Ingen julegave fra pappa....

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Jeg synes ikke dere høres bortskjemte ut, det er til jul og bursdag man gir gaver. og unnlater man å gi til sine egne barn/barnebarn er det ikke rart om en ung person tar det som tegn på at man ikke bryr seg.

Strikka sokker er fint, men.. jeg skjønner hva du mener..

Takk for at du forstår! (I tillegg var de ganske gyselige *sssshhh*) hehe.. Neida, men jeg har roet meg ned nå, og er uansett glad for at det kom noe fra den kanten i det hele tatt.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Selvfølgelig skjønner jeg at pappan her er en dust, men jeg synes du er for storforlangende overfor farmor. Farmor har sendt gave og jeg synes det er vanvittig frekt og stygt gjort av deg å snikåpne pakken hans for å sjekke at det han får er "fint nok" og "dyrt nok" for deg.

Og du kan ikke forvente at farmor skal ordne med gave fra sin sønn til sin sønnesønn. Det er farens jobb og ikke noe farmor har noe med. Synes det blir helt feil av deg å trekke henne inn i dette her.

''Farmor har sendt gave og jeg synes det er vanvittig frekt og stygt gjort av deg å snikåpne pakken hans for å sjekke at det han får er "fint nok" og "dyrt nok" for deg.''

Ja, det syns du vel. Jeg åpnet ikke for å se om det var dyrt eller fint nok. Men du tror hva du vil uansett. Tror ikke du klarer å sette deg inn i situasjonen vår samme hva du tror selv. Det er ikke alle som lever i rosenrøde forhold og alt går greit..

''Synes det blir helt feil av deg å trekke henne inn i dette her.''

Farmor har sin rolle i dette samspillet hun også, og hun har spilt sin rolle temmelig slett og passivt... Går ikke mer inn på det her nå.

Det ER forventninger til nære slektninger i forbindelse med jul og bursdager, det vet du også. Hva forventer du fra dine foreldre eller eks-svigerforeldre til barna dine da? (og ikke skriv at du ikke forventer noe som helst. For det tror jeg ikke noe på).

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Jeg har heller aldri fått gave av min far. Jeg fikk ikke engang en blomsterkvast da jeg invitert han i bryllupet mitt.

Dette kan være sårt, men slik er det bare. Jeg synes definitivt ikke at du skal "fikle" med gaven å legge inn penger. Dessuten synes jeg at et par hjemmestrikkede sokker er en flott gave. Her er det brukt masse tid. Det kan du jo også fortelle sønnen din så synes han kanskje at det er litt finere.

Takk for svar. Jeg kommer ikke til å fikle med gaven, den er som den er. Det var mer en umiddelbar reaksjon.

Kommer til å gjøre som du sier, forklare hva som ligger i det.

[Lillemus]

''Farmor har sendt gave og jeg synes det er vanvittig frekt og stygt gjort av deg å snikåpne pakken hans for å sjekke at det han får er "fint nok" og "dyrt nok" for deg.''

Ja, det syns du vel. Jeg åpnet ikke for å se om det var dyrt eller fint nok. Men du tror hva du vil uansett. Tror ikke du klarer å sette deg inn i situasjonen vår samme hva du tror selv. Det er ikke alle som lever i rosenrøde forhold og alt går greit..

''Synes det blir helt feil av deg å trekke henne inn i dette her.''

Farmor har sin rolle i dette samspillet hun også, og hun har spilt sin rolle temmelig slett og passivt... Går ikke mer inn på det her nå.

Det ER forventninger til nære slektninger i forbindelse med jul og bursdager, det vet du også. Hva forventer du fra dine foreldre eller eks-svigerforeldre til barna dine da? (og ikke skriv at du ikke forventer noe som helst. For det tror jeg ikke noe på).

Hvorfor åpnet du pakken hans da?

''Hva forventer du fra dine foreldre eller eks-svigerforeldre til barna dine da? (og ikke skriv at du ikke forventer noe som helst. For det tror jeg ikke noe på).''

