Ingen julegave fra pappa....

[Speak]

Jeg har heller aldri fått gave av min far. Jeg fikk ikke engang en blomsterkvast da jeg invitert han i bryllupet mitt.

Dette kan være sårt, men slik er det bare. Jeg synes definitivt ikke at du skal "fikle" med gaven å legge inn penger. Dessuten synes jeg at et par hjemmestrikkede sokker er en flott gave. Her er det brukt masse tid. Det kan du jo også fortelle sønnen din så synes han kanskje at det er litt finere.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Synes du faktisk blåser dette litt opp. Hvilket beløp burde hun legge oppi, for at du skulle vippe henne fra å være "fæl farmor" til "å være ok farmor"?

Men det er mye opp til en 15 åring også - han er ikke "liten" lenger. Det er selvsagt begge parters ansvar å bygge en relasjon. Og den har nok av flere årsaker ikke vært god under sønnen din sin oppvekst.

Men se på situasjonen nå. Bortsett fra at de gir han presanger til jul og bursdag, er det en annen form for kommunikasjon mellom dem?

Mon tro om han en lukket tenåring i sin egen verden når de få ganger de er sammen?

Hjemmestrikkede sokker viser omtanke. Et uttrykk på at hun bryr seg om han.

mvh

Kanskje jeg blåser dette opp. Det er uansett ikke farmor jeg er "ute etter", selv om jeg syns hun kunne gjort betydelig mye mer opp gjennom årene enn det som har vært tilfelle. Det har vært evindelig mange muligheter for samvær som hun ikke har benyttet seg av - og jeg VET at det ikke er enkelt å være farmor når pappa ikke "bryr seg". Men her har det vært gjort "gode miner til slett spill". Jeg har virkelig gjort alt for å legge til rette for at de skal kunne ha god kontakt, og har alltid vært positiv, både ovf. han og henne....

De siste årene har det dabbet litt av fra min side, for det er grenser for hvor lenge en orker å gi og gi, og legge til rette uten at de griper muligheten. Men jeg har prøvd å fokusere på barnets beste, og jeg mener at det er at barnet har kontakt med begge sine familier. Derfor har jeg nok strukket meg langt for å få det til også.

Farmor er ikke fæl pga verdien på gaven. Men jeg mener at et sokkepar er litt "stusselig", iallefall når det har vært ok gaver tidligere. Jeg forventer ikke gaver til 500 kr (ble veldig overrasket over den gaven faktisk!) Og jeg pleier aldri henge meg opp i verdien på gavene. Jeg er glad for at han i det hele tatt får noe. Jeg vet at hun er glad i han.

Men ja, jeg ble overrasket over gaven, særlig når situasjonen er som den er. Hadde jeg vært farmor hadde jeg iallefall stappet en twistpose i hver sokk....

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

''Denne gutten fikk 500 i gave tidligere og nå skal han plutselig bare få et par ullsokker.''

Det sto at han fikk 500,- til bursdagen, ikke til jul. Og om farmor har f.eks. 10 barnebarn og en liten pensjon kan man slettes ikke forvente at hun kan gi så store gaver til alle til jul!

Jeg vet at hun ikke har dårlig råd. Det er ikke verdien jeg snakker om i utgangspunktet. Men å putte en 100-lapp oppi strømpa har alle råd til. De har ikke mange barnebarn (eller barn).

[Lillemus]

Jeg vet at hun ikke har dårlig råd. Det er ikke verdien jeg snakker om i utgangspunktet. Men å putte en 100-lapp oppi strømpa har alle råd til. De har ikke mange barnebarn (eller barn).

Kanskje farmor heller velger å gi noe til noen som ikke har så mye og som blir takknemlige for det de får?

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Pappaen er en dust, kort og godt.

Farmor har kanskje mange andre barnebarn som også skal ha gave og en liten pensjon å ta av?

1. ja han er en dust! En stor en også...

2. Hun har god råd, og ikke mange barn/barnebarn. Tipper de kjøper 10-15 gaver totalt..

[morsan]

1. ja han er en dust! En stor en også...

2. Hun har god råd, og ikke mange barn/barnebarn. Tipper de kjøper 10-15 gaver totalt..

''Tipper de kjøper 10-15 gaver totalt..''

Det er da ganske mange det, da.

