Ingen julegave fra pappa....

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Gutten min er 14, snart 15. Han og pappa har hatt lite kontakt, og særlig de siste 2-3 årene. I år bor pappa i utlandet.

Han har han lite kontakt med farssiden av slekten, men var nylig invitert på noen førjulsforberedelser hos farmor (vi bor på en annen kant av landet men er i området på julebesøk). Han fikk med pakker hjem fra farmor, men altså ingen pakke fra pappa!!!

Det er flere ting her jeg reagerer på. For det første - hvorfor kommer det ikke pakke fra pappa?? Og hvorfor ordner ikke farmor noe for pappa når hun SER at det ikke kommer noe?? (Ville tro han sendte pakken til dem om ikke til oss?) Skjønner de ikke at gutten har skader nok fra det ustabile samværet over mange år (farmor & co har også vært ganske fraværende). Å ikke få pakke fra pappa er ganske sårende, nesten som en bekreftelse for en fjortis - på at "du betyr ingenting".

Med bange anelser åpnet jeg julegaven fra farmor i smug nå i kveld. Der var det et par hjemmestrikkede sokker (han kommer aldri til å bruke de, men det er greit nok). Oppi var det noen få twistsjokolader. That's it!! Ingen hundrelapp, ikke gavekort eller noe. Er ikke DET stusselig da???

Jeg fikk lyst til å putte oppi noe ekstra, en penge eller noe, men føler på en måte ikke det er riktig det heller. Hun vil nok aldri få vite det, han sier nok bare "takk for gaven"... men det føles ikke riktig det heller!

Kan legge til at han ikke fikk bursdagsgave fra far i vår heller (første gangen han ikke har fått gave), han fikk til jul i fjor. Fra farmor kom det 500 kr til bursdagen og han har alltid fått til jul og bursdag.

Hjertet mitt blør for denne gutten min, stakkars- han er på en måte avvist nok føler jeg, om han ikke skal "avspises" med en gave som jeg ser på som en "tilleggsgave" fra farmor...

Kanskje jeg overreagerer - akkurat nå skriver jeg litt i affekt og er kjempelei meg på sønnen min sine vegne. Jeg trenger ikke moralprekener om at jeg åpnet gaven - den er pent pakket inn igjen. Ville bare være forberedt på hva som kan komme av reaksjoner fra barnet mitt på julekvelden....

Hva skal en si? Hva skal en gjøre?

Han stenger alt inni seg, og sliter voldsomt med dette med pappa. Han føler seg avvist og sørger nok over det. Strever med mye sånn ellers i hverdagen også - kanskje mye pga dette med far. Han får hjelp hos psykolog, og jeg har fått tilbakemelding fra denne om at dette er et ømtåelig tema. Men til meg er han veldig lukket om temaet, og det føles kunstig og rart å snakke med han. Han svarer med enstavelsesord eller går. Vil ikke inn på det. Han har grått sine tårer om dette en eller to ganger - jeg nekter å tro annet enn at dette må være en verkebyll for han....

Og så kommer jula, med sine følelsesladethet - og han får, for det første ingen pakke fra pappa, og for det andre en pissegave fra farmor som hun nesten kunne spart seg...... Det er ikke verdien det går på, det er hele situasjonen. Hun KUNNE prøvd å finne noe som er mer i hans gate, eller gi penger eller et gavekort. Det er ikke pengene det står på hos dem, de har det greit økonomisk. (Det har sannsynligvis ikke pappaen).

Men.... er jeg helt på jordet når jeg reagerer på denne måten?? Bør jeg putte en 200lapp inni ene strømpa og late som om det skal være sånn?? uff... jeg blir så deppa at jeg bare vil gråte...... :(

[Gjest uten nick akkurat nå]

Beklager at eg spør: men hvor mange presanger har sønnen din gitt farmoren sin? Takket han sist gang? Husker han å ringe til henne på hennes bursdag?

En "pissepresang" er å ta sterkt i. Ullsokker viser omsorg, synes nå eg.

mvh

[AneM1365380603]

Gaven fra farmor er som den er, så ikke legg noe inni. Hun har nå i det minste gitt han noe, og det blir han glad for. Du kan hjelpe han med å bli glad for gaven ved å si noe positivt om den.

Den manglende gaven fra faren er det verre med

[Gjest xbellax]

Hvorfor spør du ikke din ex om hva som er skjedd/skjer og hvorfor han unngår/velger bort sin sønn?