Mine eks-svigerforeldre er døde begge to, likeså min mor. Men mens min mor levde pleide hun alltid å spørre hva ungene ønsket seg, evt. hva jeg ønsket til ungene. Dette har min far fortsatt med, på den måten at han spør om jeg kan ordne noe til ungene for ca. 300,- pr. barn. Funker helt greit.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Jeg likte ikke helt den negative innstillingen du hadde til gaven fra farmor! Det vitner om utakknemmelighet, synes jeg!

Selvom hjemmestikkede sokker ikke akkurat er "drømmegaven" for en gutt på 15, så er det allikevel en gave det ligger mye tid og omtanke bak!

Det er ikke bare bare for en farmor på 63, å sette seg inn i hva dagens 15 åringe gutter er opptatt av og ønsker seg. Derfor har hun istedet valgt å gi noe nyttig.

At faren til gutten ikke gir noen gave, er ikke farmorens ansvar.

Sønnen hennes er jo voksen, og hun skal ikke måtte ordne opp på hans vegne.

Derimot synes jeg DU bør avklare dette i samarbeid med faren.

Hvis han, av en eller annen grunn, er forhindret fra å kjøpe / sende gave til sønnen sin, er det i selvsagt egentlig hans ansvar i å evt. be deg eller moren sin om hjelp til å ordne dette.

Men hvis du vet han er en slabbedask som ikke selv tar intiativet, så synes jeg faktisk at du bør kontakte han å tilby deg å kjøpe noe fra ham på hans vegne.

Dette burde ideelt sett ikke være nødvendig. Men på en annen side er det jo mest DU som lider under å se sønnen din skuffet og sviktet.

Jeg ville tatt kontakt med faren og spurt ham direkte om han har tenkt å gi sønnen en julegave. Hvis ikke, hadde jeg tilbudt meg å kjøpe noe som kan være fra ham.

Hei. Jeg har roet meg ned. Jeg ER takknemlig for gaven. Takknemlig for at det kommer noe overhodet. Jeg er alltid ekstra glad for hjemmelagede ting. Så det er greit nok det som kom, om enn litt rart at det plutselig bare kommer det, når det vanligvis pleier å være noe mer "håndfast". Men som sagt, helt ok.

Pappa skal jeg ta en oppvask med - om, hvis og når jeg får tak i han. Det er bare ikke greit. Og sønnen som er så såret, han sier han ikke har noen far... det kan ikke fortsette sånn hvis det er mulig å gjøre noe med det!

[Gjest erikae]

Skjønner godt at dette er sårt.

Tror det beste du kan gjøre nå er og bare gi han massevis av oppmerksomhet. Prat mye med ham, se han i øynene ofte osv. La han føle seg betydningsfull for deg.

Det viktigste for barna er å oppleve kjærlighet. Hvem det kommer fra er ikke så viktig for barnet, det viktigste er at det føler at noen virkelig bryr seg om de. Gaver kan gies på mange måter. Det å gi av sin tid er en av de største gavene vi kan gi våre barn. Så gi ham heller en del ekstra oppmerksomhet så blir nok det et godt plaster på såret.

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Hei!

Håper det er ok, at eg velger å kommentere noe av det du har skrevet i denne tråden (ikkje bare i hovedinnlegget).

Først vil eg si at eg også synes det er trist med slike "relasjoner" mellom far (eller mor) og barn, som i deres sønns tilfelle.

Akkurat det med gaven fra farmoren er (etter mitt syn) en "ikke sak" så det kan du legge bak deg med èn gang, bestemødre er ofte litt "kokko" så det er helt vanlig.

'''Gutten min er 14, snart 15. Han og pappa har hatt lite kontakt, og særlig de siste 2-3 årene. I år bor pappa i utlandet.''

Om det ikkje kommer noen pakke/brev nå så bør du ringe/sende mail eller hva som helst til faren og forklare kor VIKTIG han er for sønnen sin, og avtale med han at han MÅ ringe på julaften.

Men det er svært viktig at du ikkje kommer med bebreidelser ovenfor faren, da vil han nok sannsynligvis forsvinne enda mer ut av guttens liv, for dårlig samvittighet har han helt sikkert nok av fra før...

