Livet er vanskelig

[Gjest Kandetværesånn]

Jeg trøster meg med at det kanskje e vanlig at humøret er veldig opp å ned. Flere har det sikkert sånn. Men avogtil hjelper det ikke å trøste seg med det.

Jeg føler bare at det e så ofte. Koffor kan det ikke være lange perioder som e bra?

Koffor e jeg så avhengig av at andre ska like meg? Koffor må jeg føle at jeg ska være så flink hele tida å prestere så mye?

Endelig bra med samboer igjen etter en ukes stillhet å etter fire dager med å ha det bra blir jeg i går sjalu å prøver å skjule det for jeg vil jo ikke lage noe styr igjen.

Når jeg e så uttafor som i går/dag føler jeg at det e jeg som gjør forholdet vanskelig. Alt e min feil. Jeg har jo ikke lov å være sjalu, det ødelegger jo oss.

Han vet jeg har vært inne på mobilen hannes i helga men han har ikke sagt noe så i går når jeg sneik igjen hadde han sletta alle meldinger, da blir jeg hvertfall sjalu..... Det gjør vondt å være i tvil.

Jeg blir så lei av meg sjøl.