Drømmen om Sigrid

[morsan]

Jeg drømte i natt om Sigrid og KaVa og deres familie.

Jeg dro med fly opp til dem for å hjelpe og støtte i denne vanskelige tiden. Det var en litt rar følelse/stemning i drømmen, der det på den ene siden var den naturligste ting i verden at det kommer et vil fremmed kvinnemenneske langt borte fra og skal bo på flatseng hjemme hos dem, og på samme tid var dette også veldig rart.

I drømmen var Sigrid så fin – hun var oppegående, hun lekte og smilte og hadde det bra. Hun så akkurat ut som på bildene, en nydelig, blid jente. Den eneste forskjellen var at håret hadde vokst ut igjen. I drømmen var hun blond.

I drømmen dukket også opp en annen dame jeg kjenner (moren til en klassekompis av sønnen min), og hun skulle også hjelpe til. Hun hadde startet en støttegruppe for Sigrid.

Det var vemodig å våkne.

Mine tanker går til KaVa og Sigrid og familie.

[Gjest GA]

Ja, jeg tenker på dem jeg også.

-merkelig at man skal bli så satt ut av at noen man egentlig ikke kjenner har en unge som er dødssyk...

[morsan]

Ja, jeg tenker på dem jeg også.

-merkelig at man skal bli så satt ut av at noen man egentlig ikke kjenner har en unge som er dødssyk...

Det rører vel ved det innerste i oss.

[avidi]

Jeg kjenner dem jo heller ikke annet enn gjennom Sigrids side men tenker på dem hele tiden likevel.

[Glimtipper]

Det rører vel ved det innerste i oss.

Ja...

Jeg svarer ikke på trådene om Sigrid og Kava, men jeg tenker på de hele tiden. Dette er jo situasjonen alle vi foreldre frykter og jeg er ikke moden nok til å forholde meg til det, tror jeg.

[Dorthe]

Det er kjempetrist og egentlig likte jeg ikke den drømmen. Vet ikke hvorfor man fikk en kjip følelse. Jeg tenker også på Kava og griner litt innimellom når jeg leser.

[morsan]

Det er kjempetrist og egentlig likte jeg ikke den drømmen. Vet ikke hvorfor man fikk en kjip følelse. Jeg tenker også på Kava og griner litt innimellom når jeg leser.

Ja, det var ikke kjipt akkurat mens jeg drømte, men det var trist å våkne opp og ha tankene fulle med dette og at det er intet man kan gjøre.

[Gjest Geir]

''Mine tanker går til KaVa og Sigrid og familie.''

Eg har ikkje satt meg inn i deres situasjon, eg har ikkje overskudd og helse til å ta det inn over meg no.

Men det var sikkert mye likt det med ho unge mora som skreiv her inne ei stund (har glemt navnet i farten) og som fikk hjernesvulst og døde fra lille jenta si, som ikkje hadde noen familie til å ta seg av ho.

Uff...Det satte meg helt ut, eg tenker på det enda og lurer på åssen det går med dattera...

[Mrs. Wallace]

Jeg tenker så mye på dem. Det er så meningsløst trist. Historien deres berører meg dypt, kanskje ekstra fordi jentungen min er på alder med Sigrid.

[Dorthe]

''Mine tanker går til KaVa og Sigrid og familie.''

Eg har ikkje satt meg inn i deres situasjon, eg har ikkje overskudd og helse til å ta det inn over meg no.

Men det var sikkert mye likt det med ho unge mora som skreiv her inne ei stund (har glemt navnet i farten) og som fikk hjernesvulst og døde fra lille jenta si, som ikkje hadde noen familie til å ta seg av ho.

Uff...Det satte meg helt ut, eg tenker på det enda og lurer på åssen det går med dattera...

Det har jo vært flere triste historier her inne, jeg tenker enda på elingeirs lille gutt som døde etter flere mnd pga hjernehinnebetennelse.

[Gjest GA]

Det har jo vært flere triste historier her inne, jeg tenker enda på elingeirs lille gutt som døde etter flere mnd pga hjernehinnebetennelse.

Ja, den historien har bitt seg fast i meg også, jeg har en gutt som er født samme året som elingeirs lille gutt.

