Til trist sak

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Jeg vil gjerne takke deg for samtalen. Jeg føler at jeg har lært noe av deg i kveld. Og at diskusjonen vår kanskje har gitt deg noen tanker med på veien som kanskje kan komme barna deres til gode håper jeg.

[Gjest Trist sak]

Det var nyttig å vite at han kanskje er psyk alikevel selv om jeg ikke ser det i hverdagen lenger nå.

Det som jeg fortsatt synes er vanskelig er hva jeg skal si til mine barn når jeg vet så lite om hvordan fremtiden vil se ut. Om vi får kontakt etterhvert? Hvor mye? osv

Jeg strever også med å få min eldstedatter til ikke å oppsøke skolen da det ble tatt så negativt opp at mine foreldre gjorde det.

Hun står fremdeles beinhardt på at hun skal gjøre det og sier hun blåser i konsekvensene og det jeg sier om at det bare vil forlenge vanskelighetene og ødelegge enda mer for kusina.

Ikke lett. Det er derfor jeg ba om råd fra dere på hva jeg skal gjøre med dette.

Jeg fikk et svar fra frosken. Hun var den eneste som svarte på dette.

Skulle gjerne hatt flere synspunktet på den biten. Ellers takk for samtalen. Den var nyttig:-)

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Det var nyttig å vite at han kanskje er psyk alikevel selv om jeg ikke ser det i hverdagen lenger nå.

Det som jeg fortsatt synes er vanskelig er hva jeg skal si til mine barn når jeg vet så lite om hvordan fremtiden vil se ut. Om vi får kontakt etterhvert? Hvor mye? osv

Jeg strever også med å få min eldstedatter til ikke å oppsøke skolen da det ble tatt så negativt opp at mine foreldre gjorde det.

Hun står fremdeles beinhardt på at hun skal gjøre det og sier hun blåser i konsekvensene og det jeg sier om at det bare vil forlenge vanskelighetene og ødelegge enda mer for kusina.

Ikke lett. Det er derfor jeg ba om råd fra dere på hva jeg skal gjøre med dette.

Jeg fikk et svar fra frosken. Hun var den eneste som svarte på dette.

Skulle gjerne hatt flere synspunktet på den biten. Ellers takk for samtalen. Den var nyttig:-)

Jeg skal legge meg nå, men jeg har noen tanker rundt det der. Rakk bare ikke å få dem frem isted.

Jeg legger et svar her til deg i morgen. Regner med at du har regnet ut forlengst hvem jeg er og at jeg da kanskje kan bidra med noe fra andre siden:-)

Kanskje vi kan finne noen løsninger sammen som kan hjelpe disse ungene.

[Gjest eller?]

Kanskje lurt å tenke på at det var en grunn til at det var lurt at det ble slettet...

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Kanskje lurt å tenke på at det var en grunn til at det var lurt at det ble slettet...

Ja, jeg har tenkt på det :-)

[Gjest Trist sak]

Jeg skal legge meg nå, men jeg har noen tanker rundt det der. Rakk bare ikke å få dem frem isted.

Jeg legger et svar her til deg i morgen. Regner med at du har regnet ut forlengst hvem jeg er og at jeg da kanskje kan bidra med noe fra andre siden:-)

Kanskje vi kan finne noen løsninger sammen som kan hjelpe disse ungene.

Nei, jeg har ikke tenkt over hvem du er, men nå begynner jeg jo å lure:)

Hvis du er henne med den gærne voldelige mannen, føler jeg at det blir en helt annen sak. Han burde jo ikke få være i nærheten av barn.

Jeg klarer å se ting fra den andre siden også:-)

Alle saker er forskjellige:-)

[Gjest Trist sak]

Kanskje lurt å tenke på at det var en grunn til at det var lurt at det ble slettet...

Det var fordi jeg ba om det. Jeg ba om det fordi jeg var veldig ærlig i den tråden og fordi saken var lett gjenkjennelig.

[Gjest Trist sak]

Ja, jeg har tenkt på det :-)

Bra, da legger vi ikke ut noe mer nå:-)

[Gjest Trist sak]

Jeg skal legge meg nå, men jeg har noen tanker rundt det der. Rakk bare ikke å få dem frem isted.

