kosthold som ikke funker helt

[Gjest feit, men uten matlyst]

Hei

Jeg har et litt stort problem jeg. Har brukt(og bruker) medisiner som gir meg vektøking(dobbelt så stor nå enn før medisinstart)

Hva kan jeg egentlig gjøre for å klare gå ned i vekt-ja, trene, spise mindre og ofte.?

Den "livsstilen" jeg har nå- som jeg ikke klarer bryte ut av-vel, det virker ikke.virka heller ikke når jeg trente 6ganger i uka.

Jeg drikker masse- vann, saft og juice, men klarer ikke spise noe spesielt mye eller ofte

Jeg vet at jeg vil komme til å overspise når jeg spiser- derfor frister ikke det heller, så nå spiser jeg heller veldig lite--eeh.. hver 5.dag eller noe. Klarte ikke flere dager idag da alt ble uklart og jeg ikke klarte stå støtt på bena..

Men kosthold..

jeg har vært til ernæringsfysiolog på sykehuset- hun sa jeg måtte spise mer. Og spise til alle måltidene. Men jeg klarer bare holde planen max 3uker før jeg sprekker. Enten overspise eller faste.

Nå innser jeg at jeg trenger hjelp til å klare dette prosjektet - men hvor og hvordan skal jeg klare få tak i hjelp? som kan klare å følge meg opp på en måte som gjør at jeg ikke klarer mislykkes noe særlig flere ganger. Legen sa til meg at forbrenninga har stoppa - og for å få den igang må jeg spise...

Hva i all pakka gjør jeg?

Hvor og hvordan finner jeg hjelp?

hvordan klare opprettholde endringa på kostholdet.?

Please - noen råd eller noe..

[Gjest feit, men uten matlyst]

Juicen og safta er sukkerfri..men kan vel kanskje være noe aspartam-stoff i safta, har ikke sjekka. Juicen er sukkerfri - i alle fall står det det på pakningene.

[Onsdag1365380628]

Egentlig ser du veldig klart selv hva som blir feil og hvordan det helst slulle vært. Å spise hver femte dag er aldeles feil og fører kun til underærnæring og ødelagt forbrenning. Du har vært hos ærnæringsfysiolog som sikkert har gitt deg masse gode tips og råd. Du burde kanskje følge dem?

Videre tror jeg du lider av spiseforstyrrelser og burde snakke med legen i første omgang. Du trenger mer professjonell hjelp en det vi kan bidra med her på forumet. Ønsker deg lykke til og håper du begynner å spise igjen. Før du blir alvorlig syk.

[Gjest ViViola]

Kjære deg, du er jo skikkelig på ville veier... Og det vet du.

For det første: Hvor lang og tung er du egentlig? Altså, hvor mye skal du gå ned?

For det andre: Får du _ingen_ oppfølging av ernæringsfysiologen?

Vel... Dette MÅ du gjøre noe med, og hvis jeg var i dine sko ville jeg gjort følgende:

- Lage matplan. Dvs., bestemme hva du skal spise og drikke, og når du skal gjøre det. F.eks.: Frokost lørdag: 1 brødskive med smør og leverpostei + agurk, 1 glass juice kl. 8. Yoghurt m/skogsbær + 1 stort glass vann kl. 10. Lunsj: 1 brødskive med hvitost og tomat + 1 glass juice kl. 12. Osv.

- Ha fast veie- og måledag.

- Snakk med noen om mat.

- Ha i hus _kun_ det du skal spise i hht matplanen.

Jeg hadde nok også meldt meg på Grete Roede-kurs, jeg da, for å a) være i en gruppe få oppfølging av kursveileder og ikke minst c) få kontroll over hva jeg skulle spise hver dag.

Ønsker deg virkelig lykke til - her MÅ du gjøre noe. Rett og slett.

*klem*

[Gjest feit, men uten matlyst]

Kjære deg, du er jo skikkelig på ville veier... Og det vet du.

For det første: Hvor lang og tung er du egentlig? Altså, hvor mye skal du gå ned?

For det andre: Får du _ingen_ oppfølging av ernæringsfysiologen?

Vel... Dette MÅ du gjøre noe med, og hvis jeg var i dine sko ville jeg gjort følgende:

- Lage matplan. Dvs., bestemme hva du skal spise og drikke, og når du skal gjøre det. F.eks.: Frokost lørdag: 1 brødskive med smør og leverpostei + agurk, 1 glass juice kl. 8. Yoghurt m/skogsbær + 1 stort glass vann kl. 10. Lunsj: 1 brødskive med hvitost og tomat + 1 glass juice kl. 12. Osv.