[Gjest Geir]

Hvorfor spør du ikke din ex om hva som er skjedd/skjer og hvorfor han unngår/velger bort sin sønn?

Enig!

[Gjest xbellax]

Enig!

Du, du kan dette med italienere sant ja? Har du sett La Stanza del figlio?

[Gjest esckbo]

Det er trist at pappaen ikke tar kontakt med gutten sin og ikke har sendt en oppmerksomhet til jul. MEN,- det viktigste er at han har noen som bryr seg om han og er glad i han og som ikke overfører sine sorger og skuffelser på han.

[Gjest midia]

Beklager at eg spør: men hvor mange presanger har sønnen din gitt farmoren sin? Takket han sist gang? Husker han å ringe til henne på hennes bursdag?

En "pissepresang" er å ta sterkt i. Ullsokker viser omsorg, synes nå eg.

mvh

Kremt... Han er et barn, hvis farmor forventer gaver fra han så er det bemerkelsesverdig!

Denne gutten fikk 500 i gave tidligere og nå skal han plutselig bare få et par ullsokker.

Det må jo føles vondt for gutten at gave verdien plutselig sank så enormt?

Klart at det er tanken som teller, men noen ganger ser man bort fra denne "regelen" hvis man ikke er alt for sneversynt.

Tenk deg om!

[Gjest VKF]

Hvis gutten er snart 15, så håper jeg han har lært seg å takke og at han ringte og takket da han fikk 500 kr. Hvis ikke må du oppfordre han til å gjøre det. Du kan også oppfordre han til og ringe sin farmor av og til.

Jeg vet ikke historien bak her, men at faren ikke gir presang er forferdelig trist. Skulle ikke forbause meg om også farmor synes det og det skulle ikke forbause meg at hun synes det er trist at hun har så lite kontakt med sitt barnebarn.

Prøv og tenk litt over hva du selv gjør for å holde kontakten. Det er mer enn bare gaver som er viktig.

For all del ikke putt noe ekstra i gaven. På julaften ber du din sønn ringe sin farmor, takker for gaven og ønsker henne God jul.

Da er det viktig at sønnen din ikke takker for noe som opprinnelig ikke lå i gaven.

Synes det er litt rart at du ikke tenker på det.

[pekkaline]

Det er enda to dager igjen til julekvekvelden. Jeg håper for deres skyld på at det kommer en gave i posten til ham. Og kanskje faren ikke rakk å få sendt den i tide?

Hvis han vanligvis har sendt gave, så kontakt ham julaften om den ikke har dukket opp. Da får du et svar på det og ev. hvorfor ikke det ble gave.

Krysser fingrene!

[Gjest prust]

Så utrolig leit, både for ham og for deg. Hvis ikke gaven kommer i morgen i osten, synes jeg du skal ringe ham og spørre hvorfor han ikke har sendt gutten noe til jul.

Og farmor tenker på ham, - at ikke gaven er mer enn et par sokker er litt kjipt, men bedre enn ikke noe. De gamle er ofte veldig opptatt av det at en skal takke (merker det spesielt på svigermor) - så det er viktig å lære ungene opp til å takke.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Beklager at eg spør: men hvor mange presanger har sønnen din gitt farmoren sin? Takket han sist gang? Husker han å ringe til henne på hennes bursdag?

En "pissepresang" er å ta sterkt i. Ullsokker viser omsorg, synes nå eg.

mvh

Skjønner poenget ditt. Men hvem er det som skal bygge en relasjon? Er det de voksne rundt et barn eller er det barnet som skal ta ansvar for dette? Han har aldri hatt de rundt seg i "hverdagen", de har aldri vært hverken ordentlig far eller besteforeldre - derfor har det heller aldri vært feiret bursdager hos dem. Julegave har jeg alltid sørget for. Selv om jeg mener dette faktisk er pappaens ansvar...!

[tonie]

Huff, stakkars unge. Hvor gammel er farmor? Hvis hun er en eldre dame, og hvis hun ikke tidligere har gitt kulere gaver kan det vel være at han godtar et par sokker? Noe er jo bedre enn ingenting. Uansett er det vel neppe en god idé å legge ved noe. Det kan bli oppdaget og det er ikke riktig. Du må ta en alvorsprat med pappaen:/

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Hvis gutten er snart 15, så håper jeg han har lært seg å takke og at han ringte og takket da han fikk 500 kr. Hvis ikke må du oppfordre han til å gjøre det. Du kan også oppfordre han til og ringe sin farmor av og til.

