Psykiatri og diagnoser

[Gjest Altea]

Jeg tror at hvem som helst som havner i psykiatrien og blir "testet" for ditt og datt ender opp med en diagnose. Og havner du på et psykiatrisk sykehus ender du opp med en diagnose,enten du har det eller ei.

Hva tenker dere om det?

Så i bunn og grunn "feiler" det alle noe,det er bare ikke alle som har havnet i psykiatrien....

[Gjest imzedimze]

er faktisk en grunn til at man havner i psykiatrien.som regel fordi man har en psykisk lidelse. ganske normalt at man får en diagnose så en vet hvilken hjelp en trenger. feil kan skje overalt, i psykiatrien og i somatikken.

[Gjest imzedimze]

"Så i bunn og grunn "feiler" det alle noe,det er bare ikke alle som har havnet i psykiatrien...."

så der er jeg veldig uenig.

[Glimtipper]

Nei. Det tror jeg ikke.

For det første skal det ganske mye til å "havne i psykiatrien" til å begynne med. For det andre er det nok flere som blir erkært "friske", som skulle hatt hjelp, enn motsatt.

Diagnoser innenfor psykiatrien er ekstreme normalvariasjoner i mange tilfeller. Personlighetstyper som er så utpreget at det skaper problemer for mennesket eller menneskene rundt de. I tillegg kommer angst og depersjon, her gjelder samme prinsippet. Litt tungsinn er ikke syklig, men det er det om man ikke kommer seg opp om morgenen og fungerer i jobb. Det samme gjelder angst. Bekymringer er normalt, panikkanfall eller konstant kverning over diverse potensielle katastrofer er ikke det.

[Gjest Altea]

Nei. Det tror jeg ikke.

For det første skal det ganske mye til å "havne i psykiatrien" til å begynne med. For det andre er det nok flere som blir erkært "friske", som skulle hatt hjelp, enn motsatt.

Diagnoser innenfor psykiatrien er ekstreme normalvariasjoner i mange tilfeller. Personlighetstyper som er så utpreget at det skaper problemer for mennesket eller menneskene rundt de. I tillegg kommer angst og depersjon, her gjelder samme prinsippet. Litt tungsinn er ikke syklig, men det er det om man ikke kommer seg opp om morgenen og fungerer i jobb. Det samme gjelder angst. Bekymringer er normalt, panikkanfall eller konstant kverning over diverse potensielle katastrofer er ikke det.

Men er det ikke rart at f.eks så mange barn diagnostiseres med adhd?

For så å komme til at det senere ikke stemmer,de hadde ikke adhd mange av disse barna.

[Gjest Altea]

"Så i bunn og grunn "feiler" det alle noe,det er bare ikke alle som har havnet i psykiatrien...."

så der er jeg veldig uenig.

Såg et program i går om overvektige barn,de var umulige og klarte ikke konsentrere seg på skolen. De ble testet på alle mulige måter og hadde svært lav iq.

Så la de om kosholdet og begynte med fiskeolje,da fikk de høyere iq og oppførte seg bedre.

Men i utgangspunktet kunne disse barna lett fått en diagnose,alt de trengte var å skifte koshold og bruke fiskeolje.

[Gjest imzedimze]

Såg et program i går om overvektige barn,de var umulige og klarte ikke konsentrere seg på skolen. De ble testet på alle mulige måter og hadde svært lav iq.

Så la de om kosholdet og begynte med fiskeolje,da fikk de høyere iq og oppførte seg bedre.

Men i utgangspunktet kunne disse barna lett fått en diagnose,alt de trengte var å skifte koshold og bruke fiskeolje.

de barna er ikke alle mennesker.

er mange med adhd som faktisk har adhd også, og ikke får hjelp før de er voksne.

og det kan være svært alvorlig for de.

var innom psykolog da jeg var liten jeg og, men fikk ikke noe adhddiagnose=)

[Gjest Altea]

de barna er ikke alle mennesker.

er mange med adhd som faktisk har adhd også, og ikke får hjelp før de er voksne.

og det kan være svært alvorlig for de.

var innom psykolog da jeg var liten jeg og, men fikk ikke noe adhddiagnose=)

Bra det da : )

Bare mener at når man først er i fokus i psykiatrien "finner de alltid noe". Det er min erfaring.