Jeg legger et svar her til deg i morgen. Regner med at du har regnet ut forlengst hvem jeg er og at jeg da kanskje kan bidra med noe fra andre siden:-)

Kanskje vi kan finne noen løsninger sammen som kan hjelpe disse ungene.

Jeg klarer visst ikke å la være å si deg noe alikevel. Jeg tror jeg vet hvem du er nå.

Du sammenligner sakene og jeg tror du tenker at det er noe som holdes skjult her. At egentlig må min bror være voldelig slik som din x-mann.

Du må huske på at jeg har lest absolutt alle papirer. Alt x-fruen har uttalt har jeg siittet og lest. Dette har hun sagt til barnevernet: Han har aldri noen gang vært voldelig, sa hun.

Du har beskrevet din x som voldelig både mot deg og barna. Du har beskrevet han som en drukkenbolt, du har beskrevet han som en boms som ser ille ut og som ikke steller seg.

Min bror har aldri blitt beskrevet som voldelig hverken av x`en eller noen andre.

Han røyker ikke og drikker nesten aldri. Han er ren og pen i tøyet. Barberer seg og klipper seg.

Hver gang jeg kom på overraskende besøk var leiligheten ryddig og ordentlig.

Han var flink til å lage mat og likte å gjøre det. Barnet viste at hun var glad i han og omvendt.

De negative sidene har jeg fortalt om og det nevner vi ikke flere ganger.

Ikke bli fornærmet nå, men jeg har en følelse av du lett ser ting fra din side om du er den jeg tror.

Jeg har stor forståelse for din sak, men alle saker ier kke like.

Jeg forsøker ihverfall så godt jeg kan og se flere sider og jeg er villig til å innrømme at jeg tar feil eller har sett meg blind på visse ting.

[Gjest Trist sak]

Jeg klarer visst ikke å la være å si deg noe alikevel. Jeg tror jeg vet hvem du er nå.

Du sammenligner sakene og jeg tror du tenker at det er noe som holdes skjult her. At egentlig må min bror være voldelig slik som din x-mann.

Du må huske på at jeg har lest absolutt alle papirer. Alt x-fruen har uttalt har jeg siittet og lest. Dette har hun sagt til barnevernet: Han har aldri noen gang vært voldelig, sa hun.

Du har beskrevet din x som voldelig både mot deg og barna. Du har beskrevet han som en drukkenbolt, du har beskrevet han som en boms som ser ille ut og som ikke steller seg.

Min bror har aldri blitt beskrevet som voldelig hverken av x`en eller noen andre.

Han røyker ikke og drikker nesten aldri. Han er ren og pen i tøyet. Barberer seg og klipper seg.

Hver gang jeg kom på overraskende besøk var leiligheten ryddig og ordentlig.

Han var flink til å lage mat og likte å gjøre det. Barnet viste at hun var glad i han og omvendt.

De negative sidene har jeg fortalt om og det nevner vi ikke flere ganger.

Ikke bli fornærmet nå, men jeg har en følelse av du lett ser ting fra din side om du er den jeg tror.

Jeg har stor forståelse for din sak, men alle saker ier kke like.

Jeg forsøker ihverfall så godt jeg kan og se flere sider og jeg er villig til å innrømme at jeg tar feil eller har sett meg blind på visse ting.

Det er mye som forvirrer meg.

Han var svært skoleflink. Han har en lang utdannelse. Hans tidligere arbeidsgiver har beskrevet han som en av landets dyktigste innen sitt felt.han tar fortsatt oppdrag for dem av og til.

Hvordan geeide han alt dette med en psykdom?

Det siste året virket det som alt ramlet sammen for han og det var derfor jeg trodde så blindt på legen at det var situasjonsbetinget. Jeg slo meg til ro med det til tross for at han vist tegn på å være en annerledestenkende også tidligere.

Det var jo derfor de to falt for hverandre og giftet seg.

Jeg har også hørt at han blir beskrevet som over middels inteligent. Forvirret jeg, men nå skal jeg ihvertfall stoppe:-)

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Jeg klarer visst ikke å la være å si deg noe alikevel. Jeg tror jeg vet hvem du er nå.