- Ha fast veie- og måledag.

- Snakk med noen om mat.

- Ha i hus _kun_ det du skal spise i hht matplanen.

Jeg hadde nok også meldt meg på Grete Roede-kurs, jeg da, for å a) være i en gruppe få oppfølging av kursveileder og ikke minst c) få kontroll over hva jeg skulle spise hver dag.

Ønsker deg virkelig lykke til - her MÅ du gjøre noe. Rett og slett.

*klem*

Takk!

Jeg er altfor tung dessverre, og relativt kortvokst :-(

1.68...kilo er jeg ikke sikker på, men veldig mye i alle fall.

Oppfølging av ernæringsfysiolog? jeg møtte henne bare èn gang jeg - og ut fra det lagde hun en fornuftig kostholdsplan, jeg var tilogmed enig i det hun skrev (denne ble laget i desember `07)

Et av problemene er jo nettopp det - jeg klarer følge den planen i max 3uker, og den første 1-1 1/2 uke går med til å trappe opp spisinga slik som hun anbefalte. Hun skrev tidspunkt også (sånn mellom det og det klokkeslettet). Men det er vanskelig å følge da jeg plutselig ikke fortjener maten lenger.

Hvor mye jeg vil gå ned? Halvere vekta mi eller noe - sist jeg målte var det det jeg hadde lagt på meg( ernæringsysiolog og den som henviste meg var enige det jeg sa at det faktisk var meds som hadde ført til denne økninga)

Gruppe ville jeg nok ikke klart - har prøvd Sunnere hverdag- opplegg 3ganger(alle har vart over flere mnd) og med ca.10 deltakere hver gang.(1.gang i begynnelsen av `06)

Pålegg ja - det var en god idè :-) Har nå leverpostei, mager hvitost, paprika og kaviar. Har frukt liggende i skapet også+ kålrot.

Det burde nok utvides og endres litt :-\

Men å snakke med noen?? vet ikke hvem jeg kan snakke med da fastlegen kun mener det handler om trening og ingenting annet(derfor har jeg ikke turt nevne maten), Andre har jeg ikke (mest fordi jeg gikk så mye opp at ingen tror meg når jeg sier jeg har "problemer"

Husker ikke hva du skrev mer, men skal ta med meg alt videre, så kanskje jeg kan klare ting etterhvert!!

Tusen takk i alle fall :-)

*klem*

[Gjest feit, men uten matlyst]

Egentlig ser du veldig klart selv hva som blir feil og hvordan det helst slulle vært. Å spise hver femte dag er aldeles feil og fører kun til underærnæring og ødelagt forbrenning. Du har vært hos ærnæringsfysiolog som sikkert har gitt deg masse gode tips og råd. Du burde kanskje følge dem?

Videre tror jeg du lider av spiseforstyrrelser og burde snakke med legen i første omgang. Du trenger mer professjonell hjelp en det vi kan bidra med her på forumet. Ønsker deg lykke til og håper du begynner å spise igjen. Før du blir alvorlig syk.

Takk for svar!

Ja, jeg vet hva jeg bør/må gjøre, men det er så fryktelig vanskelig når jeg hele tiden kommer tilbake til at jeg ikke fortjener maten - det "verste"(sunne fornuften) er at jeg slett ikke overspiser hver eneste gang - igår klarte jeg spise ei pære (for å dempe svimmelheten) og ei brødskive til kvelds.

Nå MÅ jeg spise litt ei hel uke frem i tid - barnet skal være hos meg.

Tusen takk for svar, jeg setter stoooor pris på tilbakemeldingen :-)

*klem*

[Gjest ViViola]

Takk!

Jeg er altfor tung dessverre, og relativt kortvokst :-(

1.68...kilo er jeg ikke sikker på, men veldig mye i alle fall.

Oppfølging av ernæringsfysiolog? jeg møtte henne bare èn gang jeg - og ut fra det lagde hun en fornuftig kostholdsplan, jeg var tilogmed enig i det hun skrev (denne ble laget i desember `07)

Et av problemene er jo nettopp det - jeg klarer følge den planen i max 3uker, og den første 1-1 1/2 uke går med til å trappe opp spisinga slik som hun anbefalte. Hun skrev tidspunkt også (sånn mellom det og det klokkeslettet). Men det er vanskelig å følge da jeg plutselig ikke fortjener maten lenger.

