Apropos ordet "ste"....

[også en mor]

Personlig liker jeg ikke benevnelsen stemor, stefar, stebarn etc Dette ordet gir noen dårlige assosiasjoner til slemme figurer i eventyrenes verden.

Jeg synes den danske talemåten bonusbarn, bonusfar etc er en mye finere benevnelse

I vår familie føles det også riktigere å bruke denne benevnelsen. Barna min _har_ jo en far og trenger ingen som er i hans sted. Men at de har fått min nye kjæreste som en bonus i sitt liv er noe annet. Enda en voksen som er der for dem og som vil dem vel.

Jeg er klar over at for noen barn så oppleves disse nye menneskene i mammas eller pappas liv som de førnevnte figurene.

Men i det store og hele så håper jeg at det er flere enn meg og mine barn som opplever at bonus er et bedre ord enn "ste"

[Gjest Aimabel]

Dessuten er det vel egentlig sånn at f.eks pappas nye kone først blir stemor hvis mor dør?

[candyqueen_83]

bonusbarn, -mor, og -far syns jeg var fint )

[candyqueen_83]

Dessuten er det vel egentlig sånn at f.eks pappas nye kone først blir stemor hvis mor dør?

Egentlig er det jo det, men "misbrukes" av mange.

[AneM1365380603]

Vi bruker ikke det ordet så mye her, og vi unngår også ordet "halvsøsken". De er helsøsken i hjertene

[Gjest ViViola]

Jeg trodde "ste"-betegnelsen kom fra "stedfortredende", altså at man går inn som mor eller far for et barn hvis det biologiske opphavet dør. Slik brukes det jo ikke lenger her i landet, men jeg trodde i grunnen det var opprinnelsen.

Bonusbarn sier min gamle sjef om sin "ste"datter, det synes jeg er så koselig!

:-)

[Gjest bikku]

Ste- er hvis en mor eller far er død, og noen andre trår inn i deres sted.

Ungene her har innført et eget begrep for de nye familiene. Ekstrapappa, ekstramamma og ekstrasøsken. Det dekker det samme som bonus, bare at det høres ikke så veldig "sosialøkonomisk" ut. Så det begrepet tok vi kjapt i bruk.

[også en mor]

Ste- er hvis en mor eller far er død, og noen andre trår inn i deres sted.

Ungene her har innført et eget begrep for de nye familiene. Ekstrapappa, ekstramamma og ekstrasøsken. Det dekker det samme som bonus, bare at det høres ikke så veldig "sosialøkonomisk" ut. Så det begrepet tok vi kjapt i bruk.

''Ste- er hvis en mor eller far er død, og noen andre trår inn i deres sted. ''

My point exactly

[Gjest Aimabel]

Egentlig er det jo det, men "misbrukes" av mange.

Merkelig at det ikke har kommet opp et ord for dette, bonus-mor høres jo ikke så verst ut.

[også en mor]

Jeg trodde "ste"-betegnelsen kom fra "stedfortredende", altså at man går inn som mor eller far for et barn hvis det biologiske opphavet dør. Slik brukes det jo ikke lenger her i landet, men jeg trodde i grunnen det var opprinnelsen.

Bonusbarn sier min gamle sjef om sin "ste"datter, det synes jeg er så koselig!

:-)

''Jeg trodde "ste"-betegnelsen kom fra "stedfortredende", altså at man går inn som mor eller far for et barn hvis det biologiske opphavet dør. Slik brukes det jo ikke lenger her i landet, men jeg trodde i grunnen det var opprinnelsen.''

Jeg trodde det samme, og misliker ordet slik det "misbrukes" i våre dager

[også en mor]

bonusbarn, -mor, og -far syns jeg var fint )

Det synes jeg også, og min kjære kaller "mine" barn for bonusbarn.

[Gjest anna k]

Merkelig at det ikke har kommet opp et ord for dette, bonus-mor høres jo ikke så verst ut.

For enkelte barn ville det være rene skjære fornærmelsen. Jeg tenker på min sønn og hans opplevelse av farens nye kone og å bo i den nye settingen der. Ikke alle opplever den nye partneren som bonusmor. I det hele tatt ordet "mor" blir i hans verden noe som ikke er godt for han å høre. Enten det er stemor eller bonusmor. Av og til er det farens nye kone og blir ikke annet enn det.