Du sammenligner sakene og jeg tror du tenker at det er noe som holdes skjult her. At egentlig må min bror være voldelig slik som din x-mann.

Du må huske på at jeg har lest absolutt alle papirer. Alt x-fruen har uttalt har jeg siittet og lest. Dette har hun sagt til barnevernet: Han har aldri noen gang vært voldelig, sa hun.

Du har beskrevet din x som voldelig både mot deg og barna. Du har beskrevet han som en drukkenbolt, du har beskrevet han som en boms som ser ille ut og som ikke steller seg.

Min bror har aldri blitt beskrevet som voldelig hverken av x`en eller noen andre.

Han røyker ikke og drikker nesten aldri. Han er ren og pen i tøyet. Barberer seg og klipper seg.

Hver gang jeg kom på overraskende besøk var leiligheten ryddig og ordentlig.

Han var flink til å lage mat og likte å gjøre det. Barnet viste at hun var glad i han og omvendt.

De negative sidene har jeg fortalt om og det nevner vi ikke flere ganger.

Ikke bli fornærmet nå, men jeg har en følelse av du lett ser ting fra din side om du er den jeg tror.

Jeg har stor forståelse for din sak, men alle saker ier kke like.

Jeg forsøker ihverfall så godt jeg kan og se flere sider og jeg er villig til å innrømme at jeg tar feil eller har sett meg blind på visse ting.

Du tar stort feil i at jeg tror noe som helst om din bror i retning av vold eller noe som helst slik. Det var ikke med noen slik bakgrunn jeg trodde jeg hadde noen gode råd til deg heller, men jeg har andre erfaringer jeg tror kunne kommet til nytte.

Men jeg respekterer selvsagt at du ikke ønsker noe råd av meg.

Lykke til.

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Det er mye som forvirrer meg.

Han var svært skoleflink. Han har en lang utdannelse. Hans tidligere arbeidsgiver har beskrevet han som en av landets dyktigste innen sitt felt.han tar fortsatt oppdrag for dem av og til.

Hvordan geeide han alt dette med en psykdom?

Det siste året virket det som alt ramlet sammen for han og det var derfor jeg trodde så blindt på legen at det var situasjonsbetinget. Jeg slo meg til ro med det til tross for at han vist tegn på å være en annerledestenkende også tidligere.

Det var jo derfor de to falt for hverandre og giftet seg.

Jeg har også hørt at han blir beskrevet som over middels inteligent. Forvirret jeg, men nå skal jeg ihvertfall stoppe:-)

Jeg vet ikke helt om du ønsker at jeg skal forsøke å svare deg eller ikke, så jeg vet ikke helt om jeg skal forsøke å gå i noen diskusjon, eller om du klarer å forstå at jeg er mer nyansert enn at jeg tror at alle mennesker er helt like.

Hvis du har en nøytral mailadresse så legg den der jeg hilste på deg forrige dagen så sender jeg deg en mail isteden så kan jeg forklare bedre - men kun hvis du ønsker det da.

[Gjest Trist sak]

Du tar stort feil i at jeg tror noe som helst om din bror i retning av vold eller noe som helst slik. Det var ikke med noen slik bakgrunn jeg trodde jeg hadde noen gode råd til deg heller, men jeg har andre erfaringer jeg tror kunne kommet til nytte.

Men jeg respekterer selvsagt at du ikke ønsker noe råd av meg.

Lykke til.

Jeg setter stor pris på andre erfaringer, så kom med dem du:-)

Jeg ønsker å være forsiktig med hva jeg sier i diskusjonen.

[Gjest Trist sak]

Jeg vet ikke helt om du ønsker at jeg skal forsøke å svare deg eller ikke, så jeg vet ikke helt om jeg skal forsøke å gå i noen diskusjon, eller om du klarer å forstå at jeg er mer nyansert enn at jeg tror at alle mennesker er helt like.

Hvis du har en nøytral mailadresse så legg den der jeg hilste på deg forrige dagen så sender jeg deg en mail isteden så kan jeg forklare bedre - men kun hvis du ønsker det da.

