Minkende livsgnist pga vantrivsel ..

[Gjest J31!]

Dette går bare ikke bra.. jeg er visst innstilt på at jeg skal vantrives her jeg bor. Jeg prøver, men jeg graver meg sakte men sikkert ned, eller hva det er som skjer. Jeg mister fullstendig livsgnisten til slutt om dette skal fortsette.

Jeg setter stor pris på om noen kan hjelpe meg nå.. frosken? PieLill? Nhd? Eller noen andre med peiling?

Nå står jeg med kniven på strupen, for vi kan ikke bo her vi nå bor pga nødvendige ting som ikke fungerer i huset. Huset/lånet/felles bolig får jeg ikke beholde. Det må jeg nå selge.

Barna og jeg har bestemt oss for å flytte tilbake dit vi kommer fra, men hadde tenkt å drøye det til sommeren og neste skoleår.

Men jeg ser ingen hensikt med å flytte to ganger før neste sommer. Jeg makter det bare ikke. Har ikke krefter til å holde på med det heller. Og nå står jeg her med to hus som skal tømmes og deles også.

Men så er jeg så redd samtidig.. redd for hva bup eller barnevernet sier, dersom jeg trosser bup's råd om å bli boende i denne kommunen pga min datter :-( Det kan jo være andre ting som gjør at datteren min viser positiv utvikling også? Ikke bare skolemiljø - eller? Vi er jo alle i forandring..

Jeg må snakke med dem om det i morgen, men gruer meg så fælt at jeg vet ikke om jeg klarer det. Jeg er rett og slett livredd, og matt i hele kroppen. Jeg vet ikke hvordan jeg skal få dette frem, hva jeg ønsker å gjøre. Det høres kansje banalt ut, men dette er noe av det verste jeg har stått ovenfor.. for hva kan skje om jeg trosser deres råd?

Jegt vet jo ikke om jeg vil klare det økonomisk å flytte heller. For her går kommunen inn for å hjelpe meg både økonomisk og med barnetilsyn - men det er ikke sikkert de gjør det i den andre kommunen, flere titalls mil unna? Eller blir "saken" automatisk flyttet over fra alle de instanser jeg har kontakt med her jeg bor per i dag?

Har noen erfaring med slike ting?

Det er vondt å ha det sånn. Er det flere som har opplevd å ha det sånn pga vantrivsel forresten? Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å tvinge hodet til å trives her jeg bor nå..

Beklager litt kaotisk oppsett, men håper noen forstår litt av det.

[frosken]

Hvorfor må du flytte raskt fra der dere bor nå?

Du får forklare barnevernet hvordan situasjonen er. Det er ingen automatikk i at nøyaktig samme type støtte vil bli gitt i en ny kommune, men startpunktet er uansett at du må snakke med dem om den situasjonen du står i nå.

Sannsynligvis bør du også være ærlig om at du ikke klarer å motivere deg i forhold til å se positive ting ved å bli boende der dere er nå. Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte, og det er like greit å være åpen på det også.

[Gjest Melbilla]

Jeg synes du skal si det til dem akkurat slik det er og slik du sier det her.

Og muligens har de noen råd å gi deg før du flytter til enn nytt sted og muligens kan de hjelpe den med nye kontakter. Vet ikke hvordan det fungerer med overflytting, men du må være ærlig og si ting slik det er.

Du er redd for at folk skal bli sinte på deg du, men du er da for søren meg voksen og du er din egen sjef i eget liv.

Et råd i fra meg er at du ikke flytter rundt for mye slik at ungene vil føle seg stressa. Har du ikke nettopp flytta til huset dere bor i nå også?

2 flyttinger til før en endelig flytting er ikke bra. Da kan dere likegodt flytte nå isteden for å vente til sommeren.

Jeg ville forsøkt å sørge for stabilitet for ungene raskest mulig.

Bestemme deg, gjennomføre og så slå deg til ro med valget du har tatt.

Ikke fortsette å vingle. Det tror jeg ikke ungene dine har godt av.

[Gjest J31!]

Jeg synes du skal si det til dem akkurat slik det er og slik du sier det her.