Hvor mye jeg vil gå ned? Halvere vekta mi eller noe - sist jeg målte var det det jeg hadde lagt på meg( ernæringsysiolog og den som henviste meg var enige det jeg sa at det faktisk var meds som hadde ført til denne økninga)

Gruppe ville jeg nok ikke klart - har prøvd Sunnere hverdag- opplegg 3ganger(alle har vart over flere mnd) og med ca.10 deltakere hver gang.(1.gang i begynnelsen av `06)

Pålegg ja - det var en god idè :-) Har nå leverpostei, mager hvitost, paprika og kaviar. Har frukt liggende i skapet også+ kålrot.

Det burde nok utvides og endres litt :-\

Men å snakke med noen?? vet ikke hvem jeg kan snakke med da fastlegen kun mener det handler om trening og ingenting annet(derfor har jeg ikke turt nevne maten), Andre har jeg ikke (mest fordi jeg gikk så mye opp at ingen tror meg når jeg sier jeg har "problemer"

Husker ikke hva du skrev mer, men skal ta med meg alt videre, så kanskje jeg kan klare ting etterhvert!!

Tusen takk i alle fall :-)

*klem*

Vet du, du må bare komme deg til psykolog - i alle fall psykiatrisk sykepleier. Matproblematikken din er dypere enn som så, du skriver at du kanskje ikke "fortjener mat" - og det er jo en helt annen skål enn å ikke orke å spise.

Snille deg - gå til fastlegen snarest, forlang å få komme til noen som kan hjelpe deg. Vær ærlig. Si at du sliter med mat, at du ikke føler du fortjener å spise osv., slik at legen forstår at dette ikke er noe du kan fikse selv.

At medisinene ikke bidrar positivt på vekta er jo så, men du skal jo stelle pent med den kroppen du har uansett. Slik du driver på nå, både fysisk og psyskisk, kjører du deg jo rett i bunnen og kan risikere å pådra deg alvorlige sykdommer og varige skader.

Vær så snill - ring legen mandag morgen. Det MÅ du gjøre.

*klem*

[Gjest feit, men uten matlyst]

Vet du, du må bare komme deg til psykolog - i alle fall psykiatrisk sykepleier. Matproblematikken din er dypere enn som så, du skriver at du kanskje ikke "fortjener mat" - og det er jo en helt annen skål enn å ikke orke å spise.

Snille deg - gå til fastlegen snarest, forlang å få komme til noen som kan hjelpe deg. Vær ærlig. Si at du sliter med mat, at du ikke føler du fortjener å spise osv., slik at legen forstår at dette ikke er noe du kan fikse selv.

At medisinene ikke bidrar positivt på vekta er jo så, men du skal jo stelle pent med den kroppen du har uansett. Slik du driver på nå, både fysisk og psyskisk, kjører du deg jo rett i bunnen og kan risikere å pådra deg alvorlige sykdommer og varige skader.

Vær så snill - ring legen mandag morgen. Det MÅ du gjøre.

*klem*

Takk for oppfølgingssvar!!

Joda - komme til en psyk.sykepleier er ikke noe problem, går til en nå. Jeg var så "heldig" at hun påstod jeg hadde spisevegring i `05(noe jeg ikke hadde, spiste "bedre" da enn nå)Hun fikk meg innlagt.

Nå som jeg er blitt så stor er det ingen som tror meg at jeg sliter - har jo prøvd å ta det opp med henne :-(

Uansett..jeg er smertelig klar over at dette ikke går i lengden-- hadde bare noen trodd meg ville jo dette problemet vært bedre å takle!

Jaja, får håpe+gjøre mitt beste for at jeg klarer endre meg (men lover jo ikke godt når jeg ikke har klart å endre mønsteret i mange mange år)

Får smile og sånn av dette- heller overspising (når det går mener jeg), så får jeg heller ta støyten innimellom..

(har legetime 30.1 og psyk-time 15.1 så er ikke såååå lenge å vente)

Tusen takk igjen :-)

*klem tilbake*

[Gjest ViViola]

Takk for oppfølgingssvar!!

Joda - komme til en psyk.sykepleier er ikke noe problem, går til en nå. Jeg var så "heldig" at hun påstod jeg hadde spisevegring i `05(noe jeg ikke hadde, spiste "bedre" da enn nå)Hun fikk meg innlagt.

Nå som jeg er blitt så stor er det ingen som tror meg at jeg sliter - har jo prøvd å ta det opp med henne :-(

Uansett..jeg er smertelig klar over at dette ikke går i lengden-- hadde bare noen trodd meg ville jo dette problemet vært bedre å takle!

