Ønsker alle seg barnebarn?

[Lillemus]

Har inntrykk av at de fleste som har unger som begynner å bli store også går rundt og drømmer om barnebarn - stemmer det eller? Rett som det er ser jeg her inne at folk tar det som en selvfølge at "snart blir det jo barnebarn" når ungene blir voksne.

Jeg har rundt 40 og har halvstore unger og foreløbig puster jeg bare lettet ut når Snuppa sier hun ikke skal ha barn når hun blir stor (det har hun sagt i flere år). Jeg føler overhodet ingen trang til at ungene skal formere seg på mange, mange, mange år!

Føler meg nesten unormal - er det flere som meg? Eller er barnebarn deres høyeste ønske liksom? Ser ikke bort fra at jeg kommer til å endre mening senere altså. ;o)

[mariaflyfly]

Hehe, det er en ting jeg faktisk aldri har ofra en tanke. Jeg er 32 år, for pokker!

[....AV]

Jeg kommer sikkert til å synes det er hyggelig med barnebarn etterhvert. Men jeg går ikke rundt og ønsker meg det nå, nei. Ungene er 8 og 10, så jeg ser liksom ikke helt for meg at det blir før om 20 år.

[Onsdag1365380628]

Har også halvstore barn men håper det blir leenge til barnebarna kommer..

[Lillemus]

Jeg kommer sikkert til å synes det er hyggelig med barnebarn etterhvert. Men jeg går ikke rundt og ønsker meg det nå, nei. Ungene er 8 og 10, så jeg ser liksom ikke helt for meg at det blir før om 20 år.

Jeg ser for meg at når ungene flytter ut så skal jeg leve "voksenlivet" sammen med kjæresten min - ikke fly rundt og stelle og passe barnebarn. Ser jo mange her inne som nærmeste forventer at besteforeldrene skal stille opp døgnet rundt - jeg kommer ikke til å bli en sånn bestemor tror jeg...

Selvfølgelig skal man stille opp for ungene og hjelpe dem når man kan, det er ikke det jeg mener. )

[Tonette]

Jeg hadde nok synes at det var trist hvis ingen av barna mine skulle få barn.

Men uansett forvender jeg ikke å bli bestemor på mange mange år, så vi får se hva tiden bringer.

[AneM1365380603]

Da jeg var babysjuk på det verste så jeg med glede fram til barnebarn, men nå tenker jeg ikke på det lenger. Håper bare at de ikke får så mange, he he. Det skal være tid til dem også.

[Lotte :o)]

Det har jeg aldri tenkt på. Er det normalt å tenke på sånt, når det er ca 15-30 år til at det kanskje skjer? ;p

[Lillemus]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225783304' post='4004676]

Det har jeg aldri tenkt på. Er det normalt å tenke på sånt, når det er ca 15-30 år til at det kanskje skjer? ;p

Vet ikke jeg, kanskje er det bare jeg som legger merke til de som er helt syke etter å få barnebarn siden jeg slettes ikke er det selv?

Mora mi ønsket seg barnebarn i mange år og jeg er helt sikker på at hun hadde blitt lykkelig om jeg kom hjem som 19. åring og hadde vært gravid med ukjent barnefar. ;o)

[Lotte :o)]

Vet ikke jeg, kanskje er det bare jeg som legger merke til de som er helt syke etter å få barnebarn siden jeg slettes ikke er det selv?

Mora mi ønsket seg barnebarn i mange år og jeg er helt sikker på at hun hadde blitt lykkelig om jeg kom hjem som 19. åring og hadde vært gravid med ukjent barnefar. ;o)

De som er syke etter å få barnebarn har kanskje større barn enn oss? Ellers så må de ha et voldsomt ønske om å øse av sin omsorg.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ungene dine er jo såvidt ute av småbarnsstadiet og du er såvidt 40 - det er ikke så rart at du ikke ønsker deg hverken barnebarn eller rullator enda :-)

Det kommer nok ønske om litt av hvert med tiden. Slik du ikke ønsket deg barn over alt i verden da du var tolv, ønsker du deg ikke barnebarn nå.

Jeg ønsker meg slett ikke barnebarn med det første, men når ungene blir voksne håper jeg jo det blir noe smått etterhvert.

Bkir det ikke det så går jeg for å bli sånn halvgal kattedame - så kan jeg øse instinktene utover kattene isteden :-)

[Gjest bangen]

Hvorfor føler du deg unormal? Har du barn som er voksne og etablerte?

Ønske om barnebarn kommer vel normalt hos de fleste som har voksne barn som er i et forhold som har vart en stund. Det er vel et fåtall som ønsker at "barn" skal få barn for at de skal bli besteforeldre.

[Gjest Mamma, ikke bestemor]

Jeg vet ikke hvordan jeg vil føle det når ungene mine blir store for nå er de bare i tidlige tenår.

Men foreløpig så ser jeg ingen krise i det hele tatt i om de aldri skulle få barn noen av dem.

