Hvordan vite om en trenger profesjonell hjelp?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har et tantebarn i midten av tenårene som har endret seg siste halvår. Han er blitt giddalaus, trøtt og sliten. Han er passiv og initiativløs. Og han kan stille spørsmål om hva som er vitsen med å leve. Virker temmelig "flat" .

Jeg tror at han har alle symptomer på depresjon. Dersom gutten faktisk _er_ deprimert....Vil dette kunne gå over av seg selv? Kan foreldrene (og vi i familien) hjelpe gutten ut av dette - eller må han ha profesjonell hjelp?

[Orio]

Jeg tror det rette ville være å kontakte fastlegen for å høre om dette er noe som trenger profesjonell hjelp. Det er jo det vi gjør i andre sammenhenger, når vi tror vi har en sykdom som kanskje trenger behandling. Det er jo faktisk en del av legenes oppgave, å vurdere om - og ev. hva slags - behandling som er nødvendig.

Siden han er så ung, og dette derfor er en viktig tid i hans utvikling fra barn til voksen, synes jeg det er enda viktigere å søke råd hos profesjonelle. Det er synd hvis han skal "kaste bort" ungdomstiden på depresjon, hvis han kunne fått hjelp.

[Gjest en tur til fastlegen?]

Det kan gå over av seg selv.

[Gjest imzedimze]

Han er i alderen der bipolar lidelse ofte bryter ut...

Men sjelden man får hjelp før mange år senere... håper det går bra med han.

[Gjest sjøstjerna]

Det kan gå over av seg selv.

Jeg har oppfordret foreldrene til å ta han til fastlege.

Kan mas om slikt fremprovosere en depresjon som kanskje ikke var der i utgangspunktet?

[Gjest sjøstjerna]

Jeg tror det rette ville være å kontakte fastlegen for å høre om dette er noe som trenger profesjonell hjelp. Det er jo det vi gjør i andre sammenhenger, når vi tror vi har en sykdom som kanskje trenger behandling. Det er jo faktisk en del av legenes oppgave, å vurdere om - og ev. hva slags - behandling som er nødvendig.

Siden han er så ung, og dette derfor er en viktig tid i hans utvikling fra barn til voksen, synes jeg det er enda viktigere å søke råd hos profesjonelle. Det er synd hvis han skal "kaste bort" ungdomstiden på depresjon, hvis han kunne fått hjelp.

Det høres fornuftig ut det du sier.

Hvordan ville de behandlet en depresjon hos tenåring? Han vil neppe være med på å snakke med noen.

[Orio]

Det høres fornuftig ut det du sier.

Hvordan ville de behandlet en depresjon hos tenåring? Han vil neppe være med på å snakke med noen.

Jeg vet ikke hvordan de ville behandlet depresjon hos en tenåring. Kanskje med antidepressiva?

Det som gjør at jeg ville vært bekymret er at det er en del alvorlige psykiske sykdommer som starter i den alderen, og hvis det er noe sånn som er i ferd med å skje er det viktig at han blir utredet og får behandling/oppfølging så fort som mulig. Hvis det var meg ville jeg bedt om en henvisning til psykiater.

Å få en 17-årig gutt til å gå til psykiater kan være litt av en utfordring, det kan jeg forestille meg. Men hvis dere greier å få han avgårde til den første timen kan det hende han overrasker både seg selv og dere, og faktisk synes det kan være greit å ha noen å snakke med.

Lykke til.