Jeg er alvorlig bekymret for min 20 år gamle datter.

[Gjest En av mange.]

Undertegnede er rimelig sikker på at min datter ble manipulert av sin far til å flytte til ham da hun "kunne bestemme selv"; altså var hun 16 år. I alle år hun bodde sammen med meg, var hun en glad og fornøyd jentunge. Jeg tok ut separasjon fra hennes far for 17 år siden - og det endte med skilsmisse. I de drøyt fire årene hun har bodd hos sin far, har hun forandret seg radikalt. Hun har vært endel syk, har blitt veldig rastløs, "selskapssyk" og veldig avhengig av å ha andre rundt seg. Hun har flere ganger fortalt meg at hun ikke trives der hun bor. Hun har, med tårer i øynene og desperasjon i stemmen, uttalt: "Jeg vil ikke være her! Jeg vil ikke være her!" (Om Norge generelt - og sitt hjemsted spesielt.) Jeg kjenner henne ikke igjen! Nå har hun fått seg kjæreste, de forlovet seg farlig fort og nå har de planer om å flytte utenlands da kjæresten hennes ikke er norsk. Kjæresten var heller ikke velkommen hos min datters far da han kom på besøk. Hun har fortalt kjæresten sin at faren hennes er rasist. Klart at dette gikk/ går innpå henne - og han. Nå sitter jeg med en bestemt følelse at hun rømmer fra Norge. Jeg har alltid stilt opp for henne etter beste evne - og hun har selv sagt til meg:"Jeg har ikke følelsen av å ha en familie. Du er sånn cirka den eneste jeg vet som alltid stiller opp for meg." Kjæresten hennes virker som en ok ung mann. MEN DE KJENNER HVERANDRE IKKE GODT NOK ENDA! Når hun flytter til hans hjemland, blir hun veldig prisgitt ham. Hun blir spesielt sårbar fordi hun ikke har et sosialt nettverk rundt seg. Det jeg har gjort, er å prøve å informere henne så godt jeg kan, opplyse henne om viktige ting hun bør være oppmerksom på og sette seg inn i m.m. Jeg vet ikke hva mer jeg kan gjøre! Jeg er så FORTVILET! Hva om denne kjæresten hennes ikke er den han gir seg ut for å være? Hennes far er en meget vanskelig og sint mann med kort lunte. Og som far er han jo min datters viktigste mannlige rollemodell. Kan du gi meg noen gode råd? Jeg er DESPERAT! For å sette ting på spissen: Hvem ønsker vel å kanskje å måtte oppleve å få si datter hjem i en kiste! Hun sliter endel med søvnproblemer, har fortalt meg at hun har hatt angst - og jeg har en mistanke om at hun er deprimert. Hun virker som helt besatt av kjæresten sin - eller kanskje hun kan være redd for at han finner seg en annen og hun dermed ikke får anledning til å "rømme" fra landet snarest mulig. De bodde begge hos meg den tiden han var her i Norge og nå har han reist. Jeg må også få tillegge at min far er en vaskeekte psykopat.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg skjønner din bekymring. Dette må være blant det verste en forelder kan oppleve med et voksent barn. Dessverre er det lite du kan gjøre for å forhindre dette. Det eneste du kan gjøre er å være på tilbudssiden i forhold til kontakt med din datter.

Dessverre synes mennesket i liten grad å være i stand til å lære av andres feil. De fleste må gjøre erfaringer selv.

[Gjest En av mange.]

Jeg skjønner din bekymring. Dette må være blant det verste en forelder kan oppleve med et voksent barn. Dessverre er det lite du kan gjøre for å forhindre dette. Det eneste du kan gjøre er å være på tilbudssiden i forhold til kontakt med din datter.

Dessverre synes mennesket i liten grad å være i stand til å lære av andres feil. De fleste må gjøre erfaringer selv.

Ja dessverre, det er jo slik det er. Vet med meg selv at jeg har gjort det jeg kan når det gjelder å stille opp og støtte henne. Skulle ønske jeg kunne komme på noe skikkelig "glupt" med hensyn til å få henne til å vente noe lenger med å flytte. Kanskje jeg kommer på noe. Takk for svaret; selv om jeg visste det på forhånd.

[Shova]

Ja dessverre, det er jo slik det er. Vet med meg selv at jeg har gjort det jeg kan når det gjelder å stille opp og støtte henne. Skulle ønske jeg kunne komme på noe skikkelig "glupt" med hensyn til å få henne til å vente noe lenger med å flytte. Kanskje jeg kommer på noe. Takk for svaret; selv om jeg visste det på forhånd.

Det er da man håper og ber at de etterhvert husker hva man har lært dem, slik at hun finner veien hjem, om noe skulle gå galt...!