råd om folk som blir eldre

[Gjest hjelpeløs gi meg råd]

Når en du kjenner begynner å oppføre seg rart, som gamle mennekser, ... kjent problem med hjerte, og alderen er også ganske høy ... men jeg blir så forvirret. Skal jeg late som ingenting, og gjøre gode miner til slett spill. Eller er det bedre å være litt åpen og si Takk skal du ha, så snilt, men vet du hva, den har jeg fått til jul tredje gang på rad, liksom?

[Lillemus]

Om du får samme tingen til jul 3 år på rad så smiler du blidt, takker pent og sier:"Det var akkurat det jeg trengte!" ) Ikke lett å bli gammel og glemsk vet du,

[Gjest høstløv]

Skjønner ikke hva du vil ha råd om, hva er spørsmålet?

[frosken]

Hva vil du oppnå med evt. å være konfronterende? Mener du at vedkommende burde oppsøke lege, men ikke er villig til å innse det selv? I såfall kan det kanskje være på sin plass å forsøke å få vedkommende til å undersøke med sin lege om det finnes behandling som kan forsinke den kognitive svekkelsen.

Hvis dette er en person som er svekket som følge av alder uten at dette kan gjøres noe med, så synes jeg bare det er hjerterått å konfrontere vedkommende med at du har fått lignende gave tidligere år.

[mariaflyfly]

Om du får samme tingen til jul 3 år på rad så smiler du blidt, takker pent og sier:"Det var akkurat det jeg trengte!" ) Ikke lett å bli gammel og glemsk vet du,

Helt enig. Det kommer selvsagt ikke noe verken godt eller hyggelig ut av å konfrontere vedkommende med en slik ting. I tillegg til at jeg mener det ville vært direkte uhøflig.

[Spirello]

Mormoren min er 84 år, og ganske sprek for alderen, men hun begynner å surre nå.. henger ikke med i samtalen, snakker mest om galme dager, og glemmer alt vi har snakka om.. Og neste gang later hun som hun husker. Noen ganger sier jeg at vi har snakka omd et før, også minner jeg henne på innholdet i samtalen så hun er på sporet igjen. Neste gang er alt glemt. hun vet hun glemmer selv.. Jeg gnir det ikke inn, for hun synes det er tungt selv, så jeg jatter med. Hun kan jo ikke noe for det og kan ikke endre det. Jeg tar henne som hun er, og prøver å snakke om ting hun skjønner seg på, jobben min f.eks. skjønner hun ikke noe av, for hun brukte skrivmaskin, ikke PC.

Noen ganger når vi (flere i familien) snakker om ting hun ikke har hørt om eller ar greie på, så vil hun være med i samtalen og sier "det har jeg lest om". hehe.. Vi sier ikke henne i mot og forteller henne at dette har du ikke greie på, men lar henne bli med i samtalen, selv om det bare blir tull som ikke stemmer, men da føler hun at hun er med i hvert fall, og hun vet ikke at hun er avslørt, men vi sier det ikke heller - for det ville såre bare.

Hadde takket for gave jeg hadde fått 100 ganger jeg, du vil bare såre vedkommende, og neste år får du alliekvel samme ting - for da er det glemt igjen. Ikke lett å bli gammel.. Vi må bare akseptere hva alderen gjør emd våre kjære, og hjelpe dem til å takle hverdagen så godt som mulig og være der. Ikke rette på dem og fortelle dem hvor lite de skjønenr av ting og tang, eller hvor glemske de er.. Det trenger de ikke.

[Gjest anna k]

Langt på vei aksepterer du at det er livets gang at folk eldes og kjøper det samme om igjen og om igjen. Og snakker om det samme med mer. Husker jeg fikk samme type strømpebukse med farmora mi flere år på rad til jul..

Man kan heller sette noen grenser ved lengde på besøk og avlede med å snakke om noe annet til eksempel.

De kan jo ikke noe for dette, slik er livet. Og å såre vil en jo ikke. Så sant målet ikke er å få dem til å oppsøke hjelp synes en jeg skal overse veldig mye og gjøre gode miner til slett spill.

[Jølsen]

Da sier du takk og er hyggelig mot den gamle!

[Gjest hjelpeløs gi meg råd]

Om du får samme tingen til jul 3 år på rad så smiler du blidt, takker pent og sier:"Det var akkurat det jeg trengte!" ) Ikke lett å bli gammel og glemsk vet du,

Det er en som ikke er 'gammel'. Ca i sekstiårene, men er blitt distré, kanskje. Ellers veldig oppegående. Det skremmer meg litt. La oss si at jeg fikk en CD uten CD inni da, bare cover-et. Som han pakket inn selv. Jeg føler at hvis jeg bare 'later som' - så tar jeg ikke han på alvor, da bare jatter jeg med. Det er ikke lett å vite hva som er 'rett' å gjøre! Har du noen kommentarer er jeg glad for det. Jeg blir så lei meg. Er glad i han.

Eller om andre har kommentarer. Det er altså ikke en gammel gammel person som bare ER sånn.

[Lillemus]

Det er en som ikke er 'gammel'. Ca i sekstiårene, men er blitt distré, kanskje. Ellers veldig oppegående. Det skremmer meg litt. La oss si at jeg fikk en CD uten CD inni da, bare cover-et. Som han pakket inn selv. Jeg føler at hvis jeg bare 'later som' - så tar jeg ikke han på alvor, da bare jatter jeg med. Det er ikke lett å vite hva som er 'rett' å gjøre! Har du noen kommentarer er jeg glad for det. Jeg blir så lei meg. Er glad i han.

Eller om andre har kommentarer. Det er altså ikke en gammel gammel person som bare ER sånn.

Det kan kanskje høres ut som personen har fått en snev av alzheimer?

[Gjest hjelpeløs gi meg råd]

Det kan kanskje høres ut som personen har fått en snev av alzheimer?

Jeg aner ikke! Hvis han oppdager feilen senere, og jeg har latt som ingenting, blir det galt. Hvis jeg er 'høflig' og later som ingenting, altså. Vennskapet blir ikke vennskap, men et slags omsorgs-skap,