Og muligens har de noen råd å gi deg før du flytter til enn nytt sted og muligens kan de hjelpe den med nye kontakter. Vet ikke hvordan det fungerer med overflytting, men du må være ærlig og si ting slik det er.

Du er redd for at folk skal bli sinte på deg du, men du er da for søren meg voksen og du er din egen sjef i eget liv.

Et råd i fra meg er at du ikke flytter rundt for mye slik at ungene vil føle seg stressa. Har du ikke nettopp flytta til huset dere bor i nå også?

2 flyttinger til før en endelig flytting er ikke bra. Da kan dere likegodt flytte nå isteden for å vente til sommeren.

Jeg ville forsøkt å sørge for stabilitet for ungene raskest mulig.

Bestemme deg, gjennomføre og så slå deg til ro med valget du har tatt.

Ikke fortsette å vingle. Det tror jeg ikke ungene dine har godt av.

Tusen hjertelig takk for svar. Dette betydde mye for meg i det som bare ballet på seg og endte som et mylder av kaos hvor jeg ikke fant veien ut.

Du har rett i alt du skriver her.

Forøvrig er målet mitt stabilitet, og det er vel det som stresser meg mest for tiden. Avgjørelsen har jeg tatt, men jeg ble tilslutt kvalt av det hele :-)

[Gjest J31!]

Hvorfor må du flytte raskt fra der dere bor nå?

Du får forklare barnevernet hvordan situasjonen er. Det er ingen automatikk i at nøyaktig samme type støtte vil bli gitt i en ny kommune, men startpunktet er uansett at du må snakke med dem om den situasjonen du står i nå.

Sannsynligvis bør du også være ærlig om at du ikke klarer å motivere deg i forhold til å se positive ting ved å bli boende der dere er nå. Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte, og det er like greit å være åpen på det også.

Tusen takk for svar, setter stor pris på det.

Du/dere har rett i det dere skriver, at det rett og slett er så enkelt som å bare være åpen og ærlig på det. Men i stedet for å tenke i de baner, så hopet det seg bare opp og ble et kaos uten like samt "katastrofetanker". Jeg møtte veggen totalt igår, hva dette gjelder.

Grunnen til at vi ikke kan bo der vi bor nå, er fordi det er noe alvorlig galt med klokakken... ingenting fungerer..

Igjen, takk for hjelpen, og for at du/dere førte meg på riktig spor :-)

[Gjest J31!]

Hvorfor må du flytte raskt fra der dere bor nå?

Du får forklare barnevernet hvordan situasjonen er. Det er ingen automatikk i at nøyaktig samme type støtte vil bli gitt i en ny kommune, men startpunktet er uansett at du må snakke med dem om den situasjonen du står i nå.

Sannsynligvis bør du også være ærlig om at du ikke klarer å motivere deg i forhold til å se positive ting ved å bli boende der dere er nå. Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte, og det er like greit å være åpen på det også.

''Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte''

Dette har du også veldig rett i :-)

Behandleren min har lært meg en generell ting, som gjelder på flere områder i livet; At man må tørre å ta en avgjørelse, man har ingen garanti for om en avgjørelse er riktig eller ei.

Jeg tok en avgjørelse, men dette med bup skremte vettet av meg.. Mao så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse..

[laban]

''Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte''

Dette har du også veldig rett i :-)

Behandleren min har lært meg en generell ting, som gjelder på flere områder i livet; At man må tørre å ta en avgjørelse, man har ingen garanti for om en avgjørelse er riktig eller ei.

Jeg tok en avgjørelse, men dette med bup skremte vettet av meg.. Mao så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse..

''Mao så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse''

Feil. Eller i hvert fall ikke nødvendigvis riktig. Det å ha tatt en beslutning, gjør ikke at man automatisk blir sikker og trygg på at den er helt riktig. Det kan føles skremmende allikevel.

Men du kan være sikker på at du har tatt en _overveid_ beslutning som virket riktig der og da, og da er det lettere å akseptere følgene av den, selv om ikke alt blir rosenrødt.