''Han har ikke noen mannlige voksenpersoner i livet sitt, så savnet etter faren blir nok ekstra stort, særlig i denne litt tunge ungdomstiden...''

Klart det betyr enormt mye, forholdet til faren!

''Barnet skal da vel ikke lide fordi han er en slask? :(''

Det er mulig faren er en slask (hva nå det er) men du bør (for guttens skyld) kvitte deg med slike holdninger!!!

''Jeg har nok bare sett tendensen de siste 2 årene, med litt sånn "tilbaketrekning", så jeg blir litt oppgitt og lei meg når jeg vet hvor sårt det er for sønnen min, og hvor mye han lengter etter pappa (de har hatt kontakt tidligere, om enn uregelmessig, men han kjenner han nok til å savne han... ''

Det er veldig bra at du som mor "ser dette", og det er enda bedre at du ønsker å bedre forholdet mellom far og sønn.

''Det hadde nesten vært bedre om han aldri hadde hatt kontakt, for da hadde han ikke hatt noen å savne...)''

Tja...Forferdelig vanskelig akkurat dette.

Har du tenkt over om det er dette faren tenker i forhold til sine følelser ovenfor sin sønn, at det beste for han (faren) er å ikkje ha kontakt for da blir det ikkje "noen å savne" så sårt?

''( Han har mye sinne og frustrasjon i seg, og siste året har han tatt det ut på svært uheldige måter, med store konsekvenser for seg selv.....''

Det skjer gjerne i den alderen (for barn, spesielt gutter) som har følt mye savn, avvisning og lengsel etter sine nærmeste og kjæreste, desverre...

''Jeg tror noe av nøkkelen ligger i savnet av pappa og hele måten ting er gjort på fra fars side (bare la være å ta kontakt, la være å ringe, skrive brev, sende gaver)... Jeg syns det er bunntrist... :(''

Jada, der har du nok hovedårsaken.

Men her bebreider du faren igjen, og de holdningene må du kvitte deg med for ellers vil du (enten du vil eller ei) overføre en ekstra sorg til barnet.

''Men hvem er det som skal bygge en relasjon? Er det de voksne rundt et barn eller er det barnet som skal ta ansvar for dette?''

Det er de voksnes ansvar selvfølgelig!

Far har et stort ansvar her, men du har enda større ansvar for om dette blir vellykket eller ikkje, for du kan enten få far til å føle seg _ønsket_ eller _uønsket_!

Du kan legge forholdene til rette for at far og sønn kan bygge en relasjon fra nå av, uten å "hinte" til gamle synder o.l.

Rett og slett ved å ta initiativ, vise vennlighet og glede deg over ALL kontakt.

''Han setter opp en tøff maske, men jeg VET at det går mer inn på han enn han later som. Har også fått bekreftelse på dette fra psykologen hans.''

Det er helt normalt, det er nok for å beskytte seg sjøl og for å ikkje vise "svakhet" ovenfor omgivelsene.

''Han snakker svært lite om dette til meg.''

Det er helt normalt, du er ikkje objektiv!

''Det er ikke lett å vite hvordan/når en skal angripe dette, men jeg har alltid prøvd å ta dette på en "lett" måte, og gjøre det så naturlig og "ubekymret" som mulig, eller hvordan jeg skal forklare det.. Litt sånn "ja, ja" og "vi tar det som det kommer"-holdning.''

Det er nok den beste innstillingen, men samtidig må du jobbe "rævva av deg" ovenfor far for å hjelpe til med å bygge en god relasjon.

Men du må _hele tiden_ være tilgjengelig for sønnen deres om han ønsker å prate om det, da tar du "time out" umiddelbart, for om di ikkje har tid akkurat der og da, så vil han nok føle seg avvist.

Nb! Husk at dette er svært sårbart.

''Men en gang, før eller siden må jeg støtte han i hans frustrasjon rundt dette også. Så selv om jeg alltid har hatt den holdningen (og har!) at jeg ikke skal prate dritt om pappa til han, så føler jeg at jeg må støtte han på at det er KJIPT gjort av pappa å flytte uten å gi beskjed. Det er DÅRLIG gjort å ikke sende gaver. For det ER det jo!''