Jeg ønsker meg altså ikke barnebarn. Får jeg det så tar jeg jo hånd om dem og blir sikker kjempeglad i dem men jeg feller ingen tåre om jeg aldri blir mormor/bestemor.

Jeg har ingen romantiske tanker om å føre blodslinja videre

Det jeg vil er at mine egne barn skal få maks ut av livet og nyte det og ha det bra, hva nå enn som skal til for at det skal skje maks. Jeg forguder dem og vil gjøre alt i min makt for å være en støttende og god mor til den dagen jeg dør, det er mitt mål.

[Gjest Shira :o)]

Mamma har ikke noe brennendes ønske om mange barnebarn. Hun har guttungen, jeg fikk jo han som 18-åring. Da var hun heller ikke i ekstase over å få barnebarn. Ikke misforstå, hun er glad i han, og de har veldig godt forhold. Nå flere år etter har hun ikke noe spesielt savn etter at vi skal få flere. Kan jo ha noe med at det bare er 6 år mellom lillesøstera mi og guttungen.

Pappa derimot var i ekstase når jeg ringte som 18-åring og var gravid. Han maser ofte om at vi må få flere, han vil ha mange barnebarn. Han gleder seg også til de mindre søstrene mine en gang får barn ( de er endel år yngre enn meg). men for han har det jo nada og si for det frie livet de lever, de ser guttungen noen få ganger i året, og da er jeg der for det meste og tar meg av alt.

Svigermor er syk etter barnebarn. Jeg tror det bunner i at hun ville egentlig ha flere enn de 2 barna hun selv fikk. Det har hun sagt flere ganger.

Mamma sier at det med at hun ikke hadde ønske om barnebarn var at hun hadde barn selv. Og dermed ikke så for seg flere små barn. Hun levde jo i småbarnstiden selv, og gledet seg til at livet skulle bli mer friere, mer spontant.

Så i mine øyne er du ikke unormal )

[Gjest høstløv]

Jeg ser av svarene at de fleste som har svart bare har små eller halvstore barn, og da er det litt tidlig å tenke på barnebarn.

Jeg har en venninne, som har 6 barnebarn og en annen venninne som har to og de kaller barnebarna for "livets dessert".

[AneM1365380603]

Jeg ser av svarene at de fleste som har svart bare har små eller halvstore barn, og da er det litt tidlig å tenke på barnebarn.

Jeg har en venninne, som har 6 barnebarn og en annen venninne som har to og de kaller barnebarna for "livets dessert".

''Jeg har en venninne, som har 6 barnebarn og en annen venninne som har to og de kaller barnebarna for "livets dessert".''

Den har jeg hørt av min mor flere ganger.

[Gjest mallet]

Tror det er veldig forskjellig. Jeg har veldig små barn ennå, og håper jeg får litt tid til å leve "voksenlivet" etter de er blitt store før barnebarna kommer. Mine egne foreldre (som er skilt) hadde forskjellig innstilling da jeg fikk barn. Min mor var ikke spesielt interessert eller opptatt av å få barnebarn, og viser fremdeles ganske liten interesse selv om hun er innom og hilser på en gang iblant. Jeg vet at hun vil stille opp som barnevakt hvis hun har anledning og jeg ber om det, men hun ber ikke selv om å få barnebarna på besøk. Min far, derimot, er veldig opptatt av barnebarna, gledet seg til å bli morfar lenge før de var påtenkt, og vil gjerne "låne" dem.

Selv tror jeg egentlig jeg slekter mest på min mor når det gjelder forhold til familien. Jeg elsker mine egne unger over alt på jord, men jeg kan ikke se for meg at jeg blir "tussete bestemor" når den tid kommer. Men det vil tiden vise

[Spirello]

Poden min er bare 3,5 år, og jeg håper inderlig jeg blir farmor en dag.. Men først vil jeg ha en liten en til selv - om noen år.. Barnebarn tror jeg er kjempekos å ha

[....AV]

Jeg ser for meg at når ungene flytter ut så skal jeg leve "voksenlivet" sammen med kjæresten min - ikke fly rundt og stelle og passe barnebarn. Ser jo mange her inne som nærmeste forventer at besteforeldrene skal stille opp døgnet rundt - jeg kommer ikke til å bli en sånn bestemor tror jeg...

Selvfølgelig skal man stille opp for ungene og hjelpe dem når man kan, det er ikke det jeg mener. )

Jeg føler nok som deg. Jeg er glad i mine egne unger og avstår gjerne fra både det ene og det andre for dem, men jeg ser jo også frem til å kunne gjøre flere "voksenting" når de blir store.

[pekkaline]

Det er for tidlig å ønske seg barnebarn, men jeg er ikke i tvil om at de vil prøve å få det alle tre Når tiden er inne for det så vil jeg glede meg masse.

Det er noe med det når man innser at en selv er ferdig med fødsler og småbarn, at man kan ta seg i å tenke at vi får glede oss til barnebarna kommer. Men guri, jeg håper jo det er mange år til enda, selv om min eldste snart blir 18år. Altfor tidlig enda.