Vekt - det eneste som betyr noe?

[Orio]

Mener du at det er akseptabelt å legge på seg 10% av vekten sin i året?

Da blir en jo flodhest i løpet av 5 år.

Det må da være 10% totalt? Hvis ikke blir det jo helt håpløst når mange må bruke medisiner i flere år.

[Gjest høstløv]

Jeg er helt enig med deg når det gjelder betydelig vektøkning.

Jeg tenker på vektøkning av moderat grad (

Men 5% i vektøkning i året, blir betydelig vektøkning, når en må ta medisinene for resten av livet.

Jeg regner med å leve i noen år til, min mor er 80 og mormor ble 100, og skal vi ta et sted mellom dette, vil det si at jeg lever i enda 40 år og skal altså godta en vektøkning på 5% i året. Det blir 160 kg i tillegg til den overvekt på 20 kg jeg har fra før.

Det er ikke "bare" noen kilo, men det er fryktelig mange kilo, jeg blir jo stor som en elefant før jeg dør. Hvis det skal fortsette på denne måten.

[sort som natta]

er forskjell på å legge på seg et par kilo,og å legge på seg 20!jeg er nå relativt frisk,det jeg sliter med nå,er å bli kvitt overvekten,som kom som en bivirkning.

joda,jeg fikk hjelp til den psykiske biten,men overvekten virker også hemmende!lei av å "forklare meg" i sosiale settinger.blir lett satt i bås når man legger på seg så mye på kort tid.

bare noen tanker fra meg...

[Gjest imzedimze]

slutta jo aldri å gå opp da jeg brukte zyprexa, seroquel osv. godtok ganske mye jeg siden jeg hadde det så fryktelig vondt, men når jeg så ut som et fleskeberg og folk sluttet hilse på meg på gaten fordi de ikke kjente meg igjen og ble flaue over å bli sett sammen med meg, da var det nok.

så jeg blir provosert over de som skal ha det til at litium liksom er en versting, så tyller de i seg seroquel osv istedet?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men 5% i vektøkning i året, blir betydelig vektøkning, når en må ta medisinene for resten av livet.

Jeg regner med å leve i noen år til, min mor er 80 og mormor ble 100, og skal vi ta et sted mellom dette, vil det si at jeg lever i enda 40 år og skal altså godta en vektøkning på 5% i året. Det blir 160 kg i tillegg til den overvekt på 20 kg jeg har fra før.

Det er ikke "bare" noen kilo, men det er fryktelig mange kilo, jeg blir jo stor som en elefant før jeg dør. Hvis det skal fortsette på denne måten.

Har jeg skrevet noe om "i året"?

Jeg mener total vektoppgang.

[Gjest høstløv]

Har jeg skrevet noe om "i året"?

Jeg mener total vektoppgang.

En total vektoppgang på ca 5% ved bruk av medisinene i en lang årrekke, er akseptabelt.

Men i realiteten er vektoppgangen mye høyere, det viser jo mange av de innlegg, der er postet i denne tråden. Det er jo snakk om vektoppgang som er betydelig høyere enn 5% i året.

[Gjest bølger]

Det er ikke bare snakk om noen kilo, men å få et ekstra problem i tillegg.

Selv vet jeg hva slanking erstattes av ulvehunger er. Du klarer ikke

å få kontroll. Prøvde å kaste opp på alle mulige vis, men fikk det ikke

til. Livet ble ikke lenger verdt å leve. Alt dreide som om mat. Prøvde

lett produkter, men klarte ikke begrense mengden. metthetsfølelsen

var borte, alt var bare et ekstremt sug etter mat. Det førte til alvorlige

depresjoner.

Så om mange er redd for vektøkning så kan det ha mange årsaker,

[Gjest J31!]

Det har jeg og lagt merke til at mange er opptatt av. Det, og bivirkninger.

Min mening og erfaring er at jeg kan leve med bivirkninger når jeg vet at den hjelpen jeg får (medisiner), gir meg bedre livskvalitet.

Det vil jeg ikke engang spekulere på.

