Gå til innhold

Svigerforeldre ødelegger samlivet vårt


Anbefalte innlegg

Det er bra du er enig med trådstarter at svigerforeldrene ikke liker henne.

Ja jeg har hatt kjæledyr, men hadde jeg fått besøk av allergisk familie hadde jeg gjort hva jeg kunne for at vedkommende ikke ble syk hos meg.

Det hjelper ikke hva du gjør. Allergenet vil alltid finnes i huset ditt. Jeg beklager å måtte si det, men for meg virker det som om det viktigste for denne typen allergi er å bli tatt hensyn til. Og i dette tilfellet: At alt skal velges bort som ikke passer, og som ikke viser at JEG er det viktigste for alle rundt meg. Ref. uttalelsen om at hun ergrer seg over at samboeren ikke velger bort sine foreldre - til fordel for meg. Ser du mønsteret...Nei vel

:-)

Nå var jeg fæl, men dette har jeg sett så mange ganger.

Fortsetter under...

  • Svar 327
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Colette

    63

  • morsan

    37

  • Lillemus

    19

  • Faure

    18

Mest aktive i denne tråden

Jeg skjønte ikke den kommentaren.

Heldigvis har jeg verken vært den allergiske som strever med å oppholde meg hos folk som har dyr, eller dyreeieren som kommer i en vanskelig situasjon pga allergi hos besøkende.

Men hvis jeg hadde vært dyreeieren for eksempel, ville jeg nok blitt veldig lei meg dersom f eks min sønns nye kjæreste bare masrjerte inn og pekte på et kjært familiemedlem, som jo dyr er, og sa "den kjøteren må ut, for jeg tåler den ikke!"

NB: Jeg sier jo ikke at trådstarter har gjort det, så dette er en kommentar på _generell_ basis.

Mange dyreeiere forstår sikkert ikke hvordan det er å være allergisk, men forstår den som både er allergisk OG redd for dyret alltid dyreeierens forhold til sitt dyr? Tar de opp problemet på en hyggelig måte der de viser respekt for dyreeieren og innbyr til at man skal løse problemet i fellesskap, eller bare stiller man et bombastisk krav og oppfører seg som om (u)dyret er noe skikkelig ekkelt og motbydelig noe?

Hadde en person vært redd for hunden min hadde jeg jo passet ekstra på den, og sørget for at den holdt seg unna vedkommende. Men allergi vil jo ofte utløses ved å være i huset, og gjør den ikke det er det jo bare å holde seg unna hunden. Jeg hadde sørget for at hunden ikke var nær vedkommende, men ikke stengt hunden ute.

Hvilke tabletter spiser hun? Datteren min er så lei seg for at hun ikke kan overnatte hos sin bestevenninne. De har katt, og hun har vel aldri vært så opphovnet som etter en natt der.

Det vet jeg ikke men jeg kan spørre når hun kommer innom. Minstemann er også allergisk så jeg har piller til ham og men han reagerer lite på kattene. De får ikke sove inne hos ham da. Pillene hans virker ikke så bra på henne tror jeg, men hun tar hvis hun har glemt å ta sine før hun kommer eller bare stikker innom.

Nei, jeg forventer at de som er allergiske har medisiner og tar ansvar selv. Ellers kan vi møtes ute i stedet.

Ja, jeg er allregiker, og tar en "kalkulert risiko" når jeg besøker min søster som har hund, og min onkel som har både katter og hund. Jeg vet hva jeg risikrer, og takler det greit (tungpusten i 1-3 dager etterpå) - men det er verre når gutten min på 9 nå er blitt så veldig allergisk. Han kal trolig ikke være med til min onkel på innebesøk lenger.... Og jeg vet ikke om han kan overnatte hos min søster flere ganger, selv om han tar medisin....

Nei, jeg forventer at de som er allergiske har medisiner og tar ansvar selv. Ellers kan vi møtes ute i stedet.

Vi kan ikke det da så da er det greit å ha piller her hvis hun stikker innom. Og så er det litt annerledes med døtre enn med andre selv om jeg både børster og mopper hvis jeg vet noen allergiske slipper innom.

Ja, jeg er allregiker, og tar en "kalkulert risiko" når jeg besøker min søster som har hund, og min onkel som har både katter og hund. Jeg vet hva jeg risikrer, og takler det greit (tungpusten i 1-3 dager etterpå) - men det er verre når gutten min på 9 nå er blitt så veldig allergisk. Han kal trolig ikke være med til min onkel på innebesøk lenger.... Og jeg vet ikke om han kan overnatte hos min søster flere ganger, selv om han tar medisin....

Jeg bader mine innimellom også jeg.

Jeg tror det går litt begge veier, hvis jeg gjør det jeg kan får å få unna mest mulig før allergikere kommer og de spiser allergipiller så er det ofte det går greit med besøk. Jeg er villig til å stenge mine på kjøkkenet også jeg, de har ikke vondt av å være der noen timer, de har både mat, vann og do der inne.

