Gjest lite å angre på Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Det eneste jeg kommer på er at jeg burde aldri ha giftet meg med min eksmann, men da hadde jeg ikke hatt barna mine. så jeg får kanskje si at jeg angrer på at jeg brukte så mange år av livet mitt på han. 0 Siter
sort som natta Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 at jeg har skremt vekk folk pga egne problemer... de ble rett og slett lei av meg,orket ikke mer. men der og da var jeg så dypt deprimert at jeg ikke tenkte langsiktig. det ene positive,er at det er i kriser man ser hvem som VIRKELIG er venner!!(få,men gode er bedre enn mange middels...for min del) 0 Siter
morsan Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Angre og angre... jeg skulle ihvertfall ønske at jeg hadde tilbragt enda mer tid med faren min den siste tiden han levde, selv om jeg var veldig ofte hjemme da. 0 Siter
sort som natta Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 Angre og angre... jeg skulle ihvertfall ønske at jeg hadde tilbragt enda mer tid med faren min den siste tiden han levde, selv om jeg var veldig ofte hjemme da. hadde jeg kunnet gå tilbake i tid,skulle jeg gjerne vært mer sammen med de jeg har mistet til selvmord....(og aller helst hjulpet de,men om ikke anna,blitt bedre kjent!) 0 Siter
morsan Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 hadde jeg kunnet gå tilbake i tid,skulle jeg gjerne vært mer sammen med de jeg har mistet til selvmord....(og aller helst hjulpet de,men om ikke anna,blitt bedre kjent!) Ja, dersom man kunne gå tilbake i tid og forhindret noe så dramatisk, hadde det vært fint. 0 Siter
Gjest Det anger jeg veldig på. Skrevet 3. mars 2009 Skrevet 3. mars 2009 At jeg ikke ringte politiet da jeg så en bil komme i rasende fart i ei 50-sone. Kanskje hadde jeg forhindret en alvorlig ulykke som skjedde ei uke senere på samme sted, men jeg tenkte ikke mer på det. Hadde jeg bare visst hva som skulle skje. Skulle ønske jeg kunne skru tiden tilbake. 0 Siter
Gjest Geir Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Eg angrer mest på at eg sa nei til å synge og spille i begravelsen til en av mine beste venner (som hengte seg), da dette var hans siste ønske i følge eit avskjedsbrev han skreiv til sine foreldre... 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Eg angrer mest på at eg sa nei til å synge og spille i begravelsen til en av mine beste venner (som hengte seg), da dette var hans siste ønske i følge eit avskjedsbrev han skreiv til sine foreldre... Oj, for en trist sak! Men - hvordan greide du å si nei til et slik ønske? 0 Siter
henrikke71 Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Jeg har mange ting jeg angrer på. Men det nytter vel egentlig ikke å angre, for man kan jo ikke gjøre om på det likevel. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Angrer på at jeg ikke ga pappa en enda lengre og bedre klem siste gangen jeg så ham. Visste selvfølgelig ikke at det var siste gangen, men angrer likevel. Hadde litt hastverk den gangen, og klemmen ble ikke slik den brukte å være. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Oj, for en trist sak! Men - hvordan greide du å si nei til et slik ønske? Det er en utrolig påkjenning og spille og synge i begravelse til mennesker du er glad i. Man tror ofte at man ikke greier det. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Det er en del ting jeg ikke burde brukt verken tid eller krefter på opp gjennom årene. Orker ikke dvele ved det, jeg får uansett ikke forandret på det nå. 0 Siter
morsan Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Det er en utrolig påkjenning og spille og synge i begravelse til mennesker du er glad i. Man tror ofte at man ikke greier det. Ja, og sang er ekstra vanskelig for hvis man har skikkelig klump i halsen risikerer man å få "pipestemme". Jeg leste dikt i min tantes begravelse, men slo fra meg før tanken var tenkt ut å synge i min fars begravelse. 0 Siter
Glimtipper Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Det er en del ting jeg ikke burde brukt verken tid eller krefter på opp gjennom årene. Orker ikke dvele ved det, jeg får uansett ikke forandret på det nå. Og om du dveler, så bruker du jo ENDA mer tid og krefter 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Det er en utrolig påkjenning og spille og synge i begravelse til mennesker du er glad i. Man tror ofte at man ikke greier det. Det tror jeg så gjerne. 0 Siter
mariaflyfly Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Og om du dveler, så bruker du jo ENDA mer tid og krefter Nettopp. 0 Siter
trollemor;o) Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Ja, og sang er ekstra vanskelig for hvis man har skikkelig klump i halsen risikerer man å få "pipestemme". Jeg leste dikt i min tantes begravelse, men slo fra meg før tanken var tenkt ut å synge i min fars begravelse. Jeg spilte i min fars begravelse og er utrolig glad for at jeg gjorde det. (utrolig hva man får krefter og styrke til) Men å synge ville vært verre ja, da skal det så utrolig lite til før det skjører seg. 0 Siter
morsan Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Jeg spilte i min fars begravelse og er utrolig glad for at jeg gjorde det. (utrolig hva man får krefter og styrke til) Men å synge ville vært verre ja, da skal det så utrolig lite til før det skjører seg. Ja, spilling kan nok være annerledes, ja. Bra du gjorde det! :-) 0 Siter
ingoen Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Angrer mest på at jeg ikke oppsøkte hjelp da jeg ble dopet ned og voldtatt som 14 1/2 åring. Brukte unødvendig mange verdifulle tenåringsår på å ha det vondt i stillhet, klandre meg selv og føle meg skitten. Hadde jeg fått valgt om igjen, med den innsikten og livserfaringen jeg sitter inne med i dag, så hadde jeg anmeldt vedkommende på flekken, blitt undersøkt av lege og gått til psykolog i tiden etterpå. Heldigvis er jeg HELT ferdig med dette nå, men det har blitt noen runder..og disse burde kunne vært unngått. 0 Siter
Mistera Skrevet 4. mars 2009 Skrevet 4. mars 2009 Det jeg angrer mest på her i livet er at de årene med usikkerhet og elendighet jeg utsatte min mor og min søster for de årene jeg var narkoman. Også angrer jeg på at jeg ikke var så flink til å besøke bestemoren min når hun låg på det siste, men jeg klarte bare ikke sitte å se på att dette fantastiske mennesket svant hen. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.