Du kan skrive her. Jeg ønsker i grunnen å høre litt om hvordan jeg kan gå frem for å prøve å myke opp mor til barnet litt slik at vi kan få kontakt med barnet igjen.

Hertter har ikke mine forsøk lykkes.

[Gjest mange triste saker]

Du kan skrive her. Jeg ønsker i grunnen å høre litt om hvordan jeg kan gå frem for å prøve å myke opp mor til barnet litt slik at vi kan få kontakt med barnet igjen.

Hertter har ikke mine forsøk lykkes.

Jeg hiver meg innpå her, jeg. Siden jeg som jeg skrev igår har en veldig lik erfaring fra den andre siden. Mine barn sier forøvrig også at pappa er snill, og heller ikke her har det vært noe fysisk vold, verken mot dem eller meg.

Nå har min svigerinne gjort det såpass klart at hun bare er opptatt av broren og ikke av barna at jeg vet ikke om det kan repareres. Men hadde hun ikke sagt det hun har sagt om den saken, ville jeg satt pris på en henvendelse, med tanke på at barna skal beholde fars familie.

Jeg ville også hatt forståelse for at hun støtter broren sin, så lenge hun klarer å se at det kan være andre sider av saken. Jeg har ikke noe behov for å ha henne på "min side", men jeg skulle gjerne hatt henne på barnas side. De trenger familien sin.

Dermed ville jeg vært åpen for å la barna besøke henne, og for å la hennes barn besøke oss. Men jeg måtte kunne stole på at hvis jeg sender barna dit, så lar hun dem ikke treffe faren. I mitt tilfelle kan jeg ikke det. Kan du gjøre et slikt valg, og i tillegg klare å overbevise din svigerinne om at du har gjort det? Vil din bror ha forståelse for det, med tanke på kontakten mellom barna?

[Gjest Trist sak.]

Jeg hiver meg innpå her, jeg. Siden jeg som jeg skrev igår har en veldig lik erfaring fra den andre siden. Mine barn sier forøvrig også at pappa er snill, og heller ikke her har det vært noe fysisk vold, verken mot dem eller meg.

Nå har min svigerinne gjort det såpass klart at hun bare er opptatt av broren og ikke av barna at jeg vet ikke om det kan repareres. Men hadde hun ikke sagt det hun har sagt om den saken, ville jeg satt pris på en henvendelse, med tanke på at barna skal beholde fars familie.

Jeg ville også hatt forståelse for at hun støtter broren sin, så lenge hun klarer å se at det kan være andre sider av saken. Jeg har ikke noe behov for å ha henne på "min side", men jeg skulle gjerne hatt henne på barnas side. De trenger familien sin.

Dermed ville jeg vært åpen for å la barna besøke henne, og for å la hennes barn besøke oss. Men jeg måtte kunne stole på at hvis jeg sender barna dit, så lar hun dem ikke treffe faren. I mitt tilfelle kan jeg ikke det. Kan du gjøre et slikt valg, og i tillegg klare å overbevise din svigerinne om at du har gjort det? Vil din bror ha forståelse for det, med tanke på kontakten mellom barna?

Jeg er på barnets siden. Virkelig. Barnets beste betyr mer for meg enn å støtte en voksen mann.

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Du kan skrive her. Jeg ønsker i grunnen å høre litt om hvordan jeg kan gå frem for å prøve å myke opp mor til barnet litt slik at vi kan få kontakt med barnet igjen.

Hertter har ikke mine forsøk lykkes.

Jeg velger å være litt generell her. Ikke fordi jeg ikke tror du fikser litt åpenhet, men fordi jeg ikke ønsker å legge ut denne siden av meg personlig med erfaringer på nett :-)

Men altså - saken her er at vi har en mann som er blitt syk. Det kan skje hvem som helst. De fleste som har lest på psyk forum på dol vet godt at det er utrolig mange sterke, ressursrike mennesker der ute med en voldsom mengde gode egenskaper som kan bli alvorlig syke både på kroppen og på sjela.