Jeg vet ikke historien bak her, men at faren ikke gir presang er forferdelig trist. Skulle ikke forbause meg om også farmor synes det og det skulle ikke forbause meg at hun synes det er trist at hun har så lite kontakt med sitt barnebarn.

Prøv og tenk litt over hva du selv gjør for å holde kontakten. Det er mer enn bare gaver som er viktig.

For all del ikke putt noe ekstra i gaven. På julaften ber du din sønn ringe sin farmor, takker for gaven og ønsker henne God jul.

Da er det viktig at sønnen din ikke takker for noe som opprinnelig ikke lå i gaven.

Synes det er litt rart at du ikke tenker på det.

Han takker alltid for gavene så klart! Enig i det med å putte noe oppi. Jeg er bare sår på hans vegne, så det var en første reaksjon, kanskje for å prøve å lette litt på en evt. skuffelse. Men jeg kommer ikke til å gjøre det.

Som mor vil en gjerne skåne barna for skuffelsene som kommer, var nok derfor tanken kom...

Jeg har for øvrig alltid sørget for å ta kontakt når vi har vært i området, tatt kontakt ellers også. Aldri hørt noe fra dem utenom jul og bursdag. Det er slitsomt å over flere år være den som tar kontakt og føler at en "prakker" ungen på dem (de er alltid positive, men det hadde vært hyggelig om de kunne ta initiativ av og til, noe som faktisk har bedret seg de siste årene)

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Det er enda to dager igjen til julekvekvelden. Jeg håper for deres skyld på at det kommer en gave i posten til ham. Og kanskje faren ikke rakk å få sendt den i tide?

Hvis han vanligvis har sendt gave, så kontakt ham julaften om den ikke har dukket opp. Da får du et svar på det og ev. hvorfor ikke det ble gave.

Krysser fingrene!

Takk for svar. Jeg har ikke telefonnr. hans (vet ikke om han har telefon der han bor). Må dra informasjon ut av hans mor, og da svarer hun kun på det jeg spør om. Har ingen andre å spørre... Men jeg får dra et telefonnummer ut av henne da, om det ikke kommer noe i posten.

Jeg syns det er rart, om det ikke kommer noe i posten, at hun ikke bare fikser en gave fra han her, og så betaler han henne etterpå? Et annet år kom det heller ikke gave, men da vet jeg at han hadde sendt, en kompis hadde sett han på vei til posten med gaven. Så den forsvant i posten. Veldig trist for han som ikke får noe og heller ikke hører noe.

Når det gjelder det med takking, så kan vi nok skjerpe oss på det, men han/vi pleier alltid å takke for gavene!

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Så utrolig leit, både for ham og for deg. Hvis ikke gaven kommer i morgen i osten, synes jeg du skal ringe ham og spørre hvorfor han ikke har sendt gutten noe til jul.

Og farmor tenker på ham, - at ikke gaven er mer enn et par sokker er litt kjipt, men bedre enn ikke noe. De gamle er ofte veldig opptatt av det at en skal takke (merker det spesielt på svigermor) - så det er viktig å lære ungene opp til å takke.

Takk for svar. Jeg har ikke telefonnr. hans (vet ikke om han har telefon der han bor). Må dra informasjon ut av hans mor, og da svarer hun kun på det jeg spør om. Har ingen andre å spørre... Men jeg får dra et telefonnummer ut av henne da, om det ikke kommer noe i posten.

Jeg syns det er rart, om det ikke kommer noe i posten, at hun ikke bare fikser en gave fra han her, og så betaler han henne etterpå? Et annet år kom det heller ikke gave, men da vet jeg at han hadde sendt, en kompis hadde sett han på vei til posten med gaven. Så den forsvant i posten. Veldig trist for han som ikke får noe og heller ikke hører noe.

Hvis MIN sønn hadde gjort sånn med sitt barn, hadde jeg vitterlig ordnet noe fra "han"! Nærmest for "skams skyld". Barnet skal da vel ikke lide fordi han er en slask?

Når det gjelder det med takking, så kan vi nok skjerpe oss på det, men han/vi pleier alltid å takke for gavene!

[Gjest VKF]

Han takker alltid for gavene så klart! Enig i det med å putte noe oppi. Jeg er bare sår på hans vegne, så det var en første reaksjon, kanskje for å prøve å lette litt på en evt. skuffelse. Men jeg kommer ikke til å gjøre det.

