NHD- Se depresjon?

[Gjest Anonymys]

I et tidligere innlegg skrev du at om man er trenet så man du se på en person at h*n er deprimert. At om du kom inn i et venterom, ville du kunne se på 80-90 % om de er deprimerte eller ikke? Er det sant?? Og er det finnes det noen "små tips" til å bli "kvitt" det selv? Så at man ikke må fortelle til noen at man er deprimert. har til tider mye angst og er deprimert, Men får bare ennå mer angst og depresjon av tanken på å skulle bekymre min familie eller venner. Og har ikke lyst til å "bry" en fagperson heller. De har sikkert nok å gjøre med mennesker som har det værre en meg. På forhånd takk.

[Gjest ovedia]

Det med å ikke skulle bekymre andre, ikke oppsøke hjelp fordi alle andre er sykere...det også er et depresjonstegn, tror jeg. Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver. Søk hjelp likevel du, selv om du føler det motsatte. Det er depresjonens ansikt som lurer deg. :-/

[Kizza1365380506]

Jeg har også problemer med å fortelle noen at jeg er deprimert. Jeg har heldigvis en lege som ser med en gang at jeg trenger hjelp og at jeg trenger en pause. Skulle ønske familien var litt flinkere til å se det også. De blir bare fornærmet for at jeg ikke tar kontakt.

Men du bør ta mot til deg å gå til en lege å få hjelp. Lykke til!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

To stikkord: Ansikstuttrykk og kroppsholdning.

I tillegg kommer påkledning, men dette er ofte ikke så tydelig med mindre depresjonen er uttalt. Påkledning er mest påfallende hos rusmisbrukere og enkelte pf.

Om en går videre fra det som synes, er stemmen det viktigste. - ikke bare innhold, men stemmeleie, måten en snakker på osv.

Om du vil gjøre noe med dette, tenk deg at du er en ikke deprimert som er på vei til noe han/hun behersker.

Er du mann, tenk at du er Andreas Torkildsen på vei inn på Bislett. Er du kvinne, tenk at du er Kari Traa på vei til start i wordcup. Det merkelige er at du ikke bare vil se mindre deprimert ut, du vil føle deg mindre deprimert også :-)

[Gjest lurer jeg på]

To stikkord: Ansikstuttrykk og kroppsholdning.

I tillegg kommer påkledning, men dette er ofte ikke så tydelig med mindre depresjonen er uttalt. Påkledning er mest påfallende hos rusmisbrukere og enkelte pf.

Om en går videre fra det som synes, er stemmen det viktigste. - ikke bare innhold, men stemmeleie, måten en snakker på osv.

Om du vil gjøre noe med dette, tenk deg at du er en ikke deprimert som er på vei til noe han/hun behersker.

Er du mann, tenk at du er Andreas Torkildsen på vei inn på Bislett. Er du kvinne, tenk at du er Kari Traa på vei til start i wordcup. Det merkelige er at du ikke bare vil se mindre deprimert ut, du vil føle deg mindre deprimert også :-)

Hvordan kan du da skille mellom sorg og depresjon for eksempel?

[Gjest Anonymys]

To stikkord: Ansikstuttrykk og kroppsholdning.

I tillegg kommer påkledning, men dette er ofte ikke så tydelig med mindre depresjonen er uttalt. Påkledning er mest påfallende hos rusmisbrukere og enkelte pf.

Om en går videre fra det som synes, er stemmen det viktigste. - ikke bare innhold, men stemmeleie, måten en snakker på osv.

Om du vil gjøre noe med dette, tenk deg at du er en ikke deprimert som er på vei til noe han/hun behersker.

Er du mann, tenk at du er Andreas Torkildsen på vei inn på Bislett. Er du kvinne, tenk at du er Kari Traa på vei til start i wordcup. Det merkelige er at du ikke bare vil se mindre deprimert ut, du vil føle deg mindre deprimert også :-)

Takk for svar..

Når det gjelder bekledning, så tror jeg neppe noen kan se det på meg. Går som regel "velstelt".