Det som er rart og som kan være vanskelig å forstå er kanskje at man kan ha et ekstremt kunnskapsnivå - feks om noe man jobber med. Og beherske et fagfelt svært godt samtidig som man er syk.

Jeg fikk såvidt med meg beskrivelsen av barnemor i saken din før tråden forsvant i går. Og det jeg ble sittende og tenke på etterpå var at det er kanskje ikke så rart at man reagerer på at den ene "raringen" her blir tilkjent full omsorg enda hun har en del egenskaper som...eh... ikke akkurat er vanlige kan man si. Mens den andre føles det som om har blitt dømt til evig fortapelse og erklært uegnet som far, menneske osv.

Ihvertfall skjønner jeg godt at det kan føles sånn.

Det man nesten bare må gjøre er å tenke beinhardt fremover og ikke bakover og å lete etter løsninger. Det er fort gjort å bli sittende sjokkert igjen og tenke at den andre siden her er jo splitter pine gal hun også - dette er ikke rettferdig.

Men slik saken er så er det altså fastslått i to omganger at ungen har det greit hos mora si, og at ungen ikke anbefales å være sammen med far uten tilsyn. Det er ikke fastslått at far er ond og mor er god - jeg vil tro det har vært hevet mer enn ett øyenbryn over n oen av mors sider underveis også - men likevel har altså konklusjonen blitt at de mener dette er det beste for barnet.

Man kan mene hva man vil om den konklusjonen, men siden det nå er slik det er så er det nok smart å ta utgangspunkt i at den blir stående.

Da står vi igjen med to problemer. Vi har et samvær som ikke er i gang på grunn av trass - eller på grunn av sårede følelser eller på grunn av andre forhold - grunnen er ikke så interessant. Saken er at samværet ikke finner sted. Det forårsaker garantert en stor sorg for barnet. Barnet er jo glad i pappa og forstår ikke at pappa ikke vil treffe det. Pappa har helt sikkert sine grunner, men sorgen for barnet er jo ikke noe mindre av den grunn.

Så har vi da mor - hun har opplevd at hun har fått medhold i to instanser i sin vurdering av far. Og hun har opplevd at hennes forsøk på å beskytte barnet sitt - enten du mener det var et behov for denne beskyttelsen eller ikke - har blitt tråkket på ved at besteforeldrene tok den turen det var snakk om. Hennes tillit til bestemor er altså ikke den beste.

Nå vet jeg ikke - men jeg tipper at siden hun antagelig har sett en uforeholden støtte fra alle i din slekt til det hun opplever som den andre siden som hun prøver å beskytte barnet sitt fra, så har hun antagelig ikke store tilliten til noen av dere.

Dessuten har hun også sett at man ikke velger å unngå å så tvil og lojalitetskonflikter i barnet hennes ved at det sies at det mammaen har sagt - og fått støtte i fra flere instanser - benektes til barnet. Dermed kan den ene tilknytningen dette barnet i øyeblikket har operativ også få skader. Det vil være ekstremt uheldig for barnet. Jeg har ingen problemer med å forstå bestemors behov for å forklare andre nyanser i denne saken, det enorme savnet etter barnebarnet osv, men man må nesten ta hensyn til at barnet i øyeblikket har bare én forelder som er aktivt til stede - eller til stede i det hele tatt.

Så til hva man kan gjøre da...

Det er ikke godt med kamel. Og hårene går fra kiling i halsen til å fremkalle brekninger etterhvert, det vet jeg alt om. Men det kan hende at hvis man tar en prat med mor - gjerne via familievern - så kan man få åpnet mors øyne for at det sitter en slekt her som er seg bevisst slektskapet til barnet her også - ikke bare til barnets far.

Dersom du kan klare å få overbevist deg selv først og deretter mor om at det beste for barnet er om hun får beholde familien sin, og at du er villig til å akseptere at for dette barnet så er virkeligheten nå litt annerledes enn slik du sterkt mener at er fasit, så kan du kanskje få komme litt på banen igjen. Og etterhvert som mor ser at du kan omgås litt uten å snakke om konflikter eller om far og uten å så tvil i datteren hennes om hvorvidt morens vurderinger er riktige eller ikke, så kan det hende hun senker skuldrene litt og slipper til barnets slekt. Slik kan dere få bli en ressurs for dette barnet.

