Vurderer å bli fosterhjem

[Gjest Er veldig i tenkeboksen nå]

Men det er jo en veldig stor avgjørelse.

Det er mitt tantebarn som er i beredskapshjem å jeg vil jo gjerne hjelpe til men så må man jo tenke på sine egne barn + forholdet som også skal pleies.

Mine barn er 6 og 9 + at min samboer er helgepappa til ei på 13. Tantebarnet mitt er 7.

Noen som er fosterhjem i dag å har noen erfaringer?

[Gjest Gulla Wiltersen]

Er det plass i huset så hadde jeg kalt inn til familieråd og spurt hva de andre ønsket jeg. Ungene dine er store nok til å bli med i prossessen.

Og dette er en unik mulighet for tantebarnet ditt til å redde fremtiden sin - det er verdt en god del ofre.

Det måtte for min del vært en betingelse at foreldrene klarte å støtte opp om løsningen.

[Gjest Er veldig i tenkeboksen nå]

Er det plass i huset så hadde jeg kalt inn til familieråd og spurt hva de andre ønsket jeg. Ungene dine er store nok til å bli med i prossessen.

Og dette er en unik mulighet for tantebarnet ditt til å redde fremtiden sin - det er verdt en god del ofre.

Det måtte for min del vært en betingelse at foreldrene klarte å støtte opp om løsningen.

Takk for svar.

Ja har et data rom vi kan gjøre om til barnerom så plassen er ikke noe problem.

Jeg hører med min bror først hva de ønsker så må de kontakte barnevernet og legge frem ønske om dette.

Hvis det viser seg at de vil dette så må jeg høre med barna mine, jeg er veldig usikre på hva de vil.

Barna mine bor hos meg annenhver uke å det er vel stor fare for at de vil føle seg tilsidesatt. Kanskje jeg bør bruke all min tid på de siden bo situasjonen er som den er.

Min sønn har ikke så godt forhold til denne jenta så jeg frykter et høyt å tydelig NEi hvis jeg spør han..

Dette er jo høyt opp og langt frem for det er vist en lang prosess med å bli godkjent som fosterhjem.

Tenker på den stakkars jenta som er i beredskapshjem nå. Vil gjerne være der for ho.

Vanskelige greier.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Takk for svar.

Ja har et data rom vi kan gjøre om til barnerom så plassen er ikke noe problem.

Jeg hører med min bror først hva de ønsker så må de kontakte barnevernet og legge frem ønske om dette.

Hvis det viser seg at de vil dette så må jeg høre med barna mine, jeg er veldig usikre på hva de vil.

Barna mine bor hos meg annenhver uke å det er vel stor fare for at de vil føle seg tilsidesatt. Kanskje jeg bør bruke all min tid på de siden bo situasjonen er som den er.

Min sønn har ikke så godt forhold til denne jenta så jeg frykter et høyt å tydelig NEi hvis jeg spør han..

Dette er jo høyt opp og langt frem for det er vist en lang prosess med å bli godkjent som fosterhjem.

Tenker på den stakkars jenta som er i beredskapshjem nå. Vil gjerne være der for ho.

Vanskelige greier.

Har du lest om familierådsløsningen som en del kommuner bruker i sitt barnevern? Det høres ut som det er noe sånt som kan være aktuelt for dere.

Ungene dine må få uttale seg. Kan godt hende sønnen din synes det er greit selvom han ikke liker henne så godt nå. Han skjønner nok at hun trenger hjelp - men det kan hende han trenger å få avklart at hans grenser vil bli respektert og at hun er familiemedlem hos dere - ikke gjest som har litt utvidede rettigheter.

Det kan også hende dere kan trenge avlastning litt av tiden dine barn er hos dere slik at de får alenetid med dere også. Kanskje kan noen andre - besteforeldre el hjelpe til?

Hvis det er løsningen med familieråd så tror jeg ikke det trenger å ta så lang tid hvor jenta må være i beredskap heller.

Du kan også snakke med barnevernet om hva de kan tilby dere av hjelp og veiledning for å få dette til uten at det går på bekostning av de barna dere har fra før. Jeg tror det finnes masse muligheter, men jeg har ikke noen fullgod oversikt.

[Gjest ikke akkurat nå]

Situasjonen var aktuell for oss for en tid siden. Og vi kom fram til at vi ønsket å stille opp, for å sikre oss at barnet fikk vokse opp i familien. Det endte opp med en annen løsning hvor mor og barn fikk støtte i hjemmet slik at de kunne fortsette å bo sammen.

Vi er ikke overbevist om at det er den beste løsningen for barnet, men akkurat der har vi ikke så mye vi skulle ha sagt. I hvert fall ikke så lenge det ikke er direkte vanskjøtsel. Men vi sitter med en ekkel følelse av at barnet i framtida kan klandre oss for at vi ikke grep sterkere inn.

[Gjest Er veldig i tenkeboksen nå]

Situasjonen var aktuell for oss for en tid siden. Og vi kom fram til at vi ønsket å stille opp, for å sikre oss at barnet fikk vokse opp i familien. Det endte opp med en annen løsning hvor mor og barn fikk støtte i hjemmet slik at de kunne fortsette å bo sammen.

Vi er ikke overbevist om at det er den beste løsningen for barnet, men akkurat der har vi ikke så mye vi skulle ha sagt. I hvert fall ikke så lenge det ikke er direkte vanskjøtsel. Men vi sitter med en ekkel følelse av at barnet i framtida kan klandre oss for at vi ikke grep sterkere inn.

Min bror har også et annet alternativ der svogeren + kona kan stille opp. De har ikke barn selv å har storesøstra (18 år trur jeg ho e) boende hos seg så det er jo også et bra alternativ.

Ulempen er at de bor veldig langt borte fra oss som er i min brors familie. Men her er det selvfølgelig barnets beste man må tenke på.

Neste steg er å få vite hva foreldrene i denne saken ønsker så må vi ta det videre derfra.

Er vi et alternativ så må vi nok ha et familieråd.