Annonse

Jeg bader mine innimellom også jeg.

Jeg tror det går litt begge veier, hvis jeg gjør det jeg kan får å få unna mest mulig før allergikere kommer og de spiser allergipiller så er det ofte det går greit med besøk. Jeg er villig til å stenge mine på kjøkkenet også jeg, de har ikke vondt av å være der noen timer, de har både mat, vann og do der inne.

Ja - jeg merker veldig forskjell hos min søster - som gjør godt rent og har det ryddig - og hos min onkel, der ting flyter, og renholdet er så som så.....

Så for meg oppveier det positive ved å møte de personene det negative med allergien. Men det er verre for gutten min....

Jeg vil bare si at jeg tror mannen din sliter mest med denne situasjonen. Han er glad i dere alle, og har vokst opp med særegenhetene til foreldrene. Det er nok vondt for han å se at de personene han er mest knyttet til ikke går overens.

Han bør i allefall ikke bebreides for at han ønsker å holde kontakt med foreldrene sine, men du trenger jo ikke være med hver gang. Dere bør nok finne en løsning dere begge kan leve med, og det betyr nok at du er med nå og da.

Jeg synes ordet "hate" om andre mennesker er fælt, bare for å pirke litt ;) De har jo ikke gjort noe alvorlig og kriminelt.

''Det er nok vondt for han å se at de personene han er mest knyttet til ikke går overens.''

Men at han ikke tar mer parti med sin kone når de behandler henne dårlig kan jeg ikke skjønne. Forstår godt hun er såret.

''Det er nok vondt for han å se at de personene han er mest knyttet til ikke går overens.''

Men at han ikke tar mer parti med sin kone når de behandler henne dårlig kan jeg ikke skjønne. Forstår godt hun er såret.

Det spørs vel hvilke krav hun stiller? Hadde du gitt slipp på dine foreldre for å tekkes en samboer? Et sted må vel grensen gå?

Det spørs vel hvilke krav hun stiller? Hadde du gitt slipp på dine foreldre for å tekkes en samboer? Et sted må vel grensen gå?

Ja hvis jeg elsket min kone, og mine foreldre behandlet henne dårlig. Denne sønnen her er nok lik sin far, og kan derfor ikke se tornen i sitt eget øye.

Ja - jeg merker veldig forskjell hos min søster - som gjør godt rent og har det ryddig - og hos min onkel, der ting flyter, og renholdet er så som så.....

Så for meg oppveier det positive ved å møte de personene det negative med allergien. Men det er verre for gutten min....

Jeg skjønner hva du mener for jeg hadde noen venner jeg måtte slutte å besøke sammen med minstemann for han ble så dårlig der. De skjønte aldri at de burde støvsuge bak putene i sofaen f.eks.

Ja hvis jeg elsket min kone, og mine foreldre behandlet henne dårlig. Denne sønnen her er nok lik sin far, og kan derfor ikke se tornen i sitt eget øye.

Vi vet jo absolutt ingenting om hvordan trådstarter selv har oppført seg da hun som fersk kjæreste hilste på foreldrene hans første gang og hvordan _hun_ behandlet _dem_ .

Ja hvis jeg elsket min kone, og mine foreldre behandlet henne dårlig. Denne sønnen her er nok lik sin far, og kan derfor ikke se tornen i sitt eget øye.

Synes du de har behandlet henne så utrolig dårlig i dette tilfellet? Jeg er enig med deg i at man skal være lojal mot sin ektefelle så sant det er mulig. Men det er ikke alltid mulig uten at man skal gå fullstendig på akkord med seg selv.

Annonse

Gjest bareentanke

''Det er nok vondt for han å se at de personene han er mest knyttet til ikke går overens.''

Men at han ikke tar mer parti med sin kone når de behandler henne dårlig kan jeg ikke skjønne. Forstår godt hun er såret.

Kanskje han ikke tar mer parti fordi han, i motsetning til oss, har sett og hørt hvordan hun oppfører seg i forhold til dem og lettere kan si hva som har ført til at situasjonen har blitt som den har blitt?

Du forteller lite om familien ellers.

Og du forteller egentlig dårlig i forhold til hva de har gjort galt mot deg.

Dyreeiere er en egen rase. :-) Er katteeier selv. Jager ikke en person bort fra stolen for at katten skal ligge der, men nå har jeg unger i tillegg. Ei søster av meg har ikke barn, og for henne er kattene ungene hennes. Hun kunne nok møtt deg med en katt i armen og latt deg hilse på...

Så om alle barn er flyttet ut fra huset til dine svigerforeldre, kan dyrene ha overtatt rollen som husts barn.

