Litt såret og ekskludert

[Gjest Femte hjul på vogna]

Kanskje feil fordum for dette, men jeg ønsker bare å få komme med et hjertesukk.

Jeg kan ikke få barn og har ikke kommet meg over dette rent følelsesmessig.

Jeg har siden jeg var liten ønsket meg å stifte familie. Slik ble det ikke.

Jeg blir oppriktig glad på andres vegne når de rundt meg får barn, og jeg forsøker etter beste evne å følge med i barnas utvikling og jeg deltar i samtaler omkring typiske barnetema.

Det som gjør vondt er når vi er få personer samlet og all samtale er relatert til deres erfaringer omkring det å ha barn. Det er som å være vitne til en bordtennismatch mellom to personer der alt fokus er rettet mot ballen og hvor det ikke er rom for annet enn å overgå hverandre med eksempler fra den barnepregede hverdagen.

Jeg har mye kontakt med søsteren min som har to barn som jeg naturlig nok er svært glad i. Ofte når jeg er på besøk der i huset er en nabo og hennes to barn på besøk. Da sitter disse to mødrene i ensidig samtale vedrørende deres egen "barne-hverdag". Jeg føler meg helt ute på sidelinjen og blir sittende å bivåne denne utvekslingen som er på gang. Hittil har jeg ikke opplevd at de har forsøkt å åpne for et lite innsmett fra mitt hold. Det kan selvsagt sies at jeg har et ansvar for selv å komme på banen, og da kan jeg fortelle at jeg har forsøkt, men fordi jeg går med denne sårbare klumpen i halsen synes jeg det er veldig, veldig vanskelig.

Jeg blir trist og lei meg over at særlig småbarnsforeldre ofte er så ensidig i sitt fokus og ikke så flinke til å skifte fokus og tema over på andre spor når barnløse er til stede. Det hadde vært godt i større grad å få plass i samvær med denne delen av befolkningen. Det finnes mange arenaer der foreldre møter foreldre (barnehage, fritidsaktiviteter etc.)

Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt denne sorgfølelsen som så til de grader trigges i situasjoner som disse? Jeg føler meg da både alene og ekskludert.

Vel, dette var bare et lite hjertesukk fra en noe såret sjel.

[Gjest hvor skoen trykker]

Har skummet over. Kjenner utfordringene dine veldig igjen og har lyst å svare deg litt i morgen. Forhåpentligvis rekker jeg det, litt stressa dag.

Klem i natta så lenge.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror ikke du har annet valg enn å senke forventningene dine til småbarnsmødrene.

Når kvinner blir mødre, endrer hjernen seg. Tidligere lærere, leger, bondekoner, stortingsrepresentanter, sykepleiere, butikkansatte osv osv som tidligere var interessert i politikk, samfunnsspørsmål, pedagogikk, korndyrking osv, blir mest interesserte i gulping, bleier, bagvogner, parkdresser og bursdagsinvitasjoner.

Hadde det ikke vært slik, ville barn bli vanskjøttet.

Det bare er slik.

[Gjest ViViola]

Så leit at du ikke kan få barn, men alle tog har jo ikke gått i forhold til det å få egen familie, vet du. Adopsjon er en super måte å få barn på, håper du tar det opp til vurdering når du har fått bearbeidet dine egne følelser.

Som NHD sier, kvinner blir veldig opptatt av barna sine - og det er kanskje høyst nødvendig. Trøsten kan være at det er en fase som går over, når ungene blir større vender fokuset igjen tilbake til mer "allmeninteressante" problemstillinger.

I mellomtiden - vel, du får vel prøve å henge med, være mer sammen med andre mennesker uten barn/med eldre barn - eller kaste deg inn i samtalen. På deres nivå.

Nå må det også sies, da, at det finnes de av oss som _ikke_ til enhver tid snakker om bleier og gulp og barneoppdragelse. Ikke alle er like, selv om vi har fått samme tittel.

[Gjest femte hjul på vogna]

Jeg tror ikke du har annet valg enn å senke forventningene dine til småbarnsmødrene.

Når kvinner blir mødre, endrer hjernen seg. Tidligere lærere, leger, bondekoner, stortingsrepresentanter, sykepleiere, butikkansatte osv osv som tidligere var interessert i politikk, samfunnsspørsmål, pedagogikk, korndyrking osv, blir mest interesserte i gulping, bleier, bagvogner, parkdresser og bursdagsinvitasjoner.

Hadde det ikke vært slik, ville barn bli vanskjøttet.