I forhold til din datter som ville oppsøke henne på skolen, så må jeg først forklare hvordan jeg har oppfattet dette:

Din datter er omtrent ti år eldre enn dette barnet? Og går ikke på samme skole som henne i utgangspunktet?

Er dette feil og de er jevnaldrende på samme skole så kan hun selvsagt gå til kusinen sin så mye hun vil.

Men hvis din datter er i voksenperson mer eller mindre overfor kusinen sin, og de ikke er nære venninner på like vilkår så tror jeg lett det kan bli å skyte seg hardt i foten hvis hun plutselig står på skolen. Det vil isåfall være andre gangen noen dukker opp på skolen til barnet her, og det vil være utrolig uheldig. Samt veldig stressende for et barn som har vært gjennom nok her.

Jeg fikk med meg at din datter har hatt en hard periode, men det forsvarer ikke dette.

Jeg tror du heller skal prøve å roe henne ned så godt du kan med å heller forsøke å engasjere henne mindre i voksenkonflikten. Hun er for ung til å forstå alle de vurderingene som ligger til grunn for feks rettsavgjørelser. Vis henne heller at dere kan lage en plan på å få kontakt med kusinen igjen hvor vennlighet er en nøkkel.

Jeg vet at du er en som er i stand til å klemme både sinne og kritikk laaaangt ned i magen når du må. Og jeg er redd du får bruk for den egenskapen her. Men jeg tror at det vil hjelpe dere alle sammen hvis dere greier å håndtere dette med respekt for at virkeligheten kan se meget forskjellig ut fra forskjellige kanter.

Jeg vet feks at jeg selv betraktes som omtrent så sprø som den mora her fra den andre siden i min virkelighet, og jeg vet at det ikke er så rare greiene som skulle vært på plass før jeg hadde latt den andre siden komme til mitt hjem på besøk til ungene likevel. Og når jeg greier å åpne døra og steke noen vafler så skal du ikke se bort fra at det kan være håp for mora på andre siden av ditt gjerde også.

I begynnelsen vil man sikkert ha skuldrene oppunder ørene, men da tenker jeg at det kan være nyttig å ha hatt et møte på familievern først hvor man får frem noen kjøreregler for omgangen. Feks hvordan man avslutter et tema når det begynner å bygge seg opp til noe man bør unngå å diskutere. Hvor lenge et besøk skal være osv.

Du er jo en viktig ressurs som dette barnet kan ha stor nytte av sammen med din familie - men det er viktig å anerkjenne at det er barnets mor også.

Og hvem vet - når far ser at dere dropper å være med ham i krigen hvor han ikke møter til samværene, men heller har møtt datteren hans, så kanskje han lar seg friste til å treffe henne selv også.

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Jeg hiver meg innpå her, jeg. Siden jeg som jeg skrev igår har en veldig lik erfaring fra den andre siden. Mine barn sier forøvrig også at pappa er snill, og heller ikke her har det vært noe fysisk vold, verken mot dem eller meg.

Nå har min svigerinne gjort det såpass klart at hun bare er opptatt av broren og ikke av barna at jeg vet ikke om det kan repareres. Men hadde hun ikke sagt det hun har sagt om den saken, ville jeg satt pris på en henvendelse, med tanke på at barna skal beholde fars familie.

Jeg ville også hatt forståelse for at hun støtter broren sin, så lenge hun klarer å se at det kan være andre sider av saken. Jeg har ikke noe behov for å ha henne på "min side", men jeg skulle gjerne hatt henne på barnas side. De trenger familien sin.

Dermed ville jeg vært åpen for å la barna besøke henne, og for å la hennes barn besøke oss. Men jeg måtte kunne stole på at hvis jeg sender barna dit, så lar hun dem ikke treffe faren. I mitt tilfelle kan jeg ikke det. Kan du gjøre et slikt valg, og i tillegg klare å overbevise din svigerinne om at du har gjort det? Vil din bror ha forståelse for det, med tanke på kontakten mellom barna?

Enig i det som står her.

