Besøkshjem

[Gjest Lettere bekymret]

Har noen har erfaring med besøkshjem til barna? Vi er en familie som sliter veldig for tida, og har rett på avlastning.

Besøkshjem en helg i måneden er tanken. Vi voksne får nødvendig avlastning og barna får andre å spille på og får oppleve litt andre ting.

Barna er 9 og 10 år. Den ene med spesielle behov.

Har noen erfaring med dette, enten om de selv har hatt/har barn i besøkshjem eller om de selv fungerer som besøkshjem?

Har mange tanker rundt dette (bekymringer). Er det vanskelig å få tak i slike hjem? Hva skjer i disse helgene? Er det tilvenningstid?

Så bekymrer jeg meg for det ene barnet mitt med spesielle behov som jo er vant til meg og våre rutiner her hjemme. Vil h*n bli godt nok møtt og sett?

[songbirdy]

Hei, jeg har vært besøkshjem for en familie. Det var kjempehyggelig! Jeg kjente litt til disse barna før vi begynte, så det gikk veldig fort med tilvnning. Har avsluttet dette nå p ga flytting, men har flere ganger tenkt at jeg kunne tenke meg å melde meg som besøkshjem igjen.

Vil nok tro at en tilvenningsperiode er naturlig, med økt samvær sammen med mamma/pappa og dere, og til slutt overnattinger. Kommer veldig an på besøkshjemmet og ikke minst dine barn. Hvor lett tilpasningsdyktige og tillitsfulle de er. Noen går "rett inn", andre trenger tid.

Jeg hadde ikke hatt betenkeligheter ved å ta imot et barn med spesielle behov, men jeg måtte sett på de fysisks forutsetningene i huset mitt for om det var mulig (mye trapper).

Det vi har gjort, har vært mye forskjellig. Vi har vært mye ute på tur i skogen, ved sjøen, brent bål, pølser, kjeks, kakao osv. Ake-ski-skøyteturer, byturer, kino, svømmehall, kjøpesenter (de pleide aldri være med på butikker hjemme så vi "øvde" litt på det), fisketurer, parke, museum osv... Eller bare var hjemme og tegnet, perlet, bakte, spilte spill, lekte inne/ute osv. Med andre ord en ganske normal helg, men med gjerne en-to ting "ekstra" hver gang. Noe de så frem til og gledet seg til.

''Så bekymrer jeg meg for det ene barnet mitt med spesielle behov som jo er vant til meg og våre rutiner her hjemme. Vil h*n bli godt nok møtt og sett?'' Du merker nok raskt om besøkshjemmet er riktig omsorgsperson for dine barn. Du velger jo selv hvem du vil gå for. Det er ikke noe du bare blir tildelt. Kjemien må stemme, på alle fronter. Så om du trenger mer tid til å bli trygg på at barnet ditt blir ivaretatt på den måten h*n trenger, så får du det. Helt sikkert! Her må en tilpasse seg på begge sider og ta det gradvis. Så er det noe med det å "gi slipp", kanskje h*n har det helt ok selv om ting ikke er HELT 100% likt som hjemme?

Uansett, lykke til!!