulle gjerne fortsatt, det har vært den beste behandlinga jeg har fått de siste årene, Og så har det faktisk gått fremover.

Hvor lang tid det tar før jeg får en ny behandler vet jeg ikke, får stadig nye beskjeder og nye utsettelser. Delvis (tror jeg) fordi jeg har sagt at jeg vil ha en psykolog, hadde kanskje vært lettere hvis jeg ikke var så "nøye" med hvem jeg får. Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hadde sagt jeg ikke ville fortsette hos den behandleren jeg hadde før jeg ble innlagt. Da hadde jeg i alle fall hatt noen å gå til.

Sees vi på "ukas trening" i dag?

Annonse

Jeg kan ikke fortsette hos den behandleren jeg hadde da jeg var innlagt, h*n jobber på sykehus, og det kommer jo stadig nye pasienter. Men skulle gjerne fortsatt, det har vært den beste behandlinga jeg har fått de siste årene, Og så har det faktisk gått fremover.

Hvor lang tid det tar før jeg får en ny behandler vet jeg ikke, får stadig nye beskjeder og nye utsettelser. Delvis (tror jeg) fordi jeg har sagt at jeg vil ha en psykolog, hadde kanskje vært lettere hvis jeg ikke var så "nøye" med hvem jeg får. Noen ganger skulle jeg ønske jeg ikke hadde sagt jeg ikke ville fortsette hos den behandleren jeg hadde før jeg ble innlagt. Da hadde jeg i alle fall hatt noen å gå til.

Sees vi på "ukas trening" i dag?

Jeg synes ikke du skal tenke på at du har valgt å be om ny behandler. Det var jo en grunn til det, ikke sant?

Jeg skjønner veldig godt at du vil ha en behandler som kan hjelpe deg, og som forstår din problematikk. Synes ikke du skal angre eller noe for at du ba om å få psykolog. Det er tross alt ditt liv dette handler om.

Du får heller tenke litt sånn, at det er verdt den tiden det tar å vente, og prøve å gjøre det beste utav det i mellomtiden, feks kan du jo bruke dol hvis det hjelper deg? Evt kan du be om samtaler hos en psykisk helsearbeider i kommunen i mellomtiden hvis du føler behov for det.

Ellers er det som du sikkert vet, fritt sykehusvalg.

Jeg synes ikke du skal tenke på at du har valgt å be om ny behandler. Det var jo en grunn til det, ikke sant?

Jeg skjønner veldig godt at du vil ha en behandler som kan hjelpe deg, og som forstår din problematikk. Synes ikke du skal angre eller noe for at du ba om å få psykolog. Det er tross alt ditt liv dette handler om.

Du får heller tenke litt sånn, at det er verdt den tiden det tar å vente, og prøve å gjøre det beste utav det i mellomtiden, feks kan du jo bruke dol hvis det hjelper deg? Evt kan du be om samtaler hos en psykisk helsearbeider i kommunen i mellomtiden hvis du føler behov for det.

Ellers er det som du sikkert vet, fritt sykehusvalg.

Det var en grunn til at jeg sa jeg ikke ville fortsette hos min gamle behandler. Tenkte på det allerede før jeg ble innlagt, og etter at jeg fikk noe å sammenligne med er jeg blitt enda mer sikker på at det var det riktige. Men det er slitsomt å vente, og jeg vet jo ikke hvordan den nye kommer til å bli heller. Hva om det ikke fungerer bedre? Hva om det er meg det er noe i veien med, som gjør at jeg ikke klarer å samarbeide med behandlere?

Siste nytt er at jeg skal få beskjed i løpet av neste uke, så jeg håper det stemmer. Jeg vet at det er fritt sykehusvalg, men det er ikke så enkelt i praksis, planen (det som ble anbefalt da jeg ble utskrevet) var samtale en gang i uka, over tid. Da kommer problemet med å komme seg frem og tilbake etc.

Jeg har kontakt med folk i kommunen, psykisk et eller annet (er ikke sikker på utdannelsen), men det er mer støttesamtaler/hjelp til praktiske ting, ikke behandling. Jeg er veldig fornøyd med den hjelpen jeg får i kommunen, men behandlingsbiten savner jeg.

Det var en grunn til at jeg sa jeg ikke ville fortsette hos min gamle behandler. Tenkte på det allerede før jeg ble innlagt, og etter at jeg fikk noe å sammenligne med er jeg blitt enda mer sikker på at det var det riktige. Men det er slitsomt å vente, og jeg vet jo ikke hvordan den nye kommer til å bli heller. Hva om det ikke fungerer bedre? Hva om det er meg det er noe i veien med, som gjør at jeg ikke klarer å samarbeide med behandlere?