[Gjest minnah]

Uff, ja jeg tenker også mye på dem. Sjekker nettsiden nesten daglig, og har hjertet i halsen hver gang jeg venter på at siden skal åpne seg, redd for hva jeg skal komme til å lese.

Rart hvordan man kan knytte seg så fast til en historie og mennesker man ikke kjenner i det hele tatt. og vondt at det ikke finnes noe man kan gjøre.

De har faktisk samme gateadresse nå som jeg hadde da jeg bodde i byen for en del år tilbake, men de bodde ikke der da. Tror nok vi har felles kjente i området, men har ikke "turt" å forhøre meg.

Grusomt at barn må gå gjennom slikt, og at foreldre til slutt bare er mer eller mindre hjelpeløse vitner til at ens eget barn blir sykere og sykere. Og når det til slutt ikke er noe å gjøre... nei, det er så ufattelig trist. Ønsker dem alt godt.

[Mary Poppins]

Jeg tenker også på dem hver dag, og historien deres har rørt meg veldig. Sigrid er bare en så utrolig nydelig jente, og jeg kan ikke skjønne at verden kan være så ondskapsfull.

Desverre crashet pc'en min i forrige uke og jeg har fått ny men har ikke lenger linken til nettsiden og etter hva jeg har skjønt er den også slettet fra dol. Om noen har mulighet til å sende meg den hadde jeg vært svært takknemlig.

[morsan]

Jeg tenker også på dem hver dag, og historien deres har rørt meg veldig. Sigrid er bare en så utrolig nydelig jente, og jeg kan ikke skjønne at verden kan være så ondskapsfull.

Desverre crashet pc'en min i forrige uke og jeg har fått ny men har ikke lenger linken til nettsiden og etter hva jeg har skjønt er den også slettet fra dol. Om noen har mulighet til å sende meg den hadde jeg vært svært takknemlig.

send meg mail på [email protected]

[Jølsen]

H*n blir slettet etterhvert, så vi pleier ikke å svare vedkommende. men hvis du er ny, så var ikke det godt å vite;))

Jeg skriver uansett jeg! Slutter aldri! :-)

[Gjest ViViola]

Det gjør så vondt å tenke på dem, leser på siden og gråter og skulle ønske det var noe jeg kunne gjøre...

[Gjest prust]

Jeg føler at jeg kjenner dem, nesten like godt som venner vi har i nærheten - og det fyller meg med stor sorg at tilstanden er slik den er.

De er i mine tanker og bønner daglig, og jeg er innom siden nesten daglig for å se hvordan det går med lille Sigrid.

Drømmen var nydelig, men samtidig ufattelig trist.

[Lotte :o)]

Det er forferdelig. De gjennomgår det verste mareritt. Livet er så urettferdig. Jeg tenker på dem hver eneste dag, og leser alle oppdateringer. Guttungen på 8 følger også med, og spør etter dem. Dette kunne vært vår familie, begge guttene deres er ca like gamle som våre gutter, og Sigrid er født samme år som snuppa vår.

Jeg, som ikke kjenner dem i det hele tatt, er nok mer berørt av dette enn jeg trodde. *tørker tårer igjen*

[laban]

Jeg tror det er mange her, deg og meg selv inkludert, som stadig tenker på dem og ønsker at det var noe de kunne gjøre. Da er det ikke så rart at det dukker opp en slik drøm.

Det er fullstendig meningsløst og usigelig trist. Og det skjer med mange andre barn - heldigvis er det også svært mange det går bra med. Slike kamper fortjener å krones med seier. Men det vil alltid være mennesker bak det prosenttallet ingen ønsker å høre til.

[pusi]

Kava skriver så utrolig godt.

Jeg har selv opplevd å ha et alvorlig sykt søsken og merker meg at de fokuserer på å gjøre morsomme ting med storebrødrene, selv om hele situasjonen er veldig deprimerende. Det tror jeg er veldig viktig nå. Jeg kommer aldri til å glemme læreren som maste om at jeg ikke trengte å være på skolen da søsteren min var syk. Det var jo det eneste riktige for meg når jeg visste at foreldrene mine var på sykehuset, og alt hjemme var fokusert på hun som var syk. Hadde jeg vært Kavas nabo, skulle guttene fått et skikkelig fristed hjemme hos oss.

Det ser heldigvis ut som om både familie, venner og naboer hjelper Kava-familien der de kan.