Vi som står på andre siden av gjerdet vil jo ungene våre best mulig. Og det er bra for dem å ha tanter og slekt i massevis sålenge disse er et gode og ikke skaper stress og vondt. De trenger slettes ikke ta avstand fra en bror eller søster eller barnet sitt heller.

Og når trassekjerringer som oss kan være vennlig innstilt så skal du se det er håp for den moren du kjenner også?

[Gjest Trist sak]

Jeg velger å være litt generell her. Ikke fordi jeg ikke tror du fikser litt åpenhet, men fordi jeg ikke ønsker å legge ut denne siden av meg personlig med erfaringer på nett :-)

Men altså - saken her er at vi har en mann som er blitt syk. Det kan skje hvem som helst. De fleste som har lest på psyk forum på dol vet godt at det er utrolig mange sterke, ressursrike mennesker der ute med en voldsom mengde gode egenskaper som kan bli alvorlig syke både på kroppen og på sjela.

Det som er rart og som kan være vanskelig å forstå er kanskje at man kan ha et ekstremt kunnskapsnivå - feks om noe man jobber med. Og beherske et fagfelt svært godt samtidig som man er syk.

Jeg fikk såvidt med meg beskrivelsen av barnemor i saken din før tråden forsvant i går. Og det jeg ble sittende og tenke på etterpå var at det er kanskje ikke så rart at man reagerer på at den ene "raringen" her blir tilkjent full omsorg enda hun har en del egenskaper som...eh... ikke akkurat er vanlige kan man si. Mens den andre føles det som om har blitt dømt til evig fortapelse og erklært uegnet som far, menneske osv.

Ihvertfall skjønner jeg godt at det kan føles sånn.

Det man nesten bare må gjøre er å tenke beinhardt fremover og ikke bakover og å lete etter løsninger. Det er fort gjort å bli sittende sjokkert igjen og tenke at den andre siden her er jo splitter pine gal hun også - dette er ikke rettferdig.

Men slik saken er så er det altså fastslått i to omganger at ungen har det greit hos mora si, og at ungen ikke anbefales å være sammen med far uten tilsyn. Det er ikke fastslått at far er ond og mor er god - jeg vil tro det har vært hevet mer enn ett øyenbryn over n oen av mors sider underveis også - men likevel har altså konklusjonen blitt at de mener dette er det beste for barnet.

Man kan mene hva man vil om den konklusjonen, men siden det nå er slik det er så er det nok smart å ta utgangspunkt i at den blir stående.

Da står vi igjen med to problemer. Vi har et samvær som ikke er i gang på grunn av trass - eller på grunn av sårede følelser eller på grunn av andre forhold - grunnen er ikke så interessant. Saken er at samværet ikke finner sted. Det forårsaker garantert en stor sorg for barnet. Barnet er jo glad i pappa og forstår ikke at pappa ikke vil treffe det. Pappa har helt sikkert sine grunner, men sorgen for barnet er jo ikke noe mindre av den grunn.

Så har vi da mor - hun har opplevd at hun har fått medhold i to instanser i sin vurdering av far. Og hun har opplevd at hennes forsøk på å beskytte barnet sitt - enten du mener det var et behov for denne beskyttelsen eller ikke - har blitt tråkket på ved at besteforeldrene tok den turen det var snakk om. Hennes tillit til bestemor er altså ikke den beste.

Nå vet jeg ikke - men jeg tipper at siden hun antagelig har sett en uforeholden støtte fra alle i din slekt til det hun opplever som den andre siden som hun prøver å beskytte barnet sitt fra, så har hun antagelig ikke store tilliten til noen av dere.

Dessuten har hun også sett at man ikke velger å unngå å så tvil og lojalitetskonflikter i barnet hennes ved at det sies at det mammaen har sagt - og fått støtte i fra flere instanser - benektes til barnet. Dermed kan den ene tilknytningen dette barnet i øyeblikket har operativ også få skader. Det vil være ekstremt uheldig for barnet. Jeg har ingen problemer med å forstå bestemors behov for å forklare andre nyanser i denne saken, det enorme savnet etter barnebarnet osv, men man må nesten ta hensyn til at barnet i øyeblikket har bare én forelder som er aktivt til stede - eller til stede i det hele tatt.