Som mor vil en gjerne skåne barna for skuffelsene som kommer, var nok derfor tanken kom...

Jeg har for øvrig alltid sørget for å ta kontakt når vi har vært i området, tatt kontakt ellers også. Aldri hørt noe fra dem utenom jul og bursdag. Det er slitsomt å over flere år være den som tar kontakt og føler at en "prakker" ungen på dem (de er alltid positive, men det hadde vært hyggelig om de kunne ta initiativ av og til, noe som faktisk har bedret seg de siste årene)

Ok, det var godt å høre. Vanskelig å vite hvorfor de er som de er. Tror jeg ville tatt en telefon til faren ihvertfall for å høre hvorfor det ikke har kommet noen presang derifra. Det kan være sen postgang også.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Huff, stakkars unge. Hvor gammel er farmor? Hvis hun er en eldre dame, og hvis hun ikke tidligere har gitt kulere gaver kan det vel være at han godtar et par sokker? Noe er jo bedre enn ingenting. Uansett er det vel neppe en god idé å legge ved noe. Det kan bli oppdaget og det er ikke riktig. Du må ta en alvorsprat med pappaen:/

Hun er 63, så hun er ikke akkurat veldig gammel. Hun har ikke gitt de kuleste gavene tidligere men helt greie ting. Det var bare en veldig rar kontrast ifht. de gavene han har fått tidligere.. Jeg kommer ikke til å putte noe oppi. Jeg kan ikke skåne han (har prøvd i mange år), men det verker i hjertet når jeg vet hvor sårt dette er for han...

Jeg skal prøve å få tak i faren, og snakke med han om dette. Jeg vet ikke hva jeg kan si som kan endre på noe... Men det vrenger seg i meg når jeg ser hvordan han blir behandlet. Han har ikke noen mannlige voksenpersoner i livet sitt, så savnet etter faren blir nok ekstra stort, særlig i denne litt tunge ungdomstiden...

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Det er trist at pappaen ikke tar kontakt med gutten sin og ikke har sendt en oppmerksomhet til jul. MEN,- det viktigste er at han har noen som bryr seg om han og er glad i han og som ikke overfører sine sorger og skuffelser på han.

Hei, takk for svar. Ja, han har heldigvis noen i livet sitt som bryr seg. Vi prøver så godt vi kan å være der for han, og han VET jo hvem som er "familien sin". Det blir nok til at vi prøver å "kompensere" litt og kanskje bagatellisere den manglende kontakten med farssiden, men det er likevel en vesentlig greie i livet hans som preger han mer enn jeg skulle ønske. Og det gjør meg frustrert når jeg ikke kan gjøre så mye mer enn jeg har gjort for at det skal bli bedre heller...

[Gjest midinae]

Skjønner poenget ditt. Men hvem er det som skal bygge en relasjon? Er det de voksne rundt et barn eller er det barnet som skal ta ansvar for dette? Han har aldri hatt de rundt seg i "hverdagen", de har aldri vært hverken ordentlig far eller besteforeldre - derfor har det heller aldri vært feiret bursdager hos dem. Julegave har jeg alltid sørget for. Selv om jeg mener dette faktisk er pappaens ansvar...!

''Han har aldri hatt de rundt seg i "hverdagen", de har aldri vært hverken ordentlig far eller besteforeldre''

Kanskje det er derfor farmor gir hjemmestrikkede sokker, fordi hun ikke kjenner ham? Det er selvfølgelig hennes ansvar å bli kjent med sønnen din, men det har kanskje føltes vanskelig for henne iom at sønnen hennes tydeligvis ikke bryr seg så hardt. Ikke alltid like lett for alle å vite hvor mye de skal involvere seg, selv om man skulle tro de fleste ville ønsket å ha kontakt med barnebarnet sitt.

Hvilke forventninger har barnet ditt til gaver fra far og fars slekt? Er det du som irriterer deg mest over dette? Kanskje han allerede har tenkt at han hører jo aldri noe fra den siden av slekten ellers, så hvorfor nå? Det kan være at nå er tiden inne for å forsone seg med farens fravær, sånn at skuffelsene fra den kanten blir færre.

Jeg syns ikke du skal dekke over farens og farens families "feil". Man kan desverre ikke dekke over alle skuffelsene barna kommer borti, selv om man gjerne vil.