ETT og ET

[Solbæra]

''Jeg har passert 50, så det er mulig infinitivsmerke heter noe annet i dag. Det er en, ei, et. Altså, en bil, et hus, ei jente''

Nå tuller du. En, ei, et er ARTIKKEL. Å er infinitivsmerke. Og slik har det alltid vært.

Ja selvfølgelig har du rett, nå går jeg rett i skammekroken!

[Solbæra]

Der tar du nok feil. Det er ikke infinitivsmerke. Å er infinitivsmerke.

'' infinitivsmerke, i no. å, ord som står foran en infinitiv, så sant denne ikke følger et modalt hjelpeverb: det er spennende å reise, jeg liker å reise, men jeg skal/vil/må reise. ''

Jepp, rett skal være rett. Jeg vet det jo så inderlig godt. Beklager feilen.

[Solbæra]

*host*

Et infinitvsmerke står foran et infinitiv - som i å spise, å rette osv....

*piler ut igjen*

Helt rett, og jeg vet det. Skjønner ikke hvorfor jeg tulla så fælt nå, beklager.

[Babette]

Jeg bruker dem, og jeg bruker ham. Men, jeg tror, jeg er ikke sikker, at det de/han er sidestilt med dem/ham. Vet du?

Du kan godt skrive han i begge tilfeller. "Jeg er glad i han" er helt OK i moderne norsk, selv om de fleste vil foretrekke ham.

Men de og dem kan ikke erstatte hverandre.

Det blir like feil å skrive: "Jeg liker de" som å skrive

"Dem vet ikke om det". Jeg betrakter begge deler som dialekt eller barnespråk.

[Gjest ChiengMai]

''Jeg tenker på dette at så mange, veldig mange, har begynt å skrive tallordet ETT i stedet for infinitivsmerket ET.''

Tja, grunnen kan kanskje være at mange ikke kan forskjellen. Jeg bruker ETT for å undertsreke at ting er i entall, tror faktisk mange ikke ser forskjellen der heller, men det er jo forskjell på hva man mener om man bruker ET eller ETT.

Jeg har bare ett hus. Jeg bor i et hus.

På den annen side finnes det da verre ting å henge seg opp i.

[Åsemor]

Jeg har passert 50, så det er mulig infinitivsmerke heter noe annet i dag. Det er en, ei, et. Altså, en bil, et hus, ei jente.

Og gudskjelov så skrev du "et infinitivsmerke".

Jeje. Alle kan surre litt. Hehehe... Jeg trenger vel ikke å si hva som er rett og ikke nå som du har fått det påpekt opptil flere ganger.

[Solbæra]

Jeje. Alle kan surre litt. Hehehe... Jeg trenger vel ikke å si hva som er rett og ikke nå som du har fått det påpekt opptil flere ganger.

Nei vi stopper her, hva? Jeg vet jo dette så godt, men, men.

Forresten så er mellomnavnet mitt Surrehue.

[Bookworm]

Et og ett har jeg også hengt meg opp i, men enda mer irriterende er orddelingsfeil (ord delings feil). Det skjærer meg i øynene...

[Gjest GA]

Det er jo litt teit å bytte ut infinitivsmerket med "ET", da...

Jeg skal ut ET male ETT hus?

[Gjest Fredrikka]

Det er jo litt teit å bytte ut infinitivsmerket med "ET", da...

Jeg skal ut ET male ETT hus?

Det blir riktig hvis samtalen er slik: "Skal du male to hus?" "Nei, jeg skal male ETT hus". Jeg ønsker meg bare ett barn (ikke flere). Det ligger et dokument på printern som er ditt. Det ligger mange ark på printern, ett er ditt.

[Gjest Fredrikka]

Det er jo litt teit å bytte ut infinitivsmerket med "ET", da...

Jeg skal ut ET male ETT hus?

Eh, ser jeg misforstod deg (eller, dvs, jeg forstår ikke hva du mener, men mitt svar blir også meningsløst). Glem mitt innlegg

[Solbæra]

Det er jo litt teit å bytte ut infinitivsmerket med "ET", da...

Jeg skal ut ET male ETT hus?

Som flere har påpekt i tråden, og som jeg legger meg flat for. Jeg mener selvfølgelig ikke infinitivsmerke, men artikkel.

Kortslutning i hodet før helgen, lurer på hvordan det blir etter!

[Gjest GA]

Eh, ser jeg misforstod deg (eller, dvs, jeg forstår ikke hva du mener, men mitt svar blir også meningsløst). Glem mitt innlegg

Infinitivsmerket er Å (Å gå, Å male, Å sykle)

ETT er et tallord

ET er en artikkel.

[hidi, the scorpion]

Infinitivsmerket er Å (Å gå, Å male, Å sykle)

ETT er et tallord

ET er en artikkel.

He, he;)

[jubalong70]

Det er en av de tingene som også irriterer meg, sammen med orddelingsfeil og ikke minst slåss og sloss....

[Babette]

Ja selvfølgelig har du rett, nå går jeg rett i skammekroken!

Nå sitter jeg og leser Se og Hør weekend, og har oppdaget et morsomt eksempel på hvordan meningen blir annerledes når man gjør feil "den andre veien", dvs. bruker et der det skal være ett:

Lisa Tønne drømmer om mer enn et barn.

[Gjest minnah]

Jeg bruker dem, og jeg bruker ham. Men, jeg tror, jeg er ikke sikker, at det de/han er sidestilt med dem/ham. Vet du?

De/dem er ikke sidestilt på samme måte som han/ham. Men det er nok ikke lenge til, siden de fleste konsekvent sier 'de'.