Så til hva man kan gjøre da...

Det er ikke godt med kamel. Og hårene går fra kiling i halsen til å fremkalle brekninger etterhvert, det vet jeg alt om. Men det kan hende at hvis man tar en prat med mor - gjerne via familievern - så kan man få åpnet mors øyne for at det sitter en slekt her som er seg bevisst slektskapet til barnet her også - ikke bare til barnets far.

Dersom du kan klare å få overbevist deg selv først og deretter mor om at det beste for barnet er om hun får beholde familien sin, og at du er villig til å akseptere at for dette barnet så er virkeligheten nå litt annerledes enn slik du sterkt mener at er fasit, så kan du kanskje få komme litt på banen igjen. Og etterhvert som mor ser at du kan omgås litt uten å snakke om konflikter eller om far og uten å så tvil i datteren hennes om hvorvidt morens vurderinger er riktige eller ikke, så kan det hende hun senker skuldrene litt og slipper til barnets slekt. Slik kan dere få bli en ressurs for dette barnet.

I forhold til din datter som ville oppsøke henne på skolen, så må jeg først forklare hvordan jeg har oppfattet dette:

Din datter er omtrent ti år eldre enn dette barnet? Og går ikke på samme skole som henne i utgangspunktet?

Er dette feil og de er jevnaldrende på samme skole så kan hun selvsagt gå til kusinen sin så mye hun vil.

Men hvis din datter er i voksenperson mer eller mindre overfor kusinen sin, og de ikke er nære venninner på like vilkår så tror jeg lett det kan bli å skyte seg hardt i foten hvis hun plutselig står på skolen. Det vil isåfall være andre gangen noen dukker opp på skolen til barnet her, og det vil være utrolig uheldig. Samt veldig stressende for et barn som har vært gjennom nok her.

Jeg fikk med meg at din datter har hatt en hard periode, men det forsvarer ikke dette.

Jeg tror du heller skal prøve å roe henne ned så godt du kan med å heller forsøke å engasjere henne mindre i voksenkonflikten. Hun er for ung til å forstå alle de vurderingene som ligger til grunn for feks rettsavgjørelser. Vis henne heller at dere kan lage en plan på å få kontakt med kusinen igjen hvor vennlighet er en nøkkel.

Jeg vet at du er en som er i stand til å klemme både sinne og kritikk laaaangt ned i magen når du må. Og jeg er redd du får bruk for den egenskapen her. Men jeg tror at det vil hjelpe dere alle sammen hvis dere greier å håndtere dette med respekt for at virkeligheten kan se meget forskjellig ut fra forskjellige kanter.

Jeg vet feks at jeg selv betraktes som omtrent så sprø som den mora her fra den andre siden i min virkelighet, og jeg vet at det ikke er så rare greiene som skulle vært på plass før jeg hadde latt den andre siden komme til mitt hjem på besøk til ungene likevel. Og når jeg greier å åpne døra og steke noen vafler så skal du ikke se bort fra at det kan være håp for mora på andre siden av ditt gjerde også.

I begynnelsen vil man sikkert ha skuldrene oppunder ørene, men da tenker jeg at det kan være nyttig å ha hatt et møte på familievern først hvor man får frem noen kjøreregler for omgangen. Feks hvordan man avslutter et tema når det begynner å bygge seg opp til noe man bør unngå å diskutere. Hvor lenge et besøk skal være osv.

Du er jo en viktig ressurs som dette barnet kan ha stor nytte av sammen med din familie - men det er viktig å anerkjenne at det er barnets mor også.

Og hvem vet - når far ser at dere dropper å være med ham i krigen hvor han ikke møter til samværene, men heller har møtt datteren hans, så kanskje han lar seg friste til å treffe henne selv også.

Bra innlegg. Jeg har ikke tid til å kommentere akkurat nå, men skal komme tilbake senere

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Jeg er på barnets siden. Virkelig. Barnets beste betyr mer for meg enn å støtte en voksen mann.

Med den uttalelsen der så kan jeg bare si at det er stilling ledig som tante her i huset ihvertfall :-)