Til trist sak

[Gjest mange triste saker]

Med den uttalelsen der så kan jeg bare si at det er stilling ledig som tante her i huset ihvertfall :-)

Her også.

[Gjest Den andre siden har også en stemme.]

Det er mye som forvirrer meg.

Han var svært skoleflink. Han har en lang utdannelse. Hans tidligere arbeidsgiver har beskrevet han som en av landets dyktigste innen sitt felt.han tar fortsatt oppdrag for dem av og til.

Hvordan geeide han alt dette med en psykdom?

Det siste året virket det som alt ramlet sammen for han og det var derfor jeg trodde så blindt på legen at det var situasjonsbetinget. Jeg slo meg til ro med det til tross for at han vist tegn på å være en annerledestenkende også tidligere.

Det var jo derfor de to falt for hverandre og giftet seg.

Jeg har også hørt at han blir beskrevet som over middels inteligent. Forvirret jeg, men nå skal jeg ihvertfall stoppe:-)

Jeg vil kommentere det der om psykdom en gang til også :-)

Det der er ganske rart sett fra utsiden. En kollega av meg hadde en datter med sterk angst. Så ille at hun var trygdet. Men jenta var ressurssterk som få likevel, og han kunne ikke fatte og begripe hvordan hun kunne holde foredrag på et høyt plan om sykdommen sin foran _store_ forsamlinger, men likevel ikke turte å kjøre buss noe sted.

Forklaringen var selvsagt at hun var redd for å ta buss, ikke for å holde foredrag. Dermed ble ikke hennes funksjon på å holde foredrag rammet av sykdommen hennes, mens hun ikke hadde sjans i havet til å ta buss en eneste liten kilometer.

Man kan sammenligne det med å sitte i rullestol. Du kan ikke klatre i stiger hvis du er lam i bena, men du kan fint lage avanserte dataprogrammer.

Det er litt rart - jeg skjønner godt det.