[Gjest imzedimze]

Bra det da : )

Bare mener at når man først er i fokus i psykiatrien "finner de alltid noe". Det er min erfaring.

men det er fortsatt ikke flertallet av menneskene som havner i psykiatriens fokus.

og er en grunn til at de havner der og.

[Gjest man kan jo lure]

En måte å havne i psykiatrien er å ha et fysisk problem som legene ikke vil innrømme at de ikke finner ut av.

Selv hadde jeg diverse problemer etter en ulykke. Legene haket seg opp i en teori og klarte ikke å skifte spor.

Jeg ble nektet videre behandling om jeg ikke underla meg en psykiatrisk utredning. Der kom de blant annet frem til at jeg hadde vokst opp med lærevansker. Drit i at både ungdomsskole, videregående og høyere utdanning var gjennomført med topp resultater og at jeg var i en høyt kvalifisert stilling.

For dem var jeg bare en vrang tulling som ikke ville innrømme at problemet satt mellom ørene og ikke kroppen som var blitt skadet.

Til slutt tok jeg opp lån og fikk utført det kirurgiske inngrepet jeg behøvde. Det fjernet mine "psykiske problemer" også.

Psykiatrien gjør sikkert mye bra også. Jeg var bare så uhelig å få møte den mer sinnsforvirrede delen av den.

Selv strevde jeg forgjeves med å finne grensen for stupiditeten og arrogansen helsevesnet kan utøve for å slippe å innrømme at de har gjort en feil.

[Gjest Altea]

En måte å havne i psykiatrien er å ha et fysisk problem som legene ikke vil innrømme at de ikke finner ut av.

Selv hadde jeg diverse problemer etter en ulykke. Legene haket seg opp i en teori og klarte ikke å skifte spor.

Jeg ble nektet videre behandling om jeg ikke underla meg en psykiatrisk utredning. Der kom de blant annet frem til at jeg hadde vokst opp med lærevansker. Drit i at både ungdomsskole, videregående og høyere utdanning var gjennomført med topp resultater og at jeg var i en høyt kvalifisert stilling.

For dem var jeg bare en vrang tulling som ikke ville innrømme at problemet satt mellom ørene og ikke kroppen som var blitt skadet.

Til slutt tok jeg opp lån og fikk utført det kirurgiske inngrepet jeg behøvde. Det fjernet mine "psykiske problemer" også.

Psykiatrien gjør sikkert mye bra også. Jeg var bare så uhelig å få møte den mer sinnsforvirrede delen av den.

Selv strevde jeg forgjeves med å finne grensen for stupiditeten og arrogansen helsevesnet kan utøve for å slippe å innrømme at de har gjort en feil.

Ja sånn kan det gå i psykiatrien...

Alt kan skje der når de først har fått "blod på tann",de finner alltids noe.

[Gjest man kan jo lure]

Ja sånn kan det gå i psykiatrien...

Alt kan skje der når de først har fått "blod på tann",de finner alltids noe.

Så fikk de jo oversent en journal fra somatikken og henvisning som nærmest var en forhåndsbestilling av diagnosen. Pluss en ordre om å mørne og banke vett i en uregjerlig pasient som ikke ville stole på legenes ufeilbarlighet.

Man kan jo ikke si nei til gode kollegaer!

[Gjest Altea]

Så fikk de jo oversent en journal fra somatikken og henvisning som nærmest var en forhåndsbestilling av diagnosen. Pluss en ordre om å mørne og banke vett i en uregjerlig pasient som ikke ville stole på legenes ufeilbarlighet.

Man kan jo ikke si nei til gode kollegaer!

