Belastningsskader - fakta

[John Gunnar Oppheim, Instruktør]

Belastningsskader rammer hver 5. nordmann og er den hyppigst forekommende grunn til sykefravær i arbeidslivet. Nesten femti prosent av alle langtidsfravær skyldes belastningsskader. Mer enn hundre tusen nordmenn lever med smerter og skader som er funksjonsnedsettende. Hundretusenvis opplever slike plager i perioder. Vi snakker om redusert livskvalitet, lidelse og frustrasjon. For samfunnet er kostnaden enorm. Årlig koster belastningsskader over tjue milliarder kroner i form av utgifter, behandling, trygd og tapt produksjon. 21% av alle uføretrygdede er blitt det pga. belastningsskader. Stadig flere unge rammes. Hvorfor? Undersøkelser tyder på at over tjue prosent av dagens 15-åringer har klare symptomer på belastningslidelser. Dette kan muligens ses som en direkte avspeiling av vårt samfunns modernisering og avtagende krav til fysisk aktivitet. Ungdommen og befolkningen generelt lever et stadig mer stillesittende liv. Dette fører til at kroppens utholdenhet og styrke avtar og svekkes. Grunnlaget for å kunne tåle å være i fysisk aktivitet forsvinner. Treningsgrunnlaget, den mengde aktivitet den enkelte tåler, kan betraktes i direkte relasjon til risikoen for å pådra seg en belastningsskade.

Hvorfor belastningsskader? Kroppen vår er bygd slik at den alltid forsøker å tilpasse seg det den utsettes for. Dette gjør den hovedsaklig for å:

Spare på- og utnytte energien sin mest mulig effektivt. Kroppen vil derfor ved inaktivitet redusere nivå av styrke og utholdenhet inntil disse igjen er tilpasset den belastningen som påføres. Kroppen ser ingen hensikt i å være sterkere eskøynn den trenger å være. Beskytte seg mot skade. Aktivitet som overgår det kroppen er vant til er skadelig, og kroppen søker å forsvare seg ved å øke sin styrke og utholdenhet slik at den større belastningen utjevnes til det tålbare. Predisponerende inaktivitet Inaktivitet fører ikke direkte til belastningsskader, men predisponerer på den måten at den enkelte stiller svakere i forhold til å kunne tåle dagligdagse belastninger. F.eks. kan langtids sengeleie være så svekkende at det blir for mye bare å stå oppreist, eller en tur på fjellet kan ende med betennelse i begge knærne. Et stillesittende liv kan ikke bare byttes ut med en aktiv livvstil, vi snakker om en relativ lang og gradvis omstillingsprosess.

Overbelastning Men også folk som lever et aktivt liv med mye fysisk aktivitet rammes av belastningsrelaterte smerter og skader. Her er det ikke snakk om inaktivitet som innfallsvinkel, men overbelastning av kroppens evne til å tilpasse seg økende fysisk aktivitet. Kroppen kan kun klare en mindre økning av gangen. Det er en prosess som krever tid og riktig forhold mellom belastning og hvile. Når belastningen blir for stor og kroppen får for lite hvile, overbelastes tilpasningeevnen. Etterhvert som overskuddet forsvinner begynner belastningen å føre til slitasje i muskulaturen. Det oppstår skade og kroppen varsler oss med smerte. Men nå er det slik at det er flere og forskjellige forhold som innvirker på kroppens tåleevne ovenfor den fysiske aktiviteten og økning av denne:

Sykdom Kosthold Psykiske forhold Medisiner Rusmidler Miljøforhold For å forstå hvorfor det er slik er det nødvendig at en kjenner til hvordan kroppens tilpasningsevne fungerer. Kroppens idealtilstand som den alltid søker å opprettholde, er en tilstand der den har et visst overskudd i forhold til det den er tilpasset. Dette overskuddet eksisterer mellom annet i immunforsvaret, de psykiske funksjoner og de fysiske vevstyper og organ. Fysisk økende aktivitet fører til at overskuddet reduseres. I etterkant ved hvile prøver kroppen å bygge opp igjen dette overskuddet pluss litt til. Slik øker vår styrke og utholdenhet. Men alle andre faktorer som griper inn i, og reduserer dette overskuddet vil også være avgjørende for hva vi tåler av fysisk aktivitet. Sykdom eller et kosthold med for lav kalorimengde er begge faktorer som ikke bare kan føre til at vi tåler en økning av aktivitet dårligere. De kan faktisk medføre at vi ikke tåler vår vante aktivitet eller enda mindre.

Litt om psykisk belastning Psykisk belastning er også reduserende når det gjelde vårt generelle overskudd. I størst grad vil slike problemer innvirke på vår mentale ytelse, men det er nærliggende å tro at det også vil virke noe reduserende på kroppens evne til å tåle fysisk belastning og økning av denne. Det skal dog legges til at vi her sannsynligvis snakker om en svært liten reduksjon. En annen sak er at psykiske problemer kan medføre inaktivitet, som i sin tur disponerer for senere belastningsrelaterte plager.

Belastningsskader og samfunnets tilbud Selv om belastningslidelser er hyppigste årsak til sykefravær i arbeidslivet, årsak til store smerter for den enkelte og store utgifter for samfunnet, har samfunnet fortsatt ikke priortert forebyggingsarbeidet og behandlingstilbudet på tilfredsstillende vis. Forskningen har vist liten interesse for emnet.

http://www.trim.no/