Siste nytt er at jeg skal få beskjed i løpet av neste uke, så jeg håper det stemmer. Jeg vet at det er fritt sykehusvalg, men det er ikke så enkelt i praksis, planen (det som ble anbefalt da jeg ble utskrevet) var samtale en gang i uka, over tid. Da kommer problemet med å komme seg frem og tilbake etc.

Jeg har kontakt med folk i kommunen, psykisk et eller annet (er ikke sikker på utdannelsen), men det er mer støttesamtaler/hjelp til praktiske ting, ikke behandling. Jeg er veldig fornøyd med den hjelpen jeg får i kommunen, men behandlingsbiten savner jeg.

''Men det er slitsomt å vente, og jeg vet jo ikke hvordan den nye kommer til å bli heller. Hva om det ikke fungerer bedre? Hva om det er meg det er noe i veien med, som gjør at jeg ikke klarer å samarbeide med behandlere?''

Jeg forstår absolutt din usikkerhet hva dette gjelder. Spesielt nå som du har opplevd å få kompetent hjelp mens du var innlagt.

Desverre er det forskjeller ute og går, når det gjelder dette og kvalitet. Man har ingen garanti. Hva sier den som henviste deg - kjenner h*n til noen som h*n kunne anbefale? Hva med sykehuset?

Når det gjelder den siste setningen din, om det har med deg og din samarbeidsevne med behandler; kan dette være noe å ta opp med behandler, når den tid kommer? Dessuten trenger det overhodet ikke ha noe med deg å gjøre heller.

Men jeg skjønner så absolutt din bekymring rundt dette. Har vært der sjøl.

''Siste nytt er at jeg skal få beskjed i løpet av neste uke, så jeg håper det stemmer.''

Det var gledelig nytt :-) La oss håpe at det stemmer :-)

''Jeg er veldig fornøyd med den hjelpen jeg får i kommunen, men behandlingsbiten savner jeg.''

Skjønner deg veldig godt.

Hvis det tar litt tid med å få behandling, vil jeg anbefale deg å prøve å skifte litt fokus, prøv å konsentrere deg om litt andre ting også, som feks bøker, trening/aktiviteter osv. For desverre har man ikke noe annet valg enn å vente :-( og da er det om å gjøre å gjøre det beste utav det..

Ps. Ang ukas trening; gjelder det at man er i aktivitet på jobben? Som i går feks, jobbet jeg i seks timer i strekk omtrent (fysisk jobb).

''Men det er slitsomt å vente, og jeg vet jo ikke hvordan den nye kommer til å bli heller. Hva om det ikke fungerer bedre? Hva om det er meg det er noe i veien med, som gjør at jeg ikke klarer å samarbeide med behandlere?''

Jeg forstår absolutt din usikkerhet hva dette gjelder. Spesielt nå som du har opplevd å få kompetent hjelp mens du var innlagt.

Desverre er det forskjeller ute og går, når det gjelder dette og kvalitet. Man har ingen garanti. Hva sier den som henviste deg - kjenner h*n til noen som h*n kunne anbefale? Hva med sykehuset?

Når det gjelder den siste setningen din, om det har med deg og din samarbeidsevne med behandler; kan dette være noe å ta opp med behandler, når den tid kommer? Dessuten trenger det overhodet ikke ha noe med deg å gjøre heller.

Men jeg skjønner så absolutt din bekymring rundt dette. Har vært der sjøl.

''Siste nytt er at jeg skal få beskjed i løpet av neste uke, så jeg håper det stemmer.''

Det var gledelig nytt :-) La oss håpe at det stemmer :-)

''Jeg er veldig fornøyd med den hjelpen jeg får i kommunen, men behandlingsbiten savner jeg.''

Skjønner deg veldig godt.

Hvis det tar litt tid med å få behandling, vil jeg anbefale deg å prøve å skifte litt fokus, prøv å konsentrere deg om litt andre ting også, som feks bøker, trening/aktiviteter osv. For desverre har man ikke noe annet valg enn å vente :-( og da er det om å gjøre å gjøre det beste utav det..

Ps. Ang ukas trening; gjelder det at man er i aktivitet på jobben? Som i går feks, jobbet jeg i seks timer i strekk omtrent (fysisk jobb).

Ps.

Prøv å ikke fokuser på og tenke på om du har tatt en riktig avgjørelse eller ikke, hva gjelder det å bytte behandler. Prøv heller å tenke på hvorfor du ba om bytte. For utifra det du har fortalt tidligere om din gamle behandler, så mener jeg at din avgjørelse så absolutt er riktig.

Ds.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...