Å snakke sitt eget språk når andre ikke forstår

[Gjest reisedeltaker]

Jeg var med i en reisegruppe for noen uker siden, og der var det med et søskenpar fra Island. Det som irriterte og forundret meg var at de konstant snakket islandsk til hverandre når vi var i en gruppe, selv om begge to snakket flytende norsk.

Hadde de vært helt alene hadde jeg ikke brydd meg, men når man er i en samtale alle sammen og de begynner å prate sammen på sitt eget språk så blir jeg irritert. Om jeg hadde vært i en engelsktalende gruppe så hadde ikke jeg snakket med kjæresten på norsk, om vi hadde en diskusjon med andre. Da hadde jeg følt at jeg hadde holdt andre utenfor.

Er det bare jeg som er litt sær, eller hadde dere også reagert på dette?

[henrikke71]

De var vel bare ikke så interessert i de diskusjonene som dere hadde da? De svarte vel ikke dere på islandsk og forventet at dere skulle forstå? Jeg ville ikke bruke ferien min på å irritere meg over sånt må jeg innrømme.

[Gjest reisedeltaker]

De var vel bare ikke så interessert i de diskusjonene som dere hadde da? De svarte vel ikke dere på islandsk og forventet at dere skulle forstå? Jeg ville ikke bruke ferien min på å irritere meg over sånt må jeg innrømme.

Greia var vel heller at de deltok i diskusjonene, men snakket til hverandre på sitt eget språk. Om de hadde trukket seg ut av diskusjonene for å prate på sitt eget språk, hadde det ikke gjort meg så mye.

Og ja, jeg irriterer meg. Jeg klarer ikke å la være. Hadde jeg klart å la være hadde det spart meg for mye.

[henrikke71]

Greia var vel heller at de deltok i diskusjonene, men snakket til hverandre på sitt eget språk. Om de hadde trukket seg ut av diskusjonene for å prate på sitt eget språk, hadde det ikke gjort meg så mye.

Og ja, jeg irriterer meg. Jeg klarer ikke å la være. Hadde jeg klart å la være hadde det spart meg for mye.

Det kommer vel litt an på hvilken sammenheng det er i. Og hvor stor gruppen er... Når det ikke er en mindre gruppe det er snakk om, så ville jeg nok prøve å fokusere på den interessante diskusjonen istedetfor det som jeg likevel ikke forstår;-)

[tonie]

Greia var vel heller at de deltok i diskusjonene, men snakket til hverandre på sitt eget språk. Om de hadde trukket seg ut av diskusjonene for å prate på sitt eget språk, hadde det ikke gjort meg så mye.

Og ja, jeg irriterer meg. Jeg klarer ikke å la være. Hadde jeg klart å la være hadde det spart meg for mye.

Det er uhøflig i siviliserte deler av verden. Nå er det enkelte kulturer der det ligger stor prestisje i å få bruke morsmålet sitt, blant samene for eksempel, og finnene. Jeg vet ikke hvordan det er med islendinger. Uansett tror jeg de mest opplyste fra de ulike folkegruppene vet at det er uhøflig oppførsel å utestenge andre fra samtalen.

[henrikke71]

Det er uhøflig i siviliserte deler av verden. Nå er det enkelte kulturer der det ligger stor prestisje i å få bruke morsmålet sitt, blant samene for eksempel, og finnene. Jeg vet ikke hvordan det er med islendinger. Uansett tror jeg de mest opplyste fra de ulike folkegruppene vet at det er uhøflig oppførsel å utestenge andre fra samtalen.

Men ærlig talt da, de er på gruppeferie sammen med mange mennesker, som sikkert kan klare å ha det morsomt uansett, også skal de ikke kunne snakke sitt eget språk fordi de skal være høflige mot de andre? Dette henger ikke på greip for meg..

[Gjest bikku]

Helt greit for min del om folk velger å gjøre det sånn. Ville ikke ha brukt energi på å irritere meg i hvert fall. Men jeg ville kanskje tatt det som et signal på at de ikke var så interessert i gruppetilhørighet, men hadde nok med hverandre. Helt greit det også.

[tonie]

Men ærlig talt da, de er på gruppeferie sammen med mange mennesker, som sikkert kan klare å ha det morsomt uansett, også skal de ikke kunne snakke sitt eget språk fordi de skal være høflige mot de andre? Dette henger ikke på greip for meg..

Nei, så lenge de ikke utestenger en eller to er det helt greit synes jeg:) Men litt uhøflig.

[pekkaline]

Det var veldig uhøflig av dem.

[henrikke71]

Helt greit for min del om folk velger å gjøre det sånn. Ville ikke ha brukt energi på å irritere meg i hvert fall. Men jeg ville kanskje tatt det som et signal på at de ikke var så interessert i gruppetilhørighet, men hadde nok med hverandre. Helt greit det også.

Nemlig

[morsan]

Det kommer vel litt an på hvilken sammenheng det er i. Og hvor stor gruppen er... Når det ikke er en mindre gruppe det er snakk om, så ville jeg nok prøve å fokusere på den interessante diskusjonen istedetfor det som jeg likevel ikke forstår;-)

''Det kommer vel litt an på hvilken sammenheng det er i. Og hvor stor gruppen er... ''

Enig, og derfor synes jeg det er for meg komplett umulig å mene om det var uhøflig eller ikek i akkurat dette tilfellet.

Det er uhøflig å stenge andre ute, men hvis f eks min mann og jeg hadde reist på ferie hvor vi hadde vært i en gruppe med folk fra ymse steder, ville jeg ha forbeholdt meg retten til å bare snakke med og til han innimellom.

