NHD

[Gjest sliten alenemor]

Hei! Jeg lurer på hvordan dere tar det når slitne alenemødre forteller at de snart ikke orker mer når de er bipolare og har flere opp og nedturer. At de elsker ungene sine av hele sitt hjerte men støter dem fra seg de dagene som er verst. Ikke fysisk men mentalt. Hva gjør dere og hvordan kan dere hjelpe meg? Jeg vil si det men tør ikke fordi jeg allerede tenker at jeg ikke fortjener å være mor og at barna har det bedre hos noen andre .

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I slike tilfeller må vi hjelpe den lille familien med ekstra støtte feks. barnepass, helgeforeldre osv osv.

Når den dårlige perioden er over, vi en igjen kunne fungere sammen på normalt vis.

[Gjest Det kunne vært verre også.]

Jeg er jo ikke nhd, men jeg ville sende deg en god klem likevel.

Du har en viktig egenskap ihvertfall: Du ser selv det som blir galt. Det er veldig mange der ute som totalt mangler den evnen.

Kanskje gjør det at du klarer å lære ungene dine forskjellen på når du er syk og når du er deg også? Sånn at de skjønner at noen dager greier du å lage maten, re sengen og være nprmalt snill. Mens andre ganger greier du å le med dem og ta dem langt inn i hjertevarmen.

Også må det da kunne gå an for legen din å skaffe deg hjelp så du slipper svingningene?

Lykke til, store klemmer!