Ja, men da må du ikkje formidle at faren er en "slask", men være konkret slik som du er ovenfor.

Hei. Har ikke tid til å kommentere grundig, men først og fremst vil jeg si at du har mange gode tanker. Jeg har alltid prøvd å ha positiv holdning til pappa, og alt som har kommet fra den kanten har vi vært takknemlige for, uansett hvor mye en eller skulle forventet å få både av det ene og det andre.

Har lagt bak meg det med farmors julegave. Hun skal få lov å være litt koko. hehe

God jul!

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Hvorfor åpnet du pakken hans da?

''Hva forventer du fra dine foreldre eller eks-svigerforeldre til barna dine da? (og ikke skriv at du ikke forventer noe som helst. For det tror jeg ikke noe på).''

Mine eks-svigerforeldre er døde begge to, likeså min mor. Men mens min mor levde pleide hun alltid å spørre hva ungene ønsket seg, evt. hva jeg ønsket til ungene. Dette har min far fortsatt med, på den måten at han spør om jeg kan ordne noe til ungene for ca. 300,- pr. barn. Funker helt greit.

Kondolerer..

Det er akkurat dette jeg etterspør. At de viser interesse for hvem han er, hva han interesserer seg for. Jeg kan være behjelpelig med både ønsker og størrelser, og ønsker i alle prisklasser. Det er ikke det det skal stå på....

Jeg vet ikke hvorfor jeg åpnet gaven.... Har aldri gjort det før! Jeg var vel overrasket og skuffet over at det ikke kom noe fra pappa. Kanskje faktisk nesten sjokkert over at det går an! Jeg vet ikke... Det har pleid å komme gaver noen ganger via farmor, at han har sendt til dem, eller hun har ordnet... Jeg vet ikke hvorfor jeg åpnet den. Men den er fint pakket inn igjen og kommer ikke til å vise min skuffelse, som jeg for øvrig er kommet over for lengst.

Takk for du tok deg tid til å svare. Nå skal det julepyntes her i stua! God Jul!

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Skjønner godt at dette er sårt.

Tror det beste du kan gjøre nå er og bare gi han massevis av oppmerksomhet. Prat mye med ham, se han i øynene ofte osv. La han føle seg betydningsfull for deg.

Det viktigste for barna er å oppleve kjærlighet. Hvem det kommer fra er ikke så viktig for barnet, det viktigste er at det føler at noen virkelig bryr seg om de. Gaver kan gies på mange måter. Det å gi av sin tid er en av de største gavene vi kan gi våre barn. Så gi ham heller en del ekstra oppmerksomhet så blir nok det et godt plaster på såret.

Tusen takk for råd. Jeg skal klemme litt ekstra på han nå i jula. Han er en tøffing som setter på skallet. Men i dag tidlig fikk jeg en god klem, lenge siden. Det er sårt ja, og jeg lengter så fælt etter at pappa skal se han og vise at han er glad i han, han også. Så jeg håper at det kan ordne seg etter hvert, men hvis ikke, så skal jeg gjøre mitt beste for å være oppmerksom mot han og SE han! God jul!

[Gjest Elextra]

Hei, takk for svar. Jeg har fått ut masse gruff her nå, skuffelsen er bearbeidet og kommer ikke til å vises i morgen.

Jeg er glad for at han har fått gave, og lei meg for at han ikke har fått fra pappa. Jeg har ikke fått tak i pappa i dag, og det er ikke så mye å gjøre med det rett og slett.

Men til neste gang håper jeg å få til en annen måte å gjøre dette på, enten ved spleising eller at jeg fikser det eller noe. NOE må det gå an å få til!

GOD JUL

God jul til deg også

[Gjest VKF]

Selvfølgelig skjønner jeg at pappan her er en dust, men jeg synes du er for storforlangende overfor farmor. Farmor har sendt gave og jeg synes det er vanvittig frekt og stygt gjort av deg å snikåpne pakken hans for å sjekke at det han får er "fint nok" og "dyrt nok" for deg.

