NHD - Oppstart av Sarotex.

[Gjest Flere spørsmål.]

Tok den første Sarotex 10 mg i går kveld. Starter først og fremst pga kroniske smerter over flere år. Trapper evt. opp til max 50mg.

Jeg var overrasket over at jeg alt i dag har markant mindre smerter, muskelspenninger, anspenthet og føler meg roligere. Sov natten igjenom uten lange våkne perioder. Jeg merker dessuten økt/mer nyansert kroppsfølelse/kroppsbevissthet. Nå kan jeg f.eks. kjenne at det føles forskjellig alt etter hvilken finger jeg beveger. Før har jeg bare vagt kjent at jeg har beveget hånden. (Om dette gir noen mening?)

Jeg føler meg ganske neddopet. Kan verken jobbe eller kjøre bil foreløpig. (Er sykemeldt for anledningen.)

Spørsmål:

1. Kan smerter stjele så mye oppmerksomhet/"kraft" fra nervesystemet at det gir generelt redusert kroppsbevissthet og svekket motorikk? (Jeg har frem til nå brukt fortregning som hovedstrategi for å mestre smerter.)

2. Er det grunnlag for å håpe at de gunstige effektene vedvarer/bedres etter at den første "rusen" har lagt seg, evt med justert dose?

3. Er det sannsynlig at hodepine reduseres om de kroppslige smertene og spenningene over tid blir vesentlig mindre?

4. Legen har anbefalt doseøkning hyppigst hver 3. dag. Bør jeg vente lengre om jeg fortsatt har kraftige bivirkninger etter 3 dgr på samme dose?

5. Bør jeg regne med like kraftige bivirkninger ved hver doseendring?

6. Ca. hvor lang tid etter siste doseøkning kan det ta før jeg er klar i toppen og normalt fungerende igjen?

7. De siste årene synes jeg selv at jeg har hatt mindre kroppslige smerter. Samtidig har jeg hatt mindre fysisk utholdenhet og opplagthet, svekket konsentrasjon og etter hvert invalidiserende hodepine. Kan disse økte problemene være smerter i forkledning?

Takknemlig for svar.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Kan smerter stjele så mye oppmerksomhet/"kraft" fra nervesystemet at det gir generelt redusert kroppsbevissthet og svekket motorikk? (Jeg har frem til nå brukt fortregning som hovedstrategi for å mestre smerter.)

S: Ja.

2. Er det grunnlag for å håpe at de gunstige effektene vedvarer/bedres etter at den første "rusen" har lagt seg, evt med justert dose?

S: Ja.

3. Er det sannsynlig at hodepine reduseres om de kroppslige smertene og spenningene over tid blir vesentlig mindre?

S: Ja.

4. Legen har anbefalt doseøkning hyppigst hver 3. dag. Bør jeg vente lengre om jeg fortsatt har kraftige bivirkninger etter 3 dgr på samme dose?

S: Ja. Om effekten er tilfredstillende på en lavere dose, er det unødvendig å gå videre opp.

5. Bør jeg regne med like kraftige bivirkninger ved hver doseendring?

S: Nei, mindre for hver gang.

6. Ca. hvor lang tid etter siste doseøkning kan det ta før jeg er klar i toppen og normalt fungerende igjen?

S: Sannsynligvis 14 dager fra første dose.

7. De siste årene synes jeg selv at jeg har hatt mindre kroppslige smerter. Samtidig har jeg hatt mindre fysisk utholdenhet og opplagthet, svekket konsentrasjon og etter hvert invalidiserende hodepine. Kan disse økte problemene være smerter i forkledning?

S: Nei, men følger av smerter. Tror ikke smerte forkler seg.

[Gjest Flere spørsmål.]

1. Kan smerter stjele så mye oppmerksomhet/"kraft" fra nervesystemet at det gir generelt redusert kroppsbevissthet og svekket motorikk? (Jeg har frem til nå brukt fortregning som hovedstrategi for å mestre smerter.)

S: Ja.

2. Er det grunnlag for å håpe at de gunstige effektene vedvarer/bedres etter at den første "rusen" har lagt seg, evt med justert dose?

S: Ja.

3. Er det sannsynlig at hodepine reduseres om de kroppslige smertene og spenningene over tid blir vesentlig mindre?

S: Ja.

4. Legen har anbefalt doseøkning hyppigst hver 3. dag. Bør jeg vente lengre om jeg fortsatt har kraftige bivirkninger etter 3 dgr på samme dose?

S: Ja. Om effekten er tilfredstillende på en lavere dose, er det unødvendig å gå videre opp.

5. Bør jeg regne med like kraftige bivirkninger ved hver doseendring?

S: Nei, mindre for hver gang.

6. Ca. hvor lang tid etter siste doseøkning kan det ta før jeg er klar i toppen og normalt fungerende igjen?

S: Sannsynligvis 14 dager fra første dose.

7. De siste årene synes jeg selv at jeg har hatt mindre kroppslige smerter. Samtidig har jeg hatt mindre fysisk utholdenhet og opplagthet, svekket konsentrasjon og etter hvert invalidiserende hodepine. Kan disse økte problemene være smerter i forkledning?

S: Nei, men følger av smerter. Tror ikke smerte forkler seg.

Tusen takk for svar.

Det virker jo ganske lovende.

:-)

Om jeg får spørre om en ting til i forhold til det siste spørsmålet/svaret.

Kan man bli "for flink" til å fortrenge smerte? Og kan det i så fall øke graden av tilleggsproblemer / negative ringvirkninger?

mvh

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tusen takk for svar.

Det virker jo ganske lovende.