[Orio]

Det har jeg og lagt merke til at mange er opptatt av. Det, og bivirkninger.

Min mening og erfaring er at jeg kan leve med bivirkninger når jeg vet at den hjelpen jeg får (medisiner), gir meg bedre livskvalitet.

Det vil jeg ikke engang spekulere på.

Det kommer vel helt an på hvor stor vektøkning og hvor alvorlige bivirkninger det er snakk om.

Og så går det jo an for leger å tenke litt. Ikke skrive ut medisiner med vektøkning som vanlig bivirkning samtidig som hn forteller at du bør gå ned i vekt.

Og jeg syntes faktisk bivirkningene (vektøkning bla) var bedre enn sykdommen, det var derfor jeg fortsatte å bruke dem. Ble spurt om jeg ville slutte pga vektøkningen, men uten å få vite at det fantes alternativer uten denne bivirkningen.

[Adriana]

Jeg er helt enig med deg når det gjelder betydelig vektøkning.

Jeg tenker på vektøkning av moderat grad (

Det som er vanskelig er jo at man ikke vet om man er av de som går opp 5 % eller om man fortsetter å gå opp. Når skal man si at nok er nok liksom? Det kan jo i noen tilfeller være lurt å slutte før man har gått opp alt for mye, mens i andre tilfeller ville man kanskje bare gått opp 3-4 kilo og kunne trygt ha fortsatt, men det er vanskelig å vite.

[Gjest noe jeg ikke får til]

Som sterkt overvektig, men som har vært normalvektig i perioder, så vil jeg si at 5-10 kg overvekt er MYE bedre enn å slite med angst.

40 kg overvekt er også bedre enn å slite med angst. For min del, men jeg skjønner at ikke alle opplever det sånn.

Men likevel skulle jeg gjerne "fått hull på" spiseproblematikken (som fører til overvekt, for min del), og gått ned i vekt. Men aldri om det førte til den invaliditeten som full-utsprunget angst fører til.

(Skulle gjerne sett at du, NHD, svarte på mitt innlegg med overskrift NHD. Selv om jeg vet at atferdsendringer ikke er noe som kan skje over nett)

[Gjest Det stemmer]

Mine plager er for små til at de er verdt noen kilo.

[Gjest Hadde det enda bare vært 5%]

Har jeg skrevet noe om "i året"?

Jeg mener total vektoppgang.

Min Remeronbruk har defintivt gitt meg mer enn 5% vektøkning. Allikevel mener jeg virkningen er så god at jeg gjør alt jeg kan for å holde vekten nede på andre måter enn å kutte medisinene. Det hadde imidlertid vært ganske fristende å kutte dem iblant, for det å hele tiden måtte ha et så enormt fokus på mat og kosthold er vel heller ikke helt bra for psyken??

[o-la-la-la]

Jeg må si jeg er mere sjokkert over behandlere som direkte har løyet ovenfor meg. Da jeg gikk ifra zyprexa over til seroquel fikk jeg høre at denne var vektnøytral. Jeg gikk opp 15 kilo!!

Da jeg fikk litium sa de at den ikke var noe ille. Jeg passet dermed ikke så godt på. Var i kjempeform og mosjonerte. Etter ca 5 måneder sto jeg igjen på vekta: Opp 10 kilo!! Jeg fikk da et lettere sjokk, men effekten av medisinen veide faktisk opp for overvekten.

Noen kilo gjør ingenting for min del, men 20-30 kilo ekstra synes jeg er veldig tungt å gå rundt med... men er enig med du i at mange er hysterisk redde for noen få kilo...sett i forhold til å ha det psykisk vondt.

[Gjest J31!]

Det kommer vel helt an på hvor stor vektøkning og hvor alvorlige bivirkninger det er snakk om.

Og så går det jo an for leger å tenke litt. Ikke skrive ut medisiner med vektøkning som vanlig bivirkning samtidig som hn forteller at du bør gå ned i vekt.

