Depresjon og angst hos min kone

[Nordnorge og mørketid]

Hei! Min kone (39år) flyttet Romania og hit til Nord-norge for 4år siden. Fra første måned fikk hun søvnproblemet og nedstemthet. Det virker som at symptomene er sterkest om høsten. Problemet for min kone og jeg er at søvnproblemen har videreutviklet til depresjon, angst og panikkangst. Dette påvirker igjen meg som sitter og føler med litt hjelpeløs i denne situasjonen. Søvnproblemene har artet seg slik at min kone aldri har hatt problemer med å sove, men hun våker veldig tidlig ca. kl.4-5 om natten og selv om hun er dødstrøtt, så får hun ikke sove igjen. Nå over tiden har dette utviklet seg til angst at når hun våkner, så får hun panikkartet angst. Hun sier hun føler seg helt oppstresset og med en følelse av stress, knute i maven og frysninger som går nedover bena og spesielt knærne. Hun kler på seg flere lag ned sokker og bukser for å dempe denne frysningen. Etter at hun kom til Norge har hun utviklet flere fysiske lidelser slik som mavesår og Diabates2. Hun plages også med muskel og ledd-smerter som kom etter at hun flyttet hit nord. Hun er blitt overbevist at endringene i dagslyset i nordnorge og mangel på sol er årsaken til alle lidelser og hun ønsker å flytte sørover. Vi er da selvfølgelig i en situasjon da dette ikke er mulig i disse finansskandalene og problem med å selge bolig og dette er ingen god løsning da jeg må si opp en god jobb som jeg trives veldig godt i. Hun har mange ganger kontaktet fasttlegen for å bli undersøk; Mangel på vitaminer og mineraler, stoffskifte osv osv. Ingenting av blodprøver virker unormale. Hun føler at hun har havnet i vranglås med legen og at legen ikke lenger tar henne alvorlig og som flere ganger har skrevet ut Antidepresiver, som faktisk virker helt mot sin hensikt. Antidepresiver gir henne svært sterke reaksjoner der alle symptomer bare blir forsterket. Hun kaster tabelettene etter bare en tabelett. Pga av at hun også lider av flyskrekk så hadde hun ligende Sobril i skapet og hun i desperasjon tok en Sobril som da virket veldig bra. I historien har hun vært behandlet for depresjon og angst i sitt hjemland for 10år siden med bl.a Xanax(Xanor i Norge). Dette var i en svært vanskelig tid. Dette hadde hjulpet henne veldig bra og hun kom seg på bena igjen. Derfor etter nå å ha byttet fastlege, så foreslo ho en slik behandling mot angsten. Hun føler at hun ikke er deprimert, men at søvnproblemene og angsten gir henne depresjonslignende symptomer. Fastlegen ville ikke gi henne noe mer en Sobril og pånytt en runde til med Antidepresiver. Igjen etter bare en tabelett, så ble alt bare forværret og igjen kastet hun antidepresivene. Sobril har fjernet angsten og frysningene og selv om hun våkner, så klarer hun å sove igjen. Hun sier at hun ikke bare kan ta Sobril helt uten videre uten kontroll, men at hun må få mer profesjonell behandling. Hun vil be om å bli overført til en psykiatriker som vil kunne vurdere henne bedre og evt tilpasse medikamentene bedre. I dag er det veldig lang ventetid og hun er redd at ventetiden vil føre til ytterligere forværring. Hva mener du? Hvordan kan man få fortgang i behandlingen og evt eksallert til spesialist innen psykiatri? Jeg føler at hun også lider at psykosomatiske lidelser da hun har fått bl.a mavesår samt muskel og ledd-smerter nå i ettertid. Vi er i en litt tung periode og trenger hjelp.

[Nordnorge og mørketid]

Glemte å føye til NHD i emnet!

[cabbage]

jeg forstår at det er vanskelig, men ved å stoppe etter så få tabeletter gir hun dem ingen mulighet til å virke. Da får hun kun bivirkningene, og kan like gjeren la være å ta dem. Det er en mengde antidepressiva på markedet så om det er veien dere velger er det flere muligheter som kan gi færre bivirkninger.

Har konen din opparbeidet seg et sosialt nettverk, fått jobb/studier, eller går hun hjemme hele dagen? Om det er tilfellet kunne det være en ide å få henne mer i aktivitet og ut av huset?

Jeg er ikke NHD, men kan noe av helseplagene, magesår og diabetes2 ha noe med endring av kost å gjøre? Er kosten svært anderledes enn da hun bodde i hjemlandet, eller er det stor sett det samme?

Føler konen din at dialogen med fastlegen er fatslåst, er det en mulighet for at du kan bli med? Veien videre går gjennom fastlegen, om hun skal til videre utredning and fysiske eller psykiske plager, så det er like greit å komme seg på venteliste med en gang.

Lykke til

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er korrekt som du skriver - hun må utredes/diagnostiseres skikkelig før en går videre. Du må få fastlegen til å henvise henne.