:-)

Om jeg får spørre om en ting til i forhold til det siste spørsmålet/svaret.

Kan man bli "for flink" til å fortrenge smerte? Og kan det i så fall øke graden av tilleggsproblemer / negative ringvirkninger?

mvh

"Kan man bli "for flink" til å fortrenge smerte?"

S: Nei, hvor har du hørt det? Det minner meg om slikt gammeldags? psykologitull.

En kan ikke blir for flink til å mestre.

[Gjest Spørs hvem hva hvor når.]

Tusen takk for svar.

Det virker jo ganske lovende.

:-)

Om jeg får spørre om en ting til i forhold til det siste spørsmålet/svaret.

Kan man bli "for flink" til å fortrenge smerte? Og kan det i så fall øke graden av tilleggsproblemer / negative ringvirkninger?

mvh

Det spørs hva du mener med det? En person gikk med brukket fot i et år, denne var så vannt til smerter at denne ikke merket det.

Det var ikke så lurt.

Da jeg var liten hadde jeg mye vondt på grunn av sykdom. Da jeg senere hadde låsninger i hele kroppen og senebetennelse i mange år trodde jeg det skulle være sånn og kom meg ikke til lege før jeg var skjev i hele kroppen. Sånn sett er det å mestre smerte ingen fordel, i lengden. Smerte er jo et kroppslig signal man må ta på alvor. Ikke noe man skal overse til enhver tid.

Samtidig, hadde jeg ikke vært så immunn for smerter, hadde jeg sikkert vært ufør for lenge siden. Men en øvelse er å kjenne etter og ta det på alvor, for meg.

[Gjest Spørs hvem hva hvor når.]

"Kan man bli "for flink" til å fortrenge smerte?"

S: Nei, hvor har du hørt det? Det minner meg om slikt gammeldags? psykologitull.

En kan ikke blir for flink til å mestre.

Mestring og det å tåle smerte er for meg to helt ulike ting.

En som har kreft i magen og tåler smerten, mestrer han bedre enn den som går til legen tidsnok?

[Gjest Flere spørsmål.]

Det spørs hva du mener med det? En person gikk med brukket fot i et år, denne var så vannt til smerter at denne ikke merket det.

Det var ikke så lurt.

Da jeg var liten hadde jeg mye vondt på grunn av sykdom. Da jeg senere hadde låsninger i hele kroppen og senebetennelse i mange år trodde jeg det skulle være sånn og kom meg ikke til lege før jeg var skjev i hele kroppen. Sånn sett er det å mestre smerte ingen fordel, i lengden. Smerte er jo et kroppslig signal man må ta på alvor. Ikke noe man skal overse til enhver tid.

Samtidig, hadde jeg ikke vært så immunn for smerter, hadde jeg sikkert vært ufør for lenge siden. Men en øvelse er å kjenne etter og ta det på alvor, for meg.

Takk for svar.

Det jeg lurer litt på er jo om fortrengningsevnen har gjort meg for lite motivert til bedre strategier som kunne begrenset de negative ringvirkningene av smertene.

Kanskje jeg ville vært raskere til å skjønne at det totale funksjonsnivået var på full fart til katastrofe selv om jeg følte at jeg hadde mindre vondt.

Kanskje jeg ikke hadde ventet så lenge med å prøve forebyggende medisiner.

Spekulere...

[Gjest Spørs hvem hva hvor når.]

Takk for svar.

Det jeg lurer litt på er jo om fortrengningsevnen har gjort meg for lite motivert til bedre strategier som kunne begrenset de negative ringvirkningene av smertene.

Kanskje jeg ville vært raskere til å skjønne at det totale funksjonsnivået var på full fart til katastrofe selv om jeg følte at jeg hadde mindre vondt.

Kanskje jeg ikke hadde ventet så lenge med å prøve forebyggende medisiner.

Spekulere...

Ja... jeg tror ikke du trenger bruke ordet fortrengning. Det vekker assosiasjoner til psykoanalysen ;-)

Jeg tror du har et poeng her, for går man lenge nok uten å ta det på alvor, kan det jo bli verre.

Men det er jo ikke noe du kan gjøre med det nå, annet enn å "rette opp" det som kan rettes opp, kroppen er jo heldigvis i stand til å fikse mye selv, og ta lærdom av det senere slik at du får hjelp raskere neste gang.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Mestring og det å tåle smerte er for meg to helt ulike ting.

En som har kreft i magen og tåler smerten, mestrer han bedre enn den som går til legen tidsnok?

Ikke hvis smerten er ny og årsaken ukjent.

Jeg forsto ditt innlegg som at serten hadde vært der over tid, og at det var avklart at den ikke var et varsel om alvorlig sykdom.

[Gjest Flere spørsmål.]

Ja... jeg tror ikke du trenger bruke ordet fortrengning. Det vekker assosiasjoner til psykoanalysen ;-)

Jeg tror du har et poeng her, for går man lenge nok uten å ta det på alvor, kan det jo bli verre.

Men det er jo ikke noe du kan gjøre med det nå, annet enn å "rette opp" det som kan rettes opp, kroppen er jo heldigvis i stand til å fikse mye selv, og ta lærdom av det senere slik at du får hjelp raskere neste gang.

Men det er jo det jeg gjør. Fortrenger at jeg har vondt. Lar vær å kjenne etter. Blir det ekstra vondt, blir jeg ekstra opptatt med noe annet.

Jeg vil ikke la psykoanalysen ha monopol på det ordet.

:-)

Men du har helt rett i at det viktigste er ikke hva jeg har gjort, men hva jeg kommer til å gjøre.

Takk for konstruktive svar.

mvh