[morsan]

Kremt... Han er et barn, hvis farmor forventer gaver fra han så er det bemerkelsesverdig!

Denne gutten fikk 500 i gave tidligere og nå skal han plutselig bare få et par ullsokker.

Det må jo føles vondt for gutten at gave verdien plutselig sank så enormt?

Klart at det er tanken som teller, men noen ganger ser man bort fra denne "regelen" hvis man ikke er alt for sneversynt.

Tenk deg om!

''Kremt... Han er et barn, hvis farmor forventer gaver fra han så er det bemerkelsesverdig!''

De synes jeg er rart å si. Jeg ga selv gaver til mine besteforeldre lenge før den alderen der, enten laget selv eller kjøpte noe rimelig.

[Lillemus]

1. ja han er en dust! En stor en også...

2. Hun har god råd, og ikke mange barn/barnebarn. Tipper de kjøper 10-15 gaver totalt..

''2. Hun har god råd, og ikke mange barn/barnebarn. Tipper de kjøper 10-15 gaver totalt..''

Og 15 gaver x 500,- = 7500,-.... Kanskje har de noen de vil gi større gaver til også, ergo blir det mindre igjen til de andre. Synes du er bortskjemt og kravstor her. Jeg hadde blitt kjempeglad for et par hjemmestrikkede ullsokker - finnes jo ikke bedre sokker!

[Gjest Elextra]

Jeg synes du blir helt unødvendig lei for den spinkle gaven fra farmor. Som en annen her nevner ligger det mye omsorg i et par hjemmestrikkede sokker, og slikt har fra gammelt av vært normen for julegaver.

Når det gjelder far er saken selvfølgelig en helt annen - han burde selvfølgelig fått noe fra far.

Tror det vikigste er at du ikke viser din skuffelse for mye overfor din sønn - ikke legg for mye i disse gavene. Det er langt viktigere at sønnen din får kontakt med far og farmor resten av året.

[candyqueen_83]

Så utrolig leit, både for ham og for deg. Hvis ikke gaven kommer i morgen i osten, synes jeg du skal ringe ham og spørre hvorfor han ikke har sendt gutten noe til jul.

Og farmor tenker på ham, - at ikke gaven er mer enn et par sokker er litt kjipt, men bedre enn ikke noe. De gamle er ofte veldig opptatt av det at en skal takke (merker det spesielt på svigermor) - så det er viktig å lære ungene opp til å takke.

Du pleier å få pakker i osten? Vil gjerne vite hva slags type? ;O)

Neida. Dumt å spøke i denne tråden kanskje.

[morsan]

Jeg skjønner at du er skuffet over manglende oppføging og interesse fra barents far, og at dette kanskje kan få deg til å være litt vel urimelig overfor farmor også.

Et eksempel: ''Og hvorfor ordner ikke farmor noe for pappa når hun SER at det ikke kommer noe?? (Ville tro han sendte pakken til dem om ikke til oss?) ''

Hun ville vel synes at det naturlige er at han sender gaven direkte og ikke om henne, så hun vet naturlig nok ingenting om dette. Og mannen er voksen og kan ikke lenger regne med at mor ordner opp. Jeg synes ikke du burde bebrede farmor for at hun ikke lager en gave som liksom er fra far.

I likhet med flere her synes jeg at du heller bør være glad for at sønnen din får en gave fra farmfor enn å være skuffet over at gaven ikke er "fin nok". Husk at dine tanker og følelser rundt dette kan skinne gjennom selv om du ikke sier noe, og derved legge en ekstra sten til byrden hos sønnen din.

For hva er viktigst for deg på julaften: At han ikke blir lei seg eller at du får fram mer eller mindre direkte at farssiden er kjipe på gavefronten?

''Jeg fikk lyst til å putte oppi noe ekstra''

Det synes jeg ikke du burde gjøre.

''Fra farmor kom det 500 kr til bursdagen''

En kjempefingave, det da! Se det litt i sammheng, OG: Kanskje det har skjedd noe med farmfors økonomi som du ikke vet om? Eller kanskje hun bare er ekstra skremt over finanskrisa?

''Hjertet mitt blør for denne gutten min, stakkars- han er på en måte avvist nok føler jeg, om han ikke skal "avspises" med en gave som jeg ser på som en "tilleggsgave" fra farmor... ''

Det er menneskelig å reagere på det "enkleste" og ikke dte som er mer komplekst. For hovedproblemet er jo farens manglende oppfølging - ikke farmor. Du overfokuserer på denne gaven, synes jeg.