Det bare er slik.

Tusen takk for et oppklarende og morsomt svar ! Du seter virkelig fingeren på problemet )

Ha en god dag.

[Glimtipper]

Jeg sitter her og tenker... Har du prøvd å si i fra?

Altså, ikke til en gruppe med mennesker, men kanskje til søsteren din for eksempel. Du trenger ikke angripe henne for å fortelle hvordan du føler det.

"Jeg sørger fremdeles over at jeg ikke er del av foreldre-verdenen, så jeg synes det er litt vanskelig når det blir mye fokus på barn mens vi er sammen."

[Gjest femte hjul på vogna]

Så leit at du ikke kan få barn, men alle tog har jo ikke gått i forhold til det å få egen familie, vet du. Adopsjon er en super måte å få barn på, håper du tar det opp til vurdering når du har fått bearbeidet dine egne følelser.

Som NHD sier, kvinner blir veldig opptatt av barna sine - og det er kanskje høyst nødvendig. Trøsten kan være at det er en fase som går over, når ungene blir større vender fokuset igjen tilbake til mer "allmeninteressante" problemstillinger.

I mellomtiden - vel, du får vel prøve å henge med, være mer sammen med andre mennesker uten barn/med eldre barn - eller kaste deg inn i samtalen. På deres nivå.

Nå må det også sies, da, at det finnes de av oss som _ikke_ til enhver tid snakker om bleier og gulp og barneoppdragelse. Ikke alle er like, selv om vi har fått samme tittel.

Tusen takk for svar!

Nei heldigvis er det ikke alle småbarnforeldre som bli så ensporet. Ikke alle har skylapper for øynene.

Jeg får som du sier vente på bedre tider og ellers prøve å bite tennene sammen!

[Gjest femte hjul på vogna]

Jeg sitter her og tenker... Har du prøvd å si i fra?

Altså, ikke til en gruppe med mennesker, men kanskje til søsteren din for eksempel. Du trenger ikke angripe henne for å fortelle hvordan du føler det.

"Jeg sørger fremdeles over at jeg ikke er del av foreldre-verdenen, så jeg synes det er litt vanskelig når det blir mye fokus på barn mens vi er sammen."

Tusen takk for ordlyden Glimtipper! Virkelig godt forslag.

Som du skriver så må jeg nok fortelle hvordan dette er for meg på en eksplisitt måte. Når jeg sitter der og nikker og forsøker å holde følelsene i sjakk, så er det ikke sikkert at de merker at jeg jo ikke deltar i samtalen.

Jeg får ta med setningen din neste gang jeg er hos min søster og kvinne meg grundig opp!

[Gjest femte hjul på vogna]

Har skummet over. Kjenner utfordringene dine veldig igjen og har lyst å svare deg litt i morgen. Forhåpentligvis rekker jeg det, litt stressa dag.

Klem i natta så lenge.

Takk for svaret ditt! Tar gjerne imot flere råd og innspill fra deg )

Ha en god dag så lenge!

[Glimtipper]

Tusen takk for ordlyden Glimtipper! Virkelig godt forslag.

Som du skriver så må jeg nok fortelle hvordan dette er for meg på en eksplisitt måte. Når jeg sitter der og nikker og forsøker å holde følelsene i sjakk, så er det ikke sikkert at de merker at jeg jo ikke deltar i samtalen.

Jeg får ta med setningen din neste gang jeg er hos min søster og kvinne meg grundig opp!

Jeg hadde i alle fall blitt veldig lei meg om jeg såret noen slik uten å vite det. Det er så mye enklere om mennesker sier hvordan ting føles, så jeg har mulighet til å ta hensyn.

Det er selvfølgelig viktig at du er tålmodig fra din side også. Vi foreldre er nå en gang veldig glad i barna våre og det som hjertet er fullt av, renner munnen over med. Det betyr ikke at vi ikke kan forandre fokus ved behov.

Det er nok sunt for oss også

Jeg får forøvrig krampe av for mye barnesnakk.

[Gjest Zofuz]

Svaret fra nhd var veldig bra :-)

Og en ting til - det går over etterhvert. Når småbarnstiden er over så blir vi "folk" igjen.

[Gjest femte hjul på vogna]

Svaret fra nhd var veldig bra :-)

Og en ting til - det går over etterhvert. Når småbarnstiden er over så blir vi "folk" igjen.

Godt å høre! Da venter jeg med lengsel på at denne delen av befolkningen kommer ut av "tåka" igjen.

Takk for svar )