Det er også korrekt som cabbage skriver, at antidepressiver må tas mer enn en dag. Det som kjennetegner personer det går bra med i livet, er at de utholder ubehag en tid for å få det bedre på sikt. En adferd med å kaste tabletter etter en tablett fordi det oppsto noe ubehag, lover ikke godt i forhold til noen form for behandling.

[Nordnorge og mørketid]

Det er korrekt som du skriver - hun må utredes/diagnostiseres skikkelig før en går videre. Du må få fastlegen til å henvise henne.

Det er også korrekt som cabbage skriver, at antidepressiver må tas mer enn en dag. Det som kjennetegner personer det går bra med i livet, er at de utholder ubehag en tid for å få det bedre på sikt. En adferd med å kaste tabletter etter en tablett fordi det oppsto noe ubehag, lover ikke godt i forhold til noen form for behandling.

Takker for svaret!

At min kone kaster antidepresivene etter bare 1 tabelett kommer ikke av at hun ikke har tro på positiv virkning, men at reaksjonene er så sterke at hun sier at hun er redd for å være alene når hun tar disse tabelettene. Sist gang var jeg bortreist og hun var alene hjemme. Hun sier at reaksjonene var så sterke at hun kunne vurdere å ta sitt eget liv for å bli kvitt reaksjonen.

At allmennpraktiserende leger skriver ut store mengder medikamenter som kan gi så sterke reaksjoner er egnetlig skremmende på meg. Hva med pasienter som bor alene og får slike reaksjoner. Det virker som om allmennlegene bare pøser på med "Lykkepiller" og håper på det beste. Jeg mener at all slike medikamenter skal alltid brukes i samråd med en spesialist og spesielt under oppstart og i avsluttning.

Hun har ny time i morgen og jeg har bedt om å få bli med. Det min kone er mest interessert er om grunnen til søvnforstyrrelsene. Kunne de ha blitt behandlet tidligere før det gikk ut over det mentale. Kanskje få behandling med "søvnhormonet" Melatonin da hun flytter til Nordnorge og mørketid/midnattsol. Hennes første fastlege nevnte dette ikke en eneste gang og skrev ut Imovane for å sove, men det er ikke det som er problemet at hun ikke får sove. Hun sover lett etter få minutter, men at hun våkner alt for tidlig og selv om hun er dødstrøtt, så får hun ikke sove igjen. Mangel på kvalitetssøvn er jo årsaken til mange fysiske og psykiske lidelser.

Men vi får høre i morgen!

[Nordnorge og mørketid]

jeg forstår at det er vanskelig, men ved å stoppe etter så få tabeletter gir hun dem ingen mulighet til å virke. Da får hun kun bivirkningene, og kan like gjeren la være å ta dem. Det er en mengde antidepressiva på markedet så om det er veien dere velger er det flere muligheter som kan gi færre bivirkninger.

Har konen din opparbeidet seg et sosialt nettverk, fått jobb/studier, eller går hun hjemme hele dagen? Om det er tilfellet kunne det være en ide å få henne mer i aktivitet og ut av huset?

Jeg er ikke NHD, men kan noe av helseplagene, magesår og diabetes2 ha noe med endring av kost å gjøre? Er kosten svært anderledes enn da hun bodde i hjemlandet, eller er det stor sett det samme?

Føler konen din at dialogen med fastlegen er fatslåst, er det en mulighet for at du kan bli med? Veien videre går gjennom fastlegen, om hun skal til videre utredning and fysiske eller psykiske plager, så det er like greit å komme seg på venteliste med en gang.

Lykke til

Takker for svaret!

Du spør om det private og det sosialie. Min kone har hatt en oppstartsperiode som var svært stressende. Det er ikke enkelt å få seg jobb uten å ha gode referanser fra selve Norge. Så de 3 første årene har hun jobbet som Assistent på et aldershjem og i under skift. Dette var svært fysisk og mentalt tung jobb. Samtidig tok hun Norsk og samfunnsfag for høgere utdanning for hun hadde lyst å ta en utdannelse er i Norge for å gi henne større valg. Men jobb og skole vel etter hvert for mye. Jobben kom selvfølgelig av økonomiske årsaker. Hun overvurderte seg og endte med å utvikle syptomer på utbrenthet. Hun sluttet skolen og jobben. Så søkte hun en annen jobb, som er bedre. Nå har hun fast jobb og god inntekt. Sosialt nettverk har hun også og vi har min familie som vi har god kontakt med. Hun har også mange venner og har blitt kjent med mange mennesker.

Noen ganger føler jeg at hun kjenner flere folk enn jeg som har bodd her i hele mitt liv :-)

Det som hun mener er hovedårsaken til angst, depresjon og utbrenthet er søvnmangel. Hun har tatt Sobril ei stund og sier at den har hjulpet på søvnen og samtidig at hun har fått litt energi tilbake.

[Gjest Noen tips]

Hva med å prøve en sånn lampe med dagslys. Mener det skal være gode resultater med det.

Ellers tor jeg trening er er veldig viktig.

Kanskje hun kunne høre på en avslappningscd når hun våkner, mulig den kan få henne til å sovne igjen?