''Kanskje jeg overreagerer - akkurat nå skriver jeg litt i affekt og er kjempelei meg på sønnen min sine vegne.''

Ja, kanskje det.

''Jeg trenger ikke moralprekener om at jeg åpnet gaven - den er pent pakket inn igjen. Ville bare være forberedt på hva som kan komme av reaksjoner fra barnet mitt på julekvelden.... ''

Du får ingen moralpreken av meg ihvertfall:-) Se det positive i det: Nå fikk du en anledning til å få unna DIN skufelse uten at din sønn ser det, og så gjør du ditt beste for å oppføre deg helt normalt i morgen samtidig som du skryter av alt arbeidet og omtanken farmor har lagt ned i denne gaven. :-)

[mariaflyfly]

Jeg synes du blir helt unødvendig lei for den spinkle gaven fra farmor. Som en annen her nevner ligger det mye omsorg i et par hjemmestrikkede sokker, og slikt har fra gammelt av vært normen for julegaver.

Når det gjelder far er saken selvfølgelig en helt annen - han burde selvfølgelig fått noe fra far.

Tror det vikigste er at du ikke viser din skuffelse for mye overfor din sønn - ikke legg for mye i disse gavene. Det er langt viktigere at sønnen din får kontakt med far og farmor resten av året.

Jeg skriver under her.

[Katt-ja]

Hehe, ja det har liksom vært "standardgaven" fra bestemødre det. Men ikke her i gården. Det har ikke vært _veldig_ "staselige" gaver tidligere, men noe til kanskje 100-200 opp mot 4-500 kr. Alt ettersom. Har ingen store krav eller forventninger om at gaven må være så sinnsykt flott. Men jeg er uansett glad for at han får noe da!

Når det gjelder postgang, så er vel det noe alle vet, særlig om man bor i utlandet. Og da mener jeg seriøst at det ikke er noen unnskyldning, man må sende i tide, iallefall til barnet sitt! Det er ikke første gangen det er forsinkelser fra pappa her i gården, og jeg har alltid måttet "dekke over" ved å forsikre, trøste, "bagatellisere"/ufarliggjøre det hele så skuffelsen ikke skal være for stor. Men at han blir skuffet, det er ikke vanskelig å se... Og det skjærer meg i hjertet. Pappa ser jo det aldri...

Det hadde likevel ikke vært en såå stor sak/skuffelse fra MIN side, om han bare hadde gadd å ta kontakt. Si at det er mulig det blir forsinkelser eller hva det nå enn er. Tausheten er kanskje det værste.

Men gjennom innleggene her har jeg roet meg ned litt og tenker å få tak i han på nettet eller telefon i morgen. Så får vi heller se hva som skjer. Det GÅR an å finne en annen løsning for fremtiden som fungerer bedre. Men da må kommunikasjonen være til stede først...

Det kan likevel hende at pakken er forsinket. Jeg bestilte noe forrige mandag som butikken _garanterte_ skulle komme fram til jul. Den ligger fortsatt på en omlastningsterminal....

Posten har forresten også en liste over pakker uten adressat på, med beskrivelse av pakke og til/fra-lapp. Du kan jo sjekke den for sikkerhets skyld?

http://www.posten.no/binary/9567/file?download=true

[Anonym 82]

Det kan likevel hende at pakken er forsinket. Jeg bestilte noe forrige mandag som butikken _garanterte_ skulle komme fram til jul. Den ligger fortsatt på en omlastningsterminal....

Posten har forresten også en liste over pakker uten adressat på, med beskrivelse av pakke og til/fra-lapp. Du kan jo sjekke den for sikkerhets skyld?

http://www.posten.no/binary/9567/file?download=true

Hvis den omlastingsterminalen er i nærheten, kan det hende du kan få hentet den ut! Jeg var med en person som gjorde det en gang. Han måtte krangle en god del, men fikk til slutt hentet den. Han var plutselig blitt kalt ut på et jobboppdrag, og _måtte_ ha med seg innholdet i denne pakken...

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Kanskje farmor heller velger å gi noe til noen som ikke har så mye og som blir takknemlige for det de får?