Jaja, får håpe+gjøre mitt beste for at jeg klarer endre meg (men lover jo ikke godt når jeg ikke har klart å endre mønsteret i mange mange år)

Får smile og sånn av dette- heller overspising (når det går mener jeg), så får jeg heller ta støyten innimellom..

(har legetime 30.1 og psyk-time 15.1 så er ikke såååå lenge å vente)

Tusen takk igjen :-)

*klem tilbake*

15. januar er ikke langt unna. Hvis ikke psykiatrisk sykepleier tror deg - hva tror hun da? Og hvor ærlig er du?

Og hva spisevegring angår, så vet ikke jeg nøyaktig hva som tilsier at man har det. Men å ikke spise må vel være veldig nært?

Dette bare må du få hjelpe til, særlig fordi du har barn. Barnet ditt fortjener ikke å ha en ødelagt mamma.

Legg deg på gulvet og gråt om du tror det vil hjelpe hos psykiatrisk sykepleier og hos legen. Og ta imot den hjelpen de kan hoste opp.

Vær så snill.

[Gjest feit, men uten matlyst]

15. januar er ikke langt unna. Hvis ikke psykiatrisk sykepleier tror deg - hva tror hun da? Og hvor ærlig er du?

Og hva spisevegring angår, så vet ikke jeg nøyaktig hva som tilsier at man har det. Men å ikke spise må vel være veldig nært?

Dette bare må du få hjelpe til, særlig fordi du har barn. Barnet ditt fortjener ikke å ha en ødelagt mamma.

Legg deg på gulvet og gråt om du tror det vil hjelpe hos psykiatrisk sykepleier og hos legen. Og ta imot den hjelpen de kan hoste opp.

Vær så snill.

''15. januar er ikke langt unna. Hvis ikke psykiatrisk sykepleier tror deg - hva tror hun da? Og hvor ærlig er du?

Og hva spisevegring angår, så vet ikke jeg nøyaktig hva som tilsier at man har det. Men å ikke spise må vel være veldig nært?

Dette bare må du få hjelpe til, særlig fordi du har barn. Barnet ditt fortjener ikke å ha en ødelagt mamma.

Legg deg på gulvet og gråt om du tror det vil hjelpe hos psykiatrisk sykepleier og hos legen. Og ta imot den hjelpen de kan hoste opp.

Vær så snill.''

Jeg er ærlig - ser ikke noe poeng i å pynte på sannheten liksom!

Er heller ikke sikker på hva som kan kalles spisevegring - hun trodde jeg hadde det pga at jeg gikk ned 15kg på 2mnd. (ned til 48kg)

Ødelagt..kan vel kalles det allerede, men det er ikke pga. spisinga-bare psykdommen :-(

Joda- skal gjøre mitt for å bli trodd - men når jeg ikke går ned i vekt ser de liksom bare den overspisedelen av meg - ikke de dagene og ukene uten mat.

Ja, jeg skal prøve få hjelp - og selvfølgelig ta den imot også - hvis ikke er jo bryet med å skaffe hjelp til absolutt ingen nytte...

[Gjest ViViola]

''15. januar er ikke langt unna. Hvis ikke psykiatrisk sykepleier tror deg - hva tror hun da? Og hvor ærlig er du?

Og hva spisevegring angår, så vet ikke jeg nøyaktig hva som tilsier at man har det. Men å ikke spise må vel være veldig nært?

Dette bare må du få hjelpe til, særlig fordi du har barn. Barnet ditt fortjener ikke å ha en ødelagt mamma.

Legg deg på gulvet og gråt om du tror det vil hjelpe hos psykiatrisk sykepleier og hos legen. Og ta imot den hjelpen de kan hoste opp.

Vær så snill.''

Jeg er ærlig - ser ikke noe poeng i å pynte på sannheten liksom!

Er heller ikke sikker på hva som kan kalles spisevegring - hun trodde jeg hadde det pga at jeg gikk ned 15kg på 2mnd. (ned til 48kg)

Ødelagt..kan vel kalles det allerede, men det er ikke pga. spisinga-bare psykdommen :-(

Joda- skal gjøre mitt for å bli trodd - men når jeg ikke går ned i vekt ser de liksom bare den overspisedelen av meg - ikke de dagene og ukene uten mat.

Ja, jeg skal prøve få hjelp - og selvfølgelig ta den imot også - hvis ikke er jo bryet med å skaffe hjelp til absolutt ingen nytte...

Sender deg en klem i kveld - har ikke mer å si, liksom, skal tenke på deg!

:-)