Vet ikke om du forsto noe av det, jeg synes ikke det er så lett å beskrive det. Jeg er godt utstyrt med "tvisyn", så jeg skjønner ofte begge parter i konflikter og har gode argumenter både for og imot ulike ting. Det kan gjøre det vanskelig å bestemme viktige ting eller lure i etterkant om det var riktig. Men jeg har vent meg til å fokusere på at jeg tok beslutningen etter å ha tenkt meg om, og da kan den ikke ha vært helt feil.

Beklager hvis dette ble bare rør...

[Gjest J31!]

''Mao så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse''

Feil. Eller i hvert fall ikke nødvendigvis riktig. Det å ha tatt en beslutning, gjør ikke at man automatisk blir sikker og trygg på at den er helt riktig. Det kan føles skremmende allikevel.

Men du kan være sikker på at du har tatt en _overveid_ beslutning som virket riktig der og da, og da er det lettere å akseptere følgene av den, selv om ikke alt blir rosenrødt.

Vet ikke om du forsto noe av det, jeg synes ikke det er så lett å beskrive det. Jeg er godt utstyrt med "tvisyn", så jeg skjønner ofte begge parter i konflikter og har gode argumenter både for og imot ulike ting. Det kan gjøre det vanskelig å bestemme viktige ting eller lure i etterkant om det var riktig. Men jeg har vent meg til å fokusere på at jeg tok beslutningen etter å ha tenkt meg om, og da kan den ikke ha vært helt feil.

Beklager hvis dette ble bare rør...

Takk skal du ha. Jeg skjønner så absolutt hva du mener, og det var ikke rør i hele tatt. Var fint å høre deg si dette.

Selv om jeg tror at det å ha en evne til å se en sak fra flere sider er positivt, så kan det i noen tilfeller være litt ødeleggende når man skal ta en avgjørelse. Har erfart det, jeg også :-)

[frosken]

''Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte''

Dette har du også veldig rett i :-)

Behandleren min har lært meg en generell ting, som gjelder på flere områder i livet; At man må tørre å ta en avgjørelse, man har ingen garanti for om en avgjørelse er riktig eller ei.

Jeg tok en avgjørelse, men dette med bup skremte vettet av meg.. Mao så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse..

Jeg synes du skal tørre å stå for avgjørelsen din. Si at du innser at kanskje datteren din ville hatt best av å bli boende, men at det for din del oppleves som avgjørende å flyttte, samt at du også mener at sønnen din kanskje vil få det bedre.

Mange situasjoner er slik at det finnes motstridende hensyn å ivareta, samt at ulike personer vil ha ulike oppfatninger. Tror ikke det er mulig å komme frem til at "det eneste riktige av hensyn til alle i familien =flytting " - men derimot går det an å argumentere for at din opplevelse er at flytting er nødvendig for din egen trivsel, og at du også har håp om at det vil fungere for datteren din der dere skal flytte.

Lykke til med å stå for det du mener:-)

[mariaflyfly]

''Det virker som om du har bestemt deg for at det vil bli bedre der du ønsker å flytte''

Dette har du også veldig rett i :-)

Behandleren min har lært meg en generell ting, som gjelder på flere områder i livet; At man må tørre å ta en avgjørelse, man har ingen garanti for om en avgjørelse er riktig eller ei.

Jeg tok en avgjørelse, men dette med bup skremte vettet av meg.. Mao så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse..

''så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse..

''

Nei. Du har tatt en avgjørelse og ønsker å stå for den. Så er du redd for hva BUP mener om det.

Well, you can't please them all.

Det vil sikkert være ulike oppfatninger om din avgjørelse, men nå har du tatt den! Kanskje du heller skal bestemme deg for at dette er "point of no return", og at dette kan være med på at du tør stå for avgjørelsen? Hvis det er slik at du allerede (for lenge sida?) bestemte deg for at ting vil bli bedre på det nye stedet, mener jeg?

Lykke til med møtet i dag.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nomadetilværelsen høres ikke ut til å være det du trenger akkurat nå.

Kan du ikke sjekke om du kan få hjelp økonomisk til å bo der du bor nå ut skoleåret og da få solgt og flyttet dit dere skal slik at det holder med å flytte en gang? Jeg har sett ett eller annet sted at barnevernet har anledning til å gå inn med økonomisk bistand - knaksje det er håp der feks. Det vil jo ikke være bra for noen av dere om dere skal ut og flytte mange ganger.