Nei det går jo ikke,*rister på hode*,men er ikke sjokkert!

[Gjest man kan jo lure]

Nei det går jo ikke,*rister på hode*,men er ikke sjokkert!

Jeg kan bli indignert, frustrert, eitrende sint, men det skal mye til for å sjokkere meg når det gjelder helsevesnet.

Samtidig må jeg si at jeg har møtt veldig mange flotte mennesker som gjør en super og ansvarsfull jobb i helsevesnet. Men det er ikke alltid de vinner fram i et system som tidvis kan oppleves temmelig absurd.

[Gjest Altea]

Jeg kan bli indignert, frustrert, eitrende sint, men det skal mye til for å sjokkere meg når det gjelder helsevesnet.

Samtidig må jeg si at jeg har møtt veldig mange flotte mennesker som gjør en super og ansvarsfull jobb i helsevesnet. Men det er ikke alltid de vinner fram i et system som tidvis kan oppleves temmelig absurd.

Enig i det.

[Miamarian]

Jeg tror det er mye riktig i det du sier.

Men så kommer det jo også ann på alvorlighetsgraden.Jeg vet om mennesker som har litt klaustrofobi eller sosial angst eller ting ved seg som de nok kunne fått en diagnose for.Men disse oppsøker jo ikke psykatrien som regel. En skal være veldig forsiktig med å psykeligjøre mennesker.Ofte er vel disse problemene ikke så omfattende slik at de hemmer de i stor grad.Grensen mellom frisk eller psyk er heller ikke svart hvitt eller enten eller.

De som oppsøker psykiatrien gjør det jo ofte fordi deres problemer er såpass omfattende at de føler de trenger proff hjelp

[Gjest Altea]

Jeg tror det er mye riktig i det du sier.

Men så kommer det jo også ann på alvorlighetsgraden.Jeg vet om mennesker som har litt klaustrofobi eller sosial angst eller ting ved seg som de nok kunne fått en diagnose for.Men disse oppsøker jo ikke psykatrien som regel. En skal være veldig forsiktig med å psykeligjøre mennesker.Ofte er vel disse problemene ikke så omfattende slik at de hemmer de i stor grad.Grensen mellom frisk eller psyk er heller ikke svart hvitt eller enten eller.

De som oppsøker psykiatrien gjør det jo ofte fordi deres problemer er såpass omfattende at de føler de trenger proff hjelp

Ja voksne oppsøker jo psykiatrien selv om det er noe alvorlig galt,men tenk på barn da,de kan ofte bli stemplet.

Javisst de som har litt av ditt og litt av datt kunne lett fått en diagnose,men som du sier,de oppsøker ikke psykiatrien.

[Gjest Altea]

Det er lett å få en diagnose. Mange kan få en diagnose. Undersøkelser tyder på at halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet. Angstlidelser f.eks., det er det veldig mange som har.

Men får man beskjed om at man har en psykoselidelse, og denne lidelsen kvalifiserer til trygdeytelser, da stiller man i en litt annen situasjon enn hvem som helst. Hvem som helst får ikke slike alvorlige diagnoser, og hvem som helst får ikke trygdeytelser.

Men det er ikke bare folk med psykose som får uføretrygd da.

Ja angst er jo en veldig vanlig diagnose å gi,og alle mennesker har jo mer eller mindre angst men det er jo naturlig.

[tjohei]

Det har med funksjonsnivå å gjøre og opplevde problemer. Dersom du fungerer i jobb og ikke føler at du har noen problemer som trenger psykiatrisk hjelp, ja da feiler det deg ingenting.

[Gjest Altea]

Det har med funksjonsnivå å gjøre og opplevde problemer. Dersom du fungerer i jobb og ikke føler at du har noen problemer som trenger psykiatrisk hjelp, ja da feiler det deg ingenting.

Men jeg fungerer ikke i jobb og skole,er ganske isolert og liker det best sånn.

Trenger det å være sykt da?