Ærlig talt. Hva vet du om vi er takknemlige eller ikke? Regner med du aldri har vært borti problemstillingen med en eks og hans familie som gir "blaffen" hele året, iom. at du uttaler deg på denne måten. Det har ALDRI vært snakk om at vi ikke er takknemlige, eller ikke takker for det som kommer, uansett hva som kommer. Det er ingenting jeg blir så glad for som hjemmelagede gaver, så det er ikke DET dette handler om! Og det skulle da bare mangle at vi takket!! Man har da vanlig folkeskikk.......

Denne jula er situasjonen ganske spesiell- pappa har ikke gitt lyd fra seg, ikke fikk gutten noe til bursdag heller. Jo forresten - han fikk jo et bursdagskort, FLOTTE GREIER, det ble en fjortis kjempeglad for! Jeg gjorde gode miner til slett spill, og uttrykte til han at det var jo bra at han husket dagen! Men herlighet, regner med du hadde blitt ganske skuffet selv om det var dine barns far som oppførte seg slik... Jeg har skjønt at du er skilt og har barn selv - du må da klare å skjønne at det er noe helt annet når det fungerer mellom skilte foreldre og ikke.

Jeg har strukket meg veldig langt ovf. denne familien, og jeg uttrykker ikke mine holdninger til sønnen min, jeg uttrykker dem her. Det er derfor jeg skriver inn her, for å få lufte litt på trykket.. Det er ikke så enkelt å få med all info i 1 innlegg, det er mye som blir bokstavelig og ufullstendig info. Uansett, jeg føler meg ikke truffet av at du mener jeg er utakknemlig.. For det er jeg ikke! Jeg bare syns det er rart at gaven som kommer er såpass annerledes enn det han har fått tidligere år.

Til og med "gamletanter" sender julekort med en liten peng i hvert år, kanskje vi er bortskjemt når vi forventer minst det tilsvarende fra bestemor? Kjøper man ikke gaver ut fra hvor nærme slektningene er? Jeg bare lurer... hva er egentlig vanlig?

[Gjest minnah]

Ærlig talt. Hva vet du om vi er takknemlige eller ikke? Regner med du aldri har vært borti problemstillingen med en eks og hans familie som gir "blaffen" hele året, iom. at du uttaler deg på denne måten. Det har ALDRI vært snakk om at vi ikke er takknemlige, eller ikke takker for det som kommer, uansett hva som kommer. Det er ingenting jeg blir så glad for som hjemmelagede gaver, så det er ikke DET dette handler om! Og det skulle da bare mangle at vi takket!! Man har da vanlig folkeskikk.......

Denne jula er situasjonen ganske spesiell- pappa har ikke gitt lyd fra seg, ikke fikk gutten noe til bursdag heller. Jo forresten - han fikk jo et bursdagskort, FLOTTE GREIER, det ble en fjortis kjempeglad for! Jeg gjorde gode miner til slett spill, og uttrykte til han at det var jo bra at han husket dagen! Men herlighet, regner med du hadde blitt ganske skuffet selv om det var dine barns far som oppførte seg slik... Jeg har skjønt at du er skilt og har barn selv - du må da klare å skjønne at det er noe helt annet når det fungerer mellom skilte foreldre og ikke.

Jeg har strukket meg veldig langt ovf. denne familien, og jeg uttrykker ikke mine holdninger til sønnen min, jeg uttrykker dem her. Det er derfor jeg skriver inn her, for å få lufte litt på trykket.. Det er ikke så enkelt å få med all info i 1 innlegg, det er mye som blir bokstavelig og ufullstendig info. Uansett, jeg føler meg ikke truffet av at du mener jeg er utakknemlig.. For det er jeg ikke! Jeg bare syns det er rart at gaven som kommer er såpass annerledes enn det han har fått tidligere år.

Til og med "gamletanter" sender julekort med en liten peng i hvert år, kanskje vi er bortskjemt når vi forventer minst det tilsvarende fra bestemor? Kjøper man ikke gaver ut fra hvor nærme slektningene er? Jeg bare lurer... hva er egentlig vanlig?

Jeg synes ikke dere høres bortskjemte ut, det er til jul og bursdag man gir gaver. og unnlater man å gi til sine egne barn/barnebarn er det ikke rart om en ung person tar det som tegn på at man ikke bryr seg.

Strikka sokker er fint, men.. jeg skjønner hva du mener..