[mirami]

Dette har jeg også opplevd mange ganger da jeg bodde i utlandet! Synes det var veldig uhøflig, for jeg passet på å kun snakke et språk alle forstod, selv om det var 4 nordmenn og en annen. Men likevel opplevde jeg flere ganger, særlig med franskmenn, og være en del av en gruppe, og så slår de bare over på fransk. Og hvis jeg da er eneste norske, detter jeg jo litt av. Sa det ofte i starten at nå forstår jeg ikke noe, så slå de over på engelsk. Men etter 2 min var det fransk igjen. Selvfølgelig snakket de engelsk når de henvendte seg til meg, men når det var til gruppa snakket de fransk. Det var vel sånt de ikke tenkte over. Men det endte jo med at jeg ikke hadde så mye kontakt med dem etterhvert kun¨på grunn av dette, man vil ikke tilbringe mange kvelder å bare sitte å høre på et språk man ikke forstår.

Så jeg synes absolutt at man skal snakke et språk alle forstår når man er en del av en gruppe. Vil man snakke på sitt eget språk kan man gå unna gruppen eller sette seg for seg selv. Det handler om respekt for andre!!

[Gjest togli]

Nå taler jeg utfra egne erfaringer som døv. Når mannen min og jeg f.eks. er på vennefester der alle de andre er hørende og vi to er de eneste døve, så er det kjempedeilig å snakke tegnspråk sammen! Vi får allikevel småmorsomme kommentarer fra de andre om at nå må vi slutte å snakke "hemmelig" med hverandre o.l.

Det de tydeligvis ikke skjønner er at vi to lett blir ekskludert når de snakker sammen, så her går det begge veier

Jeg synes folk skal få prate på det språket de føler det mest komfortabelt å prate på Både mannen min og jeg snakker flytende talespråk, men det forhindrer oss ikke i å ha lyst til å prate førstespråket vårt også

[Gjest reisedeltaker]

Nå taler jeg utfra egne erfaringer som døv. Når mannen min og jeg f.eks. er på vennefester der alle de andre er hørende og vi to er de eneste døve, så er det kjempedeilig å snakke tegnspråk sammen! Vi får allikevel småmorsomme kommentarer fra de andre om at nå må vi slutte å snakke "hemmelig" med hverandre o.l.

Det de tydeligvis ikke skjønner er at vi to lett blir ekskludert når de snakker sammen, så her går det begge veier

Jeg synes folk skal få prate på det språket de føler det mest komfortabelt å prate på Både mannen min og jeg snakker flytende talespråk, men det forhindrer oss ikke i å ha lyst til å prate førstespråket vårt også

Jeg kan forstå ønsket om å snakke førstespråket, MEN.. hvis dere er i en samtale med hørende personer, og dere plutselig svitsjer over til tegnspråk, når dere kunne ha brukt stemmen, synes ikke dere at det er ganske uhøflig mot den som ikke forstår dere? Noe annet er det om det bare er du og din mann som er i samtale, og ingen andre følger med på diskusjonen.

I kollektivet der jeg bor, så det tre norsktalende, og tre engelsktalende. når vi har fellesmiddager etc, så går samtalen på engelsk, norsk kan jeg prate når jeg er alene med de norsktalende. Litt slitsomt til tider, men jeg ønsker ikke å holde noen utenfor samtalen.

[Gjest høstløv]

Det blir en unaturlig for to å snakke med hverandre på et annet språk, når de vanligvis snakker islandsk sammen, spesielt når de drøfter noe som gjelder bare de to.

Jeg har det på lignende måte, når jeg er i Danmark og besøker min danske familie, og har med min norske familie.

Jeg snakker dansk til mine danske familiemedlemmer, men til min mann og barn, snakker jeg norsk, for det er mest naturlig for meg å gjøre det, det er vårt hverdagsspråk, som vi har sammen.

Den danske familien min har vanskelig for å forstå norsk. Da kan det lett bli situasjoner hvor vi snakker norsk sammen, når det er om ting, som den danske familie ikke har kjennskap til. Og så gir jeg et kjapt resyme av hva det var vi snakket om for at min far og mor ikke helt skal føle seg utenfor.

Det er ikke for å være uhøflig, men det blir bare naturlig for oss å gjøre det på den måten.

Det går da bra, og vi hygger oss sammen, selv om familiene ikke forstår hvert eneste ord av hva som blir sagt til enhver tid.

Det er ikke så enkelt som trådstarter antyder, når familier med to forskjellige språk møtes i selskapelige sammenhenger. Min norske familie, forstår det meste av det danskene sier, men danskene forstår ikke hva min norske familie sier.

[Gjest togli]

Jeg kan forstå ønsket om å snakke førstespråket, MEN.. hvis dere er i en samtale med hørende personer, og dere plutselig svitsjer over til tegnspråk, når dere kunne ha brukt stemmen, synes ikke dere at det er ganske uhøflig mot den som ikke forstår dere? Noe annet er det om det bare er du og din mann som er i samtale, og ingen andre følger med på diskusjonen.

I kollektivet der jeg bor, så det tre norsktalende, og tre engelsktalende. når vi har fellesmiddager etc, så går samtalen på engelsk, norsk kan jeg prate når jeg er alene med de norsktalende. Litt slitsomt til tider, men jeg ønsker ikke å holde noen utenfor samtalen.

Hvis vi er aktive deltagere i en samtale med flere personer involvert, så prater vi selvsagt talespråk hele tiden. Hvis vi derimot "faller ut" av samtalen og de andre prater videre, så prater vi gjerne tegnspråk oss imellom. Jeg vil tro det er litt annerledes for oss, siden vi på en måte ikke kan "velge" om vi vil "falle ut" av en talespråklig samtale eller ikke... Hører (ser) vi ikke hva de sier, så hører (ser) vi det ikke