Irritert på ei venninne

[Gjest Ta igjen med samme mynt eller?]

Jeg har en "beste"venninne som jeg har funnet ut tenker bare på seg selv.Hun er gift,ingen barn og jobber 2-3 netter i uken så hun har mye fri.Jeg har samboer,har 2 barn(1 baby)jobber 100 % stilling.Hun maser om at vi skal møtes hver uke.Sender mld hver uke:kan vi dra på ikea i morgen?,skal vi møtes i byen på fredag?,Skal vi dra på kino i helga?,kan jeg komme å besøke deg i kveld?.Detter er eksempler på noen av mld.Jeg svarer at jeg ikke har tid denn uka.Eller jeg saver ikke for det virker som hun blir sur vist jeg sier at jeg ikke kan.Men svarer jeg ikke så sender hun samme mld flere ganger.Vist jeg svarer at jeg får se om at jeg kansje får tid så vil hun vite dag og klokkeslett med en gang.Det er vanskelig å planlegge med 2 barn men det skjønner ikke hun.Hun planlegger alle sine dager.Har hun fri så skriver hun huskeliste:vask klær,tørk støv og handle.Og skjer det noe som at hun ikke får gjordt det på listen så blir hun irritert.Dnne uken reiste hun på ferie og ville møte meg først.Jeg sa at jegmåtte se an formen til mannen min først siden han nettopp har hatt ett hjerteinfarkt og skulle operere for 2 gang denne uken.Men hun maste.Så jeg sa at jeg kommer søndag kl 17.Jeg kom og når jeg skullle gå sa hun:jeg var litt egoistisk en dag her.Jeg tenkte at jeg skjønner ikke at du ikke kunne komme selv om mannen din er syk:må du passe han hele tiden.Jeg ble helt satt ut.Hun tenker ikke at jeg har nok hjemme med en syk mann og 2 barn.Ett av barna spiller fotball og håndball og som skal kjøres her og der pluss husarbeid og alt annet.Vist jeg sier at jeg ikke har tid så sier hun:har du ikke permisjon da?.Hun kan ringe å si:skal vi møtes i byen om 1 time?.Ja det er enkelt for deg som ikke har barn det sier jeg.Hun vil ha barn men pga pcos så blir hun ikke gravid.Tror kansje det er like bra at hun ikke får barn for da kan man ikke gjøre det man vil lengere.Jeg må minst ha 10 timer søvn i døgner sier hun.Jeg sov 1-2 timer om natten når babyeb ble født pga kolikk.Det hadde jeg aldri klart sier hun.Det som sjokkerte meg var den kommentaren om at jeg måtte være hjemme for å passe mannen min hele tiden.Fikk lyst å svare henne men tok det i meg.Men neste gang hun klager på at hun er sliten skal jeg svare med samme mynt.Skal si at hva er du sliten for?.Du har bare deg selv å tenke på.Eller bør jeg bare glemme det?.HUn sier at dem vil ha barn men vil ikke bruke penger på prøverør.Vist det ikke klaffer er pengene borte sier hun.Og dem har penger nok.Fikk forskudd på arv så leiligheten er utbetalt og har ingen andre lån eller gjeld og begge jobber.Så jeg begynner å tro at hun ikke vil ha barn.Men da bør hun bare si det da

[laban]

Jeg synes godt du kan gi klar beskjed, men ikke synke ned på hennes nivå. Altså ikke slenge ut ting av typen "det er lett for deg", det preller antakelig av og gjør at hun går i forsvarsposisjon og blir sur.

Gi "pedagogiske" svar på en rolig måte, f.eks. "ja, han har hatt hjerteinfarkt, han er ikke forkjølet", evt. "ja, man skal faktisk ikke være alene døgnet etter en stor operasjon" vedr. mannen din.

Eller "nei, jeg har nesten ikke sovet inatt pga. babyen og vil være hjemme ikveld", osv. Ikke forsvar deg eller trekk inn hennes eget liv, bare forklar (slik man ville gjort til et stort barn) hvordan du tenker. Har hun noe mellom ørene, vil det kanskje sive inn litt etter hvert.

Hvis det allikevel ender med at hun forsvinner, har du ikke gått glipp av så mye

tror

[Mrs D]

''Tror kansje det er like bra at hun ikke får barn for da kan man ikke gjøre det man vil lengere.''

Hva i alle dager er dette for slags uttalelse? Tror du virkelig at et voksent menneske som får barn ikke evner å endre seg, eller endre hva hun fyller livet sitt med?

Jeg også har levd mange år som barnløs og kunne "gjøre som jeg ville" innenfor de rammene som ekteskapet satte selvfølgelig. I en alder av 38 fikk jeg mitt første barn, og de tingene jeg hadde kunnet gjøre så mye jeg ville betydde ingen ting lenger.

På den annen side, jeg hadde ikke orket slikt mas som det venninnen din driver med, så jeg hadde nok sagt ifra i veldig klare ordelag, eller så hadde jeg droppet henne og forklart veldig tydelig hvorfor.

[Gjest Byliza]

Du virker først og fremst sliten og lei. Hvorvidt din venninne får barn eller ikke har ikke sammenheng med hvor mye hun maser på deg. Det ser ut som dere sliter hver på deres kant og ikke finner helt utav det.

Kanskje dere kan sette dere ned sammen og snakke litt om livet deres. Fordeler og ulemper osv.