Og jeg syntes faktisk bivirkningene (vektøkning bla) var bedre enn sykdommen, det var derfor jeg fortsatte å bruke dem. Ble spurt om jeg ville slutte pga vektøkningen, men uten å få vite at det fantes alternativer uten denne bivirkningen.

''Det kommer vel helt an på hvor stor vektøkning og hvor alvorlige bivirkninger det er snakk om.

''

Helt klart. Det er om å gjøre å veie for og i mot..

[Gjest Romanov]

Jeg er fullstendig enig med deg.

Det irriterer meg når folk klager over vektøkning pga medisiner.(jeg sikter da ikke til dem som legger så mye på seg at det fører til sykelig fedme). Det blir et "luksusproblem".

Man burde være sjeleglad hvis medisinen fungerer, det er en lettelse å føle seg bedre av psykisk sykdom.

Får man utskrevet en medisin som har vektøkning som bivirknine, KAN man faktisk være oppmerksom på dette selv.

Man er ikke nødt til å stappe mat i munnen konstant, og det går an å mosjonere.

Mye kan man faktisk kontrollere selv, og holde seg til den kosten man hadde i utgangspunktet + mosjon.

Jeg høres kanskje krass ut her, og vil gjenta at jeg IKKE sikter til dem som legger på seg 50 kg av en medisin. Da har jeg full forståelse for at pasienten ønsker medisinbytte.

[Gjest bølger]

Jeg er fullstendig enig med deg.

Det irriterer meg når folk klager over vektøkning pga medisiner.(jeg sikter da ikke til dem som legger så mye på seg at det fører til sykelig fedme). Det blir et "luksusproblem".

Man burde være sjeleglad hvis medisinen fungerer, det er en lettelse å føle seg bedre av psykisk sykdom.

Får man utskrevet en medisin som har vektøkning som bivirknine, KAN man faktisk være oppmerksom på dette selv.

Man er ikke nødt til å stappe mat i munnen konstant, og det går an å mosjonere.

Mye kan man faktisk kontrollere selv, og holde seg til den kosten man hadde i utgangspunktet + mosjon.

Jeg høres kanskje krass ut her, og vil gjenta at jeg IKKE sikter til dem som legger på seg 50 kg av en medisin. Da har jeg full forståelse for at pasienten ønsker medisinbytte.

Har du noen gang hatt spiseproblemer?

Det er også noe som gir alvorlige depresjoner.

[Gjest Romanov]

Har du noen gang hatt spiseproblemer?

Det er også noe som gir alvorlige depresjoner.

Nei, jeg har aldri hatt spiseproblemer.

Men jeg har gått på medisiner med vektøkning som bivirkning.

Det finnes gode råd mot "ulvehunger" som ikke innebærer mat.

Og at jeg la på meg 8 kg gjorde meg ingenting, så lenge jeg var betraktelig bedre.

[Gjest bølger]

Nei, jeg har aldri hatt spiseproblemer.

Men jeg har gått på medisiner med vektøkning som bivirkning.

Det finnes gode råd mot "ulvehunger" som ikke innebærer mat.

Og at jeg la på meg 8 kg gjorde meg ingenting, så lenge jeg var betraktelig bedre.

Jeg godtok også noen kilo, godtok kilo for kilo, Mens jeg ikke klarte

å tenke på annet enn mat, da måtte jeg finne en alternativ medisin.

Og med tidligere spiseproblemer (bulimi uten oppkast) er jeg veldig

skeptisk til medisiner jeg legger for mye på meg av.

Husk bare at det er mange grunner til at noen er redd for vektøkning.

[Gjest tereng]

For meg er vekten en del av min personlighet...ved vektøkning pga med isolerer jeg meg, selv 2 kg opp kan forstyrre hele meg. Men jeg er selvdeskruktiv og vil heller være psyk / ubalansert enn full av med som gir vektøkning, jeg lurer legen min, tar ikke med min pga dette. Jeg lever mye alene og har tilpasset meg å "utholde" psykisk smerte for å ha vektbalanse, samt at det passer meg som person å ha det slik. Men jeg er et lite utskudd, en svart rose på en øde mark.