Hva er det med disse kvinnene?

[Gjest Geir]

Tror disse kvinnene kan grupperes i to - sånn grovt sett.

1) De naive, troskyldige og godtroende. Som tror at bare de "bader" denne mannen i kjærlighet, omsorg og hengivenhet, vil det skje noe spesielt. De mener at disse mennene har kvaliteter de ser, selv om andre ikke ser det. Ved denne oppofringen å gi av sin kjærlighet, vil disse sidene blomstre frem - så kan selv omverdenen få se hva som _egentlig_ kan bo/bor i han. Også tenk: Det er _de_ som er bakmannen for det hele! Tror det ligger en del masochistiske trekk til grunn samt umodenhet.

2) De som ikke er riktig kloke. Les: alvorlig forstyrrede. Så en dokumentar en gang om kvinner som skrev til innsatte mordere og barneovergripere. De stilte unga sine og/eller seg selv til disposisjon og ønsket at han skulle kjøre løs i samme stil på de! Slike kvinner tror jeg ikke det finnes så mange av, forhåpentligvis. De må være alvorlig psyke og lide av alvorlige personlighetssavvik/- forstyrrelser.

100% (99,99%) enig med deg!

[PieLill]

Jeg tror det har å gjøre med et stort behov for å bety noe for en annen. Å være den Uerstattelig. Å klare det Umulig. Å være den som Forstår. Som IkkeSvikter. Å klare det umulige.

De fleste har vel et mål om å redde disse mennene.

Menn kan også ha denne trangen til å gjøre DenStoreUmuligeBragden. Men da gir det seg oftere utslag i høy risiko, sikkerhetsmessig, fysisk eller økonomisk. Det er vel neppe en tilfeldighet at flertallet av spillavhengige er menn.

mvh

[Gjest tror jeg er anonym nå]

Jeg har selv skrevet brev med en som har sittet på death row i USA. Han er nå dø.

Jeg vil først understreke at det aldri var noe romantisk forhold mellom oss i det hele tatt, og det var heller ikke derfor jeg tok kontakt.

Jeg brukte lang tid på å finne ut hvem jeg skulle skrive til. Veldig mange som sitter på death row, og som har "kontaktannonser" på nettet, hevder de er uskyldige - at rettsystemet er korrupt, rasistisk osv. Jeg derimot ville ta kontakt med noen som ihvertfal kunne stå for det de hadde gjort, som ikke mente de var uskyldige, og som mente at de fortjente å dø - på den måten var vi ihvertfal enig om en ting.

Grunnen til at jeg tok kontakt i først omgang, var mere pga hat enn noe annet. Jeg kunne ikke forstå hvordan noen var i stand til å drepe noen andre, uten at hevn eller sjalusi var inn i bildet. Jeg hadde lyst til å vite hva som foregikk i hodet da han begikk forbrytelsen, og hva han tenkte om det i ettertid.

Jeg vil ikke komme så veldig mye mer inn på denne saken, men jeg vil si at jeg aldri syntes synd på han for at han satt inne på death row. Derimot synes jeg det var "interessant" å høre hans historie, da det er mye som spiller inn. Han var selv et offer da han var yngre, med mye misbruk, ble forlatt på gaten som 10 åring osv. Jeg må vel også innrømme at selv om jeg mente at det var riktig at han satt inne, så ble jeg vel mildere i mitt syn av han etterhvert som vi fortsatte å skrive. Han satt totalt inne på death row i 14 år, og da har man jo tid til å angre, reflektere og bli en ny person.. tror jeg. Men å innlede et forhold til han? Nei det kunne ikke falt _meg_ inn, men jeg kan til en viss grad forstå de som gjør det.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Jeg har selv skrevet brev med en som har sittet på death row i USA. Han er nå dø.

Jeg vil først understreke at det aldri var noe romantisk forhold mellom oss i det hele tatt, og det var heller ikke derfor jeg tok kontakt.

Jeg brukte lang tid på å finne ut hvem jeg skulle skrive til. Veldig mange som sitter på death row, og som har "kontaktannonser" på nettet, hevder de er uskyldige - at rettsystemet er korrupt, rasistisk osv. Jeg derimot ville ta kontakt med noen som ihvertfal kunne stå for det de hadde gjort, som ikke mente de var uskyldige, og som mente at de fortjente å dø - på den måten var vi ihvertfal enig om en ting.

Grunnen til at jeg tok kontakt i først omgang, var mere pga hat enn noe annet. Jeg kunne ikke forstå hvordan noen var i stand til å drepe noen andre, uten at hevn eller sjalusi var inn i bildet. Jeg hadde lyst til å vite hva som foregikk i hodet da han begikk forbrytelsen, og hva han tenkte om det i ettertid.

Jeg vil ikke komme så veldig mye mer inn på denne saken, men jeg vil si at jeg aldri syntes synd på han for at han satt inne på death row. Derimot synes jeg det var "interessant" å høre hans historie, da det er mye som spiller inn. Han var selv et offer da han var yngre, med mye misbruk, ble forlatt på gaten som 10 åring osv. Jeg må vel også innrømme at selv om jeg mente at det var riktig at han satt inne, så ble jeg vel mildere i mitt syn av han etterhvert som vi fortsatte å skrive. Han satt totalt inne på death row i 14 år, og da har man jo tid til å angre, reflektere og bli en ny person.. tror jeg. Men å innlede et forhold til han? Nei det kunne ikke falt _meg_ inn, men jeg kan til en viss grad forstå de som gjør det.

Det var interessant å lese det du fortalte, sida du nettopp har oppsøkt en slik mann for kontakt. Hvordan i all verden fant du frem til slike kontaktannonser fra menn på death row på nettet? Du skriver du brukte lang tid på overveielser for å finne "den rette kandidaten". Kan jeg spørre deg hva han søkte etter, og hva du skrev i første brevet som gjorde at han svarte. Hadde dere kontakt på telefon og via andre kanaler også? Brevvekslet dere over år?

Du skriver motivet ditt bunnet i hat - ikke det å ville redde noen. Selv ville jeg aldri aktivt prøvd å få en slags nærhet til en jeg avskydde, syntes hadde gjort mye frastøtende. Kan du si noe mer om hvordan du opplevde denne kontakten? Ble du mer "revet med" og dratt inn i "hans verden" etter hvert? Hvorfor kan du til en viss grad forstå de kvinne som kan innlede et forhold til disse mennene? Hvordan reagerte du da han skulle forsvinne fra denne jord? Sorg, tristhet - følte et tap over noe som ikke lenger var?

Nysgjerrig hilsen

[Gjest J31!]

Jeg tror det har å gjøre med et stort behov for å bety noe for en annen. Å være den Uerstattelig. Å klare det Umulig. Å være den som Forstår. Som IkkeSvikter. Å klare det umulige.

De fleste har vel et mål om å redde disse mennene.

Menn kan også ha denne trangen til å gjøre DenStoreUmuligeBragden. Men da gir det seg oftere utslag i høy risiko, sikkerhetsmessig, fysisk eller økonomisk. Det er vel neppe en tilfeldighet at flertallet av spillavhengige er menn.

mvh

''De fleste har vel et mål om å redde disse mennene.''

Tror du er inne på noe vesentlig der..