Forsuret av terapi

[Gjest hopp høyt]

Jeg har vinterferie. Den skulle brukes til å gjøre ting jeg har lyst til, slappe av og ta igjen tapt hjemmearbeid.

I går var jeg i terapi. Og i dag er jeg sur, og kjenner en gnagende pesimisme som det er lenge siden jeg har hatt. Det er noe dritt fordi jeg har lyst til å ha det fint i vinterferien. Sommerferien var et h****, juleferien gikk til f***. Nå har jeg vinterferie, jeg har har lyst til å ha det BRA.

Hvordan skal jeg tune inn på hadetbra-linja igjen nå, etter terapi-idiotien?

RÅD?

[Gjest Annve]

Ble litt forvirret her. Mener du at det er terapien som gjør at du har det så elendig?

[Gjest Ellipse]

Hva var det med terapien som fikk deg i dårlig humør da?

[Gjest koatr]

Slutt hvis det er så foferdelig da.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om det kun gir negative følger, er tiden kanskje inne for å slutte i terapi?

[Gjest hopp høyt]

Om det kun gir negative følger, er tiden kanskje inne for å slutte i terapi?

Ja, jeg har veid for og i mot ei god stund om jeg skal slutte i denne terapien. Så en av grunnene til at jeg er sur er også at jeg er sur på meg selv fordi jeg møter opp til noe jeg ofte blir sur av.

Sur, altså, sa jeg det?

[Gjest hopp høyt]

Hva var det med terapien som fikk deg i dårlig humør da?

Den stadige problemfokuseringen som jeg er dritt lei av, den evige troen på at det hjelper å snakke om altmulig i en terapeutisk sammenheng, å bli "trukket ned" eller måtte forholde seg til andres vanskeligheter og væremåter.

Dette er kun mitt (noe svartmalte og ensidige) perspektiv, såklart.

Takk for svar! Håper det går bra med deg:-)

[Gjest hopp høyt]

Ble litt forvirret her. Mener du at det er terapien som gjør at du har det så elendig?

Neida, det er å overdrive veldig.

Jeg blir bare sur når jeg har en god dag, for så å komme hjem etter terapi og er sur. For så å våkne opp også neste dag og være sur, og gjerne sint også. Det er surt. Pytt pytt.

[Gjest Ellipse]

Den stadige problemfokuseringen som jeg er dritt lei av, den evige troen på at det hjelper å snakke om altmulig i en terapeutisk sammenheng, å bli "trukket ned" eller måtte forholde seg til andres vanskeligheter og væremåter.

Dette er kun mitt (noe svartmalte og ensidige) perspektiv, såklart.

Takk for svar! Håper det går bra med deg:-)

Jeg kan føle det sånn jeg også en gang iblandt, så jeg forstår hva du mener. Men hvis du har det sånn etter flertallet av terapitimene, så bør du kanskje slutte, slik NHD foreslår.. Kanskje dette ikke er rett terapi form for deg...prøve noe annet, kanskje? Eller er du rett og slett ferdig med å bearbeide det du begynte i terapi for? Etterreaksjoner på terapien kan jo være interessant å ta opp i neste terapitime, forresten.

Håper humøret ditt tar seg opp igjen, og ønsker deg en fin vinterferie! :-)