Men det er godt i de tilfellene det fungerer på en annen måte altså.

[pekkaline]

Når du sier det så, jeg synes stemor virker litt negativt ladet, mens bonusmor er positivt ladet. Ikke spør meg hvorfor..

[Gjest Aimabel]

For enkelte barn ville det være rene skjære fornærmelsen. Jeg tenker på min sønn og hans opplevelse av farens nye kone og å bo i den nye settingen der. Ikke alle opplever den nye partneren som bonusmor. I det hele tatt ordet "mor" blir i hans verden noe som ikke er godt for han å høre. Enten det er stemor eller bonusmor. Av og til er det farens nye kone og blir ikke annet enn det.

Men det er godt i de tilfellene det fungerer på en annen måte altså.

Ja, jeg skjønner det. Og hun ER jo ikke moren heller. Kanskje det er like greit det ikke har fått noe eget navn.

[også en mor]

Når du sier det så, jeg synes stemor virker litt negativt ladet, mens bonusmor er positivt ladet. Ikke spør meg hvorfor..

Sikkert fordi det forbindes med disse ekle stemødrene i eventyrenes verden. (Snehvit, Askepott.... etc)

[også en mor]

For enkelte barn ville det være rene skjære fornærmelsen. Jeg tenker på min sønn og hans opplevelse av farens nye kone og å bo i den nye settingen der. Ikke alle opplever den nye partneren som bonusmor. I det hele tatt ordet "mor" blir i hans verden noe som ikke er godt for han å høre. Enten det er stemor eller bonusmor. Av og til er det farens nye kone og blir ikke annet enn det.

Men det er godt i de tilfellene det fungerer på en annen måte altså.

Skjønner poenget ditt, og tok forbehold i hovedinnlegget mitt. Enkelte fortjener det rett og slett ikke.

Jeg tenkte mer på de som bruker benevnelsen "mor" når de skal omtale sine foreldres nye partnere, _og_ hvor man har et godt forhold til disse, da synes jeg bonus er bedre enn ste.

ps. er leit at sønnen din har vært uheldig med sin fars partner, er sikkert sårt og vondt

[Dorthe]

Merkelig at det ikke har kommet opp et ord for dette, bonus-mor høres jo ikke så verst ut.

Lekepappaer kalte ungene mine da de var små og andre unger fikk noe bonuspappaer

[Gjest Geir]

For enkelte barn ville det være rene skjære fornærmelsen. Jeg tenker på min sønn og hans opplevelse av farens nye kone og å bo i den nye settingen der. Ikke alle opplever den nye partneren som bonusmor. I det hele tatt ordet "mor" blir i hans verden noe som ikke er godt for han å høre. Enten det er stemor eller bonusmor. Av og til er det farens nye kone og blir ikke annet enn det.

Men det er godt i de tilfellene det fungerer på en annen måte altså.

''Av og til er det farens nye kone og blir ikke annet enn det.''

Helt enig.

Eller vedkommende kan omtales med sitt navn (fks. Frank/Kåre e.l.) eller so mors nye samboer, kjæreste, elsker osv.

[Gjest anna k]

''Av og til er det farens nye kone og blir ikke annet enn det.''

Helt enig.

Eller vedkommende kan omtales med sitt navn (fks. Frank/Kåre e.l.) eller so mors nye samboer, kjæreste, elsker osv.

Ja han kaller henne ved navn. Eller sier pappas nye kone, (etterhvert forsvinner vel nye) hvis det snakkes om henne til andre. Jeg bruker navnet på henne når jeg snakker om henne.

I hodet mitt er det av og til mindre flatterende begreper som brukes...

Men jeg snakker ikke stygt om henne til han altså. Det har jeg aldri gjort.

Jeg har også hørt han omtale sin halvsøster som ungen til far min. Det forteller en hel historie:o( Som oftest bruker han navn der og.

[fyrlykt]

Alle har da et døpenavn, hvorfor ikke bruke det?