Hvis det ikke er mulig å bo der dere bor så ville jeg flyttet dit du har tenkt deg med en gang. Jeg tror poenget med å fullføre skoleåret der dere bor for å redusere belastningen med å flytte langt for barna fort kan drukne i at de aldri får slått seg til ro.

[PieLill]

Jeg anser det som ganske normalt at man kan bli stresset og perpleks når man står overfor flytting å oppbrudd. Bare tanken på alt som må pakkes ned og ryddes i, hussalg, finne ny bolig.

Det at man føler seg frykelig presset betyr ikke nødvendigvis at man holder på å gå i stykker.

Når du beskriver din skrekk for hvordan BUP vil reagere, ser jeg for meg noen lange skygger etter mennesker som har gjort deg livende redde for å gjøre feil og ikke gjøre dem til lags. Nesten som to ulver som står å hyler mot deg.

Kan du ikke bitte halene på ulvene sammen og stikke av? (Tillegg dette utsagnet like dyp mening som en Tom & Jerry-film.)

;-)

Som andre alt har sagt er ikke dette en avgjørelse der noe er absolutt riktig og andre ting er absolutt feil. Det er en avveining der et hvert valg vil innebære både positiv gevinst og kamelsluking.

Om en venn eller venninne kom å fortalte meg at nå skulle de flytte til TT fordi da vil alt bli helt fantastisk, ville jeg blitt veldig skeptisk. Kom de derimot å sa at de valgte å gjøre slik pga disse gevinstene og til tross for disse (mulige) vanskene/tapene, ville jeg hatt mer tro på prosjektet. Hadde de i tillegg en plan for å takle noen av de potensielle problemene, ville det vel bare være å ønske lykke til.

Selv synes jeg det er lettere å takle de problemene som oppstår pga mine avgjørelser, når det er noe jeg har vært forberedt på og vet at jeg har valgt.

Tvi, tvi.

mvh

[Gjest J31!]

''så har jeg vel mislykkes i det å tørre stå for en avgjørelse..

''

Nei. Du har tatt en avgjørelse og ønsker å stå for den. Så er du redd for hva BUP mener om det.

Well, you can't please them all.

Det vil sikkert være ulike oppfatninger om din avgjørelse, men nå har du tatt den! Kanskje du heller skal bestemme deg for at dette er "point of no return", og at dette kan være med på at du tør stå for avgjørelsen? Hvis det er slik at du allerede (for lenge sida?) bestemte deg for at ting vil bli bedre på det nye stedet, mener jeg?

Lykke til med møtet i dag.

Hei :-)

Tror aldri jeg kommer til å glemme denne verdifulle setningen:

''Well, you can't please them all. :)''

Hjertelig tusen takk.

[Gjest J31!]

Jeg synes du skal tørre å stå for avgjørelsen din. Si at du innser at kanskje datteren din ville hatt best av å bli boende, men at det for din del oppleves som avgjørende å flyttte, samt at du også mener at sønnen din kanskje vil få det bedre.

Mange situasjoner er slik at det finnes motstridende hensyn å ivareta, samt at ulike personer vil ha ulike oppfatninger. Tror ikke det er mulig å komme frem til at "det eneste riktige av hensyn til alle i familien =flytting " - men derimot går det an å argumentere for at din opplevelse er at flytting er nødvendig for din egen trivsel, og at du også har håp om at det vil fungere for datteren din der dere skal flytte.

Lykke til med å stå for det du mener:-)

Tusen takk skal du ha, frosken. Dette betydde mye for meg :-)

[mariaflyfly]

Hei :-)

Tror aldri jeg kommer til å glemme denne verdifulle setningen:

''Well, you can't please them all. :)''

Hjertelig tusen takk.

Håper det gikk greiere enn du hadde frykta i går.

[Gjest J31!]

Håper det gikk greiere enn du hadde frykta i går.

Ja, det gjorde det faktisk, mye takket være den setningen der og ting dere sa til meg i denne tråden :-) Dere minte meg på noe veldig viktig. Og det føles bra :-)

Fikk ikke snakket så mye om det, men det er nevnt, og vi har en avtale neste uke hvor vi skal snakke mer om det.