Og du kan ikke forvente at farmor skal ordne med gave fra sin sønn til sin sønnesønn. Det er farens jobb og ikke noe farmor har noe med. Synes det blir helt feil av deg å trekke henne inn i dette her.

Det er som du sier helt feil og forvente at farmor skal ordne opp for sin sønn.

Samtidig om jeg hadde hatt en slik bevisstløs sønn, vet jeg med meg selv at jeg ikke hadde greid å la være å kjøpe en gave. Jeg hadde vært så flau på min sønns vegne og jeg hadde hatt slik medfølelse med barnebarnet, at jeg garantert hadde kjøpt en gave som skulle være fra faren.

[morsan]

Hei og takk for svar. Jeg er mye roligere nå. Ser klart at dette er pappas bord, ikke farmor. Det var heller ikke min mening i det første innlegget. Vi er alltid takknemlig for alle gaver, og hjemmelagede ting er nok ekstra satt pris på, sånn til vanlig.

Jeg skulle bare ønske at hun prøvde å finne noe som om ikke annet viste at hun vet LITT hva som faller i smak hos en tenåring, (noe hun har vist tidligere). Det værste jeg vet er gaver som så veldig tydelig viser at de ikke vet hvem han er, eller hvor mye han har vokst siden sist de så hverandre.... Særlig fra denne familien. Men så er jeg kanskje litt sår på det også da..

Men feks. i fjor fikk han en joggedress fra pappa, litt sånn "grilldress"-aktig og ALT for liten. Gaven i seg selv var jo flott den, det er ikke det!

Men hva med å høre hva han ønsker seg, eller hva med å gi et gavekort, eller noe som er "nøytralt", slik at det ikke viser så veldig godt, feks. en CD/film som han enkelt kan bytte om det ikke faller i smak, eller en deodorant, hårgreier eller noe, noe nøytralt.. Skjønner du hva jeg mener?`

Du har helt rett - jeg skrev inn her for å kvitte meg med en del frustrasjon og skuffelse. Det kommer ikke til å vise i morgen, det var også poenget med å skrive inn her.. Jeg er glad for at hun har ordnet gavene fra dem i det minste. Det er sikkert en grunn til at hun ikke har ordnet gaver fra sin sønn, det finnes vel en smertegrense der i gården for hva man kan godta også... Men JEG ville nok sørget for det! NÅDE min sønn om han oppfører seg slik mot sitt barn! Samme hvor gammel han blir!

Vel, nå er det på tide å julepynte stua her, så jeg får bare takke for tilbakemelding og ta med meg mange gode råd på veien.

''Jeg skulle bare ønske at hun prøvde å finne noe som om ikke annet viste at hun vet LITT hva som faller i smak hos en tenåring, (noe hun har vist tidligere). Det værste jeg vet er gaver som så veldig tydelig viser at de ikke vet hvem han er,''

Jeg skjønner det veldig godt! Selv har vi bare opplevd det fra mer "fjerne" folk som f eks en venninne av meg, og da gjør det jo ikke noe. Man forventer jo ikke gave fra slike uansett.

''Du har helt rett - jeg skrev inn her for å kvitte meg med en del frustrasjon og skuffelse. Det kommer ikke til å vise i morgen, det var også poenget med å skrive inn her.. ''

Flott! :-) det er fint å ha steder som kan virke som en ventil! :-)

Lykke til i morgen og god jul:-)

[Lillemus]

Det er som du sier helt feil og forvente at farmor skal ordne opp for sin sønn.

Samtidig om jeg hadde hatt en slik bevisstløs sønn, vet jeg med meg selv at jeg ikke hadde greid å la være å kjøpe en gave. Jeg hadde vært så flau på min sønns vegne og jeg hadde hatt slik medfølelse med barnebarnet, at jeg garantert hadde kjøpt en gave som skulle være fra faren.

Men hvordan skal farmor vite at hennes sønn ikke har kjøpt julegave til sin egen sønn???