[Lillemus]

Ærlig talt. Hva vet du om vi er takknemlige eller ikke? Regner med du aldri har vært borti problemstillingen med en eks og hans familie som gir "blaffen" hele året, iom. at du uttaler deg på denne måten. Det har ALDRI vært snakk om at vi ikke er takknemlige, eller ikke takker for det som kommer, uansett hva som kommer. Det er ingenting jeg blir så glad for som hjemmelagede gaver, så det er ikke DET dette handler om! Og det skulle da bare mangle at vi takket!! Man har da vanlig folkeskikk.......

Denne jula er situasjonen ganske spesiell- pappa har ikke gitt lyd fra seg, ikke fikk gutten noe til bursdag heller. Jo forresten - han fikk jo et bursdagskort, FLOTTE GREIER, det ble en fjortis kjempeglad for! Jeg gjorde gode miner til slett spill, og uttrykte til han at det var jo bra at han husket dagen! Men herlighet, regner med du hadde blitt ganske skuffet selv om det var dine barns far som oppførte seg slik... Jeg har skjønt at du er skilt og har barn selv - du må da klare å skjønne at det er noe helt annet når det fungerer mellom skilte foreldre og ikke.

Jeg har strukket meg veldig langt ovf. denne familien, og jeg uttrykker ikke mine holdninger til sønnen min, jeg uttrykker dem her. Det er derfor jeg skriver inn her, for å få lufte litt på trykket.. Det er ikke så enkelt å få med all info i 1 innlegg, det er mye som blir bokstavelig og ufullstendig info. Uansett, jeg føler meg ikke truffet av at du mener jeg er utakknemlig.. For det er jeg ikke! Jeg bare syns det er rart at gaven som kommer er såpass annerledes enn det han har fått tidligere år.

Til og med "gamletanter" sender julekort med en liten peng i hvert år, kanskje vi er bortskjemt når vi forventer minst det tilsvarende fra bestemor? Kjøper man ikke gaver ut fra hvor nærme slektningene er? Jeg bare lurer... hva er egentlig vanlig?

Selvfølgelig skjønner jeg at pappan her er en dust, men jeg synes du er for storforlangende overfor farmor. Farmor har sendt gave og jeg synes det er vanvittig frekt og stygt gjort av deg å snikåpne pakken hans for å sjekke at det han får er "fint nok" og "dyrt nok" for deg.

Og du kan ikke forvente at farmor skal ordne med gave fra sin sønn til sin sønnesønn. Det er farens jobb og ikke noe farmor har noe med. Synes det blir helt feil av deg å trekke henne inn i dette her.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Jeg skjønner at du er skuffet over manglende oppføging og interesse fra barents far, og at dette kanskje kan få deg til å være litt vel urimelig overfor farmor også.

Et eksempel: ''Og hvorfor ordner ikke farmor noe for pappa når hun SER at det ikke kommer noe?? (Ville tro han sendte pakken til dem om ikke til oss?) ''

Hun ville vel synes at det naturlige er at han sender gaven direkte og ikke om henne, så hun vet naturlig nok ingenting om dette. Og mannen er voksen og kan ikke lenger regne med at mor ordner opp. Jeg synes ikke du burde bebrede farmor for at hun ikke lager en gave som liksom er fra far.

I likhet med flere her synes jeg at du heller bør være glad for at sønnen din får en gave fra farmfor enn å være skuffet over at gaven ikke er "fin nok". Husk at dine tanker og følelser rundt dette kan skinne gjennom selv om du ikke sier noe, og derved legge en ekstra sten til byrden hos sønnen din.

For hva er viktigst for deg på julaften: At han ikke blir lei seg eller at du får fram mer eller mindre direkte at farssiden er kjipe på gavefronten?

''Jeg fikk lyst til å putte oppi noe ekstra''

Det synes jeg ikke du burde gjøre.

''Fra farmor kom det 500 kr til bursdagen''

En kjempefingave, det da! Se det litt i sammheng, OG: Kanskje det har skjedd noe med farmfors økonomi som du ikke vet om? Eller kanskje hun bare er ekstra skremt over finanskrisa?