Men når det gjelder angsten min osv, så vet jeg liksom ikke hva problemet er. Er bare veldig lei meg og til tider lyst til å bare være alene i hele verden. Men det er DA angsten er værst. Når jeg er alene. Ikke fordi jeg er alene, men fordi jeg da har "tid til å tenke"..

Ellers har jeg en jobb hvor jeg er resepsjonist på hotell. Omgang med masse mennesker, stress og høyt arb.tempo. Men det er faktisk da jeg har det best, Har da nemlig bare tid til å konsetrere meg om jobben. Er veldig aktiv, prater i et kjør osv.. Folk spør hvor energien kommer fra, og skulle ønske de hadde like mye.. Men sannheten er jo at jeg er utkjørt når jeg kommer hjem. Og er da angsten blir som værst.

Får ikke spist, kan ikke se på tv, lese eller noe. Tusler bare rundt og er urolig. Men vet ikke hvorfor!! Og hjemme er det ikke lett å "late som man er en proff idrettsutøver, som skal starte i et stevne" Skulle bare hatt en knapp og trykke på så hele kroppen slappet av og bare sank ned i sofaen.

Røyka engang en joint, og det fikk meg til å skikkelig slappe av og nyte sofaen og et tv program. Det var så deilig, og tenkte at det må være fantastisk for de menneskene som har det slikt når de kommer hjem fra jobb.

Men har hørt at hasj, kan gjøre "psyken" værre overtid, derfor så tørr jeg ikke røyke dette. Og surrer heller rundt. Hadde bare vært så deilig å hvile...

Og så var det der med å bry andre da.... Til og med det å nå skrive til deg var et steg å ta.. Tenker da på alle som "maser på deg" som kanskje burde søkt hjelp et anent sted en nettet..

Så avslutter med å si at hvis du ikke orker, har tid, eller må hjelpe andre som virkelig har store problemer, så trenger du ikke svare meg.

Er allerede takknemlig for raskt svar på første innlegg.,

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for svar..

Når det gjelder bekledning, så tror jeg neppe noen kan se det på meg. Går som regel "velstelt".

Men når det gjelder angsten min osv, så vet jeg liksom ikke hva problemet er. Er bare veldig lei meg og til tider lyst til å bare være alene i hele verden. Men det er DA angsten er værst. Når jeg er alene. Ikke fordi jeg er alene, men fordi jeg da har "tid til å tenke"..

Ellers har jeg en jobb hvor jeg er resepsjonist på hotell. Omgang med masse mennesker, stress og høyt arb.tempo. Men det er faktisk da jeg har det best, Har da nemlig bare tid til å konsetrere meg om jobben. Er veldig aktiv, prater i et kjør osv.. Folk spør hvor energien kommer fra, og skulle ønske de hadde like mye.. Men sannheten er jo at jeg er utkjørt når jeg kommer hjem. Og er da angsten blir som værst.

Får ikke spist, kan ikke se på tv, lese eller noe. Tusler bare rundt og er urolig. Men vet ikke hvorfor!! Og hjemme er det ikke lett å "late som man er en proff idrettsutøver, som skal starte i et stevne" Skulle bare hatt en knapp og trykke på så hele kroppen slappet av og bare sank ned i sofaen.

Røyka engang en joint, og det fikk meg til å skikkelig slappe av og nyte sofaen og et tv program. Det var så deilig, og tenkte at det må være fantastisk for de menneskene som har det slikt når de kommer hjem fra jobb.

Men har hørt at hasj, kan gjøre "psyken" værre overtid, derfor så tørr jeg ikke røyke dette. Og surrer heller rundt. Hadde bare vært så deilig å hvile...

Og så var det der med å bry andre da.... Til og med det å nå skrive til deg var et steg å ta.. Tenker da på alle som "maser på deg" som kanskje burde søkt hjelp et anent sted en nettet..

Så avslutter med å si at hvis du ikke orker, har tid, eller må hjelpe andre som virkelig har store problemer, så trenger du ikke svare meg.

Er allerede takknemlig for raskt svar på første innlegg.,

Du har sikkert spurt deg selv: Hva er jeg redd for? Hva er det verste som kan skje?

Jeg syns du skal la deg bli henvist til behandling. Med den riktige behandleren og den riktige fremgansgmåten kan mye gjøres på 8 konsultasjoner.