At de viser dårlig dømmekraft om de ber deg hilse på en hund, så er ikke det grunn nok til at de kan hates. Jeg gjør også feil støtt og stadig, fordi jeg kommer opp i situasjoner hvor jeg ikke kjenner den jeg møter. Og når jeg møter en helt annen reaksjon enn jeg hadde forventet, kan jeg bli usikker.

Og når jeg blir usikker, så er det vanskelig å holde en samtale igang.

Mange menn, kanskje svigerfedre, synes det er vanskelig å finne på noe å si. Kanskje de har bodd sammen med ei kone som prater og prater og har meninger for dem begge... dermed vet de plutselig ikke hvordan det er å prate på egenhånd lenger. Og merkes det en viss distasne fra den andre parten, så kan det bli enda vanskeligere for enkelte.

At dere har forskjellig standar når det gjelder renslighet, er heller ingen grunn til å hate en person.

Man kan ikke forlange hjelp fra hverken foreldre eller svigerforeldre. Ikke sikkert de har råd til å hjelpe dere økonomisk. Og så lenge de bor såpass langt borte som de gjør, kan de ikke stille opp å hjelpe med praktiske ting i tide og utide.

Synes også at vi som tilhører generasjonen under, skal forsøke å hjelpe dem som er eldre enn oss. Jeg setter utrolig pris på mine kommende svigerforeldre, og ønsker å hjelpe dem mest mulig. Lage middag til em, bære tungt for dem, hjelpe til med praktiske ting. Og jeg forlanger ikke noe tilbake.

Husk også, som andre har sagt, at foreldrene til din kjære har vært med på å forme han til den mannen du elsker. Så noe godt har de jo oppnådd.

Ellers er det lite som gjør så vondt som å bli kritisert for sin familie.

Jeg har to søstre som jeg kan være veldig uenige med, og vi har veldig forskjellig syn på mange ting. Disse forskjellige sunene kan også føre til krangel mellom oss, men samtidig har vi et bånd som gjør at det er vanskelig å bryte helt. For de har begge sine fordeler og gode sider. Og da min eks kritiserte meg for familien min, gjorde det fryktelig vondt. Jeg ønsket å bli sett for den jeg var/er, ikke hvordan mine søstre var/er.

Eg har selv opplevd å bli oversett av svigers, kjønner det kan, samt å føle å bli likt.

Da det ble slutt mellom eksmannen og meg, ble eg "endelig" kvitt svigermor. Kan ikke si eg savner henne det spor.

Men du elsker mannen din. Han kaller deg mye vondt.

Ville familievernkontoret og psykolog/psykiater kunne være til hjelp? Å kjenne intens hat mot noen tærer deg.

*lykke til*

(Huff, noen skrivefeil i sted)

Eg har selv opplevd å bli oversett av svigers, samt å føle å være mislikt. Da det ble slutt mellom eksmannen og meg, ble eg "endelig" kvitt svigermor. Kan ikke si eg savner henne det spor.

Men du elsker mannen din. Han kaller deg mye vondt. Ville familievernkontoret og psykolog/psykiater kunne være til hjelp? Å kjenne intens hat mot noen tærer deg.

*lykke til*

Vær glad du ikke har en fisefin svigermor som er pirkete på alt. Ikke noe morsomt å ha slike på besøk som hele tiden hinter på alt som ikke er pent nok i hjemmet.

''Vær glad du ikke har en fisefin svigermor som er pirkete på alt. Ikke noe morsomt å ha slike på besøk som hele tiden hinter på alt som ikke er pent nok i hjemmet.''

Det er sikert ikke enkelt å ha en slik svgerdatter heller, for dem som har det;-)

Gjest Uenig - har også allergi

Det er bagateller. Er hun allergisk får hun forklare det nøye eller ta allergimedisin. Verre er det ikke. Kan heller ikke forlange at hunden og katten ikke skal få være inne om noen kommer på besøk. Hvor skal dyrene da holde til en kald vintersdag. Jeg synes hun overreagerer enormt og er enig med "onsdag" at hun bør søke hjelp for dette.

Jeg er også allergisk mot hund (og røyk) og jeg blir syk dersom jeg går på besøk til noen som har hunden inne. Selv om det bare er noen timer blir jeg tett i brystet og bihuler og det varer i mange dager. Av og til blir det bronkitt, bihulebetennelse som jeg egentlig burde vært hjemme fra jobb med - men jeg haler meg på jobb siden det jo er "selvforskyldt".

Men dette har jeg sluttet med nå - nekter å bli syk uten grunn mer. Vil de ikke forstå allergien så går jeg heller ikke på besøk til dem... Spesielt nå i jula - jeg har rett og slett ikke tid til å bli syk midt i årsoppgjøret. Skal vi med allergi virkelig ofre helsa vår?

Og er man sterkt allergisk så nytter det ikke med allergimedisin...

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...