''Hjertet mitt blør for denne gutten min, stakkars- han er på en måte avvist nok føler jeg, om han ikke skal "avspises" med en gave som jeg ser på som en "tilleggsgave" fra farmor... ''

Det er menneskelig å reagere på det "enkleste" og ikke dte som er mer komplekst. For hovedproblemet er jo farens manglende oppfølging - ikke farmor. Du overfokuserer på denne gaven, synes jeg.

''Kanskje jeg overreagerer - akkurat nå skriver jeg litt i affekt og er kjempelei meg på sønnen min sine vegne.''

Ja, kanskje det.

''Jeg trenger ikke moralprekener om at jeg åpnet gaven - den er pent pakket inn igjen. Ville bare være forberedt på hva som kan komme av reaksjoner fra barnet mitt på julekvelden.... ''

Du får ingen moralpreken av meg ihvertfall:-) Se det positive i det: Nå fikk du en anledning til å få unna DIN skufelse uten at din sønn ser det, og så gjør du ditt beste for å oppføre deg helt normalt i morgen samtidig som du skryter av alt arbeidet og omtanken farmor har lagt ned i denne gaven. :-)

Hei og takk for svar. Jeg er mye roligere nå. Ser klart at dette er pappas bord, ikke farmor. Det var heller ikke min mening i det første innlegget. Vi er alltid takknemlig for alle gaver, og hjemmelagede ting er nok ekstra satt pris på, sånn til vanlig.

Jeg skulle bare ønske at hun prøvde å finne noe som om ikke annet viste at hun vet LITT hva som faller i smak hos en tenåring, (noe hun har vist tidligere). Det værste jeg vet er gaver som så veldig tydelig viser at de ikke vet hvem han er, eller hvor mye han har vokst siden sist de så hverandre.... Særlig fra denne familien. Men så er jeg kanskje litt sår på det også da..

Men feks. i fjor fikk han en joggedress fra pappa, litt sånn "grilldress"-aktig og ALT for liten. Gaven i seg selv var jo flott den, det er ikke det!

Men hva med å høre hva han ønsker seg, eller hva med å gi et gavekort, eller noe som er "nøytralt", slik at det ikke viser så veldig godt, feks. en CD/film som han enkelt kan bytte om det ikke faller i smak, eller en deodorant, hårgreier eller noe, noe nøytralt.. Skjønner du hva jeg mener?`

Du har helt rett - jeg skrev inn her for å kvitte meg med en del frustrasjon og skuffelse. Det kommer ikke til å vise i morgen, det var også poenget med å skrive inn her.. Jeg er glad for at hun har ordnet gavene fra dem i det minste. Det er sikkert en grunn til at hun ikke har ordnet gaver fra sin sønn, det finnes vel en smertegrense der i gården for hva man kan godta også... Men JEG ville nok sørget for det! NÅDE min sønn om han oppfører seg slik mot sitt barn! Samme hvor gammel han blir!

Vel, nå er det på tide å julepynte stua her, så jeg får bare takke for tilbakemelding og ta med meg mange gode råd på veien.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Jeg synes du blir helt unødvendig lei for den spinkle gaven fra farmor. Som en annen her nevner ligger det mye omsorg i et par hjemmestrikkede sokker, og slikt har fra gammelt av vært normen for julegaver.

Når det gjelder far er saken selvfølgelig en helt annen - han burde selvfølgelig fått noe fra far.

Tror det vikigste er at du ikke viser din skuffelse for mye overfor din sønn - ikke legg for mye i disse gavene. Det er langt viktigere at sønnen din får kontakt med far og farmor resten av året.

Hei, takk for svar. Jeg har fått ut masse gruff her nå, skuffelsen er bearbeidet og kommer ikke til å vises i morgen.

Jeg er glad for at han har fått gave, og lei meg for at han ikke har fått fra pappa. Jeg har ikke fått tak i pappa i dag, og det er ikke så mye å gjøre med det rett og slett.

Men til neste gang håper jeg å få til en annen måte å gjøre dette på, enten ved spleising eller at jeg fikser det eller noe. NOE må det gå an å få til!

GOD JUL

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

''Kremt... Han er et barn, hvis farmor forventer gaver fra han så er det bemerkelsesverdig!''

De synes jeg er rart å si. Jeg ga selv gaver til mine besteforeldre lenge før den alderen der, enten laget selv eller kjøpte noe rimelig.

Farmor får gaver, det er en selvfølge. (Selv om jeg syns dette bør pappa ordne, til SIN familie!)