[Colette]

Det er fint at ting nå har roet seg ned, og at du tenker i andre baner. For dette syntes jeg var skremmende lesing:-( Sønnen din er snart 15 år, og det er på tide at han begynner å erfare at livet og menneskene rundt han ikke alltid er perfekte og feilfri. Hvordan kan du i det hele tatt finne på å åpne gaven hans- for kontroll - for deretter å vurdere å "pynte" på innholdet?

Jeg beklager hvis du oppfatter meg som brutal....men den beste gaven du kan gi din sønn er å oppdra han til et menneske som som tåler livets motgang, og som kan tolerere mennesker- og til og med være glad i dem - uten at de er perfekte. Da har han et godt utgangspunkt for å mestre livet- akkurat slik det er. Jeg ville bare latt han se sine nærmeste slik som de er, uten fjas/pynt eller manipulering med gaver. Verden er ikke perfekt- mennesker er ikke perfekte osv. Men folk kan til tross for sine feil og mangler, være glade i han :-)

[Gjest kjempelei meg på hans vegne :(]

Det er fint at ting nå har roet seg ned, og at du tenker i andre baner. For dette syntes jeg var skremmende lesing:-( Sønnen din er snart 15 år, og det er på tide at han begynner å erfare at livet og menneskene rundt han ikke alltid er perfekte og feilfri. Hvordan kan du i det hele tatt finne på å åpne gaven hans- for kontroll - for deretter å vurdere å "pynte" på innholdet?

Jeg beklager hvis du oppfatter meg som brutal....men den beste gaven du kan gi din sønn er å oppdra han til et menneske som som tåler livets motgang, og som kan tolerere mennesker- og til og med være glad i dem - uten at de er perfekte. Da har han et godt utgangspunkt for å mestre livet- akkurat slik det er. Jeg ville bare latt han se sine nærmeste slik som de er, uten fjas/pynt eller manipulering med gaver. Verden er ikke perfekt- mennesker er ikke perfekte osv. Men folk kan til tross for sine feil og mangler, være glade i han :-)

Jeg er vel lei meg for at de stadig skuffer han, at de avviser han og at han "betyr mindre" enn de andre barnebarna, som får mye oppmerksomhet. Det at det har pågått over så mange år, helt fra han ble født, gjør nok at jeg føler at grensen er nådd.

Har tatt litt avstand selv en tid, for det er grenser for hvor lenge man orker å stå på og være blid og glad for alle "smuler" som faller han tilgode.

Jeg er fortvilet, lei meg og sint på han vegne. Han fortjener så mye mer, han fortjener å bli sett og elsket for den han er! Han trenger at den siden av familien også viser at han er en del av dem. Han føler seg sviktet og avvist (dette vet jeg for psykologen har gitt meg headlines fra samtalene de har hatt). Han har hatt store problemer siste to-tre årene, særlig siste året.. Det øker på.

Dette er et sårt tema for han, og jeg blir da fortvilet når jeg ser hvordan han han sliter og blir "dradd" i følelsene sine. På den ene siden vil han bare drite i dem, sier han ikke har noen far, og gir blanke i alt som har med pappa og familien å gjøre. Han vet knapt hva slektningene heter, så sjelden sees de. DET er ikke min fortjeneste, jeg har gjort alt som står i min makt for å få til et godt forhold med eks-svigers/familie, det har IKKE stått på muligheter for å bli kjent og bli GODT kjent!!!

Jeg sier jeg blir sint og lei meg, det blir jeg, men uttrykker ikke dette til han. Jeg prøver å være positiv, glad for alle initiativ og gaver som kommer fra den kanten. Men jeg ER lei meg for at han ikke blir sett og satt pris på, fra den delen av familien hans som betyr så mye for han!!

Spørs om jeg etter hvert bare må stikke fingeren i jorda og se på hvor vi er nå, i stedet for å strebe etter et samarbeid, samhold, familiefølelse og et god forhold. Jeg mener at han er for ung til å ta et standpunkt nå, han skal selvsagt få velge å ha kontakt om han vil det, iallefall etter hvert. Men om han ikke vil det, så er det også helt ok!