Behandling ved konkret årsak til depresjon

[undomiel]

Jeg lurer på hva slags behandling som er best i mitt tilfelle.

Jeg er dypt deprimert og fungerer meget dårlig i hverdagen. Min depresjon har en helt konkret årsak. Det dreier seg om noe som de aller fleste tar som en selvfølge, men som jeg aldri vil få. Helt siden jeg var liten har jeg hatt sterke drømmer om dette, men det vil aldri kunne skje: Jeg vil aldri kunne få barn.

Hadde ikke depresjon før infertiliteten ble fastslått. Føler at dette blir litt annerledes enn en "generell depresjon", der man føler seg nedstemt uten årsak. Kanskje jeg bør kalle min situasjon sorg isteden for depresjon...

Vil det være aktuelt med antidepressiva når årsaken er så klar og det ikke går an å gjøre noe med den?

Vær så snill og ikke si til meg at man kan leve et like godt liv uten barn. Det vil si, jeg må leve uten det jeg har ønsket meg aller mest, men jeg er langt unna å føle at det er "greit".

[Gjest helt uten]

Jeg skal ikke si at du kan ha et godt liv uten barn. Jeg har selv min sorg rundt det å ikke ha fått de barna og det familielivet jeg ville ha. Sorg over å ha et liv jeg slett ikke ville ha.Synes det er sårt å se alle disse barnefamiliene som lever et slikt liv jeg nå en gang har drømt om siden jeg var ei lita jente, og som jeg trodde skulle bli mitt en dag også. Selv om jeg er fullt klar over at det ikke er så idyllisk bak fasaden alltid.

Det er ofte at depresjon og sorg vever seg inn i hverandre. Tapsopplevelser og sorg. Jeg tror at det i mange tilfeller kan være lett å si hva som er årsaken til en depresjon. Akkurat det er ikke uvanlig og jeg vet at det faktum at årsaken til depresjonen er klar ikke betyr at antidepressiva er utelukket. Likevel synes jeg at i ditt tilfelle vil det være naturlig å tenke seg at du i så tilfelle trenger en form for terapi i tillegg også. For depresjonen eller en patologisk sorg. Jeg vet ikke hvor grensene går mellom det ene eller det andre.

Det er nå slik at en må lære seg til å akseptere livets lukkede dører. Og reorientere seg mot de mulighetene som finnes. Selv om det kjennes meningsløst og umulig ut. Og du og jeg har ikke store valget heller, hvis vi ikke da vil grave oss ned i dette til vi ikke fungerer på noen områder av livet.

Jeg ville bestilt time med lege for hjelp til å vurdere om medisiner er riktig i tillegg til en form for kognitiv terapi. Be om en dobbelttime så har dere litt tid.

Mvh

[Gjest Også infertil]

Jeg hadde en lang periode med depresjon grunnet barnløshet for en stund tilbake. Vi gikk gjennom to prøverørsforsøk som ikke klaffet, og etter hvert forsøk ramlet jeg lenger og lenger ned i kjelleren. Legen min mente at antidepressiva skulle være siste utvei, for årsaken til depresjonen var så klar at sjansene for at den kunne bedres ved kun samtaler hos psykolog var stor.