Er det bare jeg som blir deppa av Facebook?

[Gjest venneløs?]

Jeg har nettopp meldt meg inn i Facebook og tittet litt rundt. Når jeg oppdager at folk har over hundre "venner" og noen flere hundre, da føler jeg meg mer og mer aleine i kontrast. Egentlig er det vel feil bruk av ordet venn - jeg syns at Facebook heller burde operert med begrepet "Kontakter", eller evt delt de opp i to ulike kategorier.

Men likevel - jeg har ikke så mange kontakter engang, ikke som det vil være naturlig for meg å invitere inn i den kategorien på facebook i alle fall. Jeg er nok en mer innadvendt person, som har noen få men gode venner.

Men jeg kjente at jeg følte meg ganske sær og aleine når jeg så på alle de enorme mengdene med sosial omgang som andre tydeligvis har.

[Gjest gammel traver]

Jeg er også en innadvent person, med få, men gode venner. Allikevel vil du bli overrasket over hvordan vennelisten din blir større og større og større etter en tid på dol. Tidligere skolekamerater, tidligere kolleger, etc som dukker opp en etter en. Jeg er med i gruppa "vi som ikke adder folk vi ikke sier hei til på gata" og jeg følger også det prinsipet til punkt å prikke, men har likevel fått over hundre venner. Bare vent et år eller noe slikt du, så skal du se at vennelista di er rimelig full også

[Gjest sjøstjerna]

Noen inviterer totalt ukritisk "venner". Kanskej de forsøker invitere sine venners venner uten å kjenne dem?

Jeg har i alle fall fått invitasjoner av den sist nevnte kategori. Jeg pleier ikke takke ja til slik invitasjon.

Facebook fenger noen mer enn andre. Dette kan også gi seg utslag i den "vennelista". Noen leter opp alle klassekamerater i alle typer skoler de har vært i, samt fra alle arbeidsteder. Andre vil helst bare ha de siste års venner på lista. Noen vil invitere alt av evt ekser- andre finner dette utenkelig.

Ikke bry deg om å sammenligne vennelister. Jeg velger å la det være i alle fall. :-)

[Gjest Emmie]

Jeg er helt enig i at venner godt kunne vært byttet ut med kontakter. Jeg og de fleste jeg kjenner bruker Facebook til nettverksbygging, for å følge med på det som skjer osv, og det er ikke en arena for å pleie vennskap akkurat. Det skjer jo det også, men da via private meldinger som andre ikke ser. Når man bruker Facebook på denne måten er det naturlig å legge til kolleger, tidligere medstudenter, jobbkontakter osv, og da kommer man fort opp i hundrevis.

[fyrlykt]

Nei, jeg har heller ikke så mange venner, men det er fordi jeg takker nei til folk jeg knapt vet hvem er. Jeg er forundret over at så mange inviterer meg - dette er folk man ikke er på "hils" med engang.

De som skal stå på min venneliste er venner som jeg kan tenke meg å dele bilder og gløtt fra livet med.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg er helt enig i at venner godt kunne vært byttet ut med kontakter. Jeg og de fleste jeg kjenner bruker Facebook til nettverksbygging, for å følge med på det som skjer osv, og det er ikke en arena for å pleie vennskap akkurat. Det skjer jo det også, men da via private meldinger som andre ikke ser. Når man bruker Facebook på denne måten er det naturlig å legge til kolleger, tidligere medstudenter, jobbkontakter osv, og da kommer man fort opp i hundrevis.

Jeg hadde ikke tenkt på facebook som arena for "kontakter".

Er selv ny på facebook, og finner det lite givende. Mest yngre folk der- i alle fall yngre enn meg. Søker jeg opp jevnaldrende så er det få treff.

Tror det med "kontakter" gjelder mest yngre folk.

[morsan]

Jeg er også en innadvent person, med få, men gode venner. Allikevel vil du bli overrasket over hvordan vennelisten din blir større og større og større etter en tid på dol. Tidligere skolekamerater, tidligere kolleger, etc som dukker opp en etter en. Jeg er med i gruppa "vi som ikke adder folk vi ikke sier hei til på gata" og jeg følger også det prinsipet til punkt å prikke, men har likevel fått over hundre venner. Bare vent et år eller noe slikt du, så skal du se at vennelista di er rimelig full også

''Jeg er med i gruppa "vi som ikke adder folk vi ikke sier hei til på gata"''

He he, jeg kjenner en som garantert ikke er der. Hvis hun kommer i snakk med noen f eks i en bar og de begge er på FB, så oppfordrer hun dem til å være på vennelista.

Hun var også veldig opptatt av å snakke om alle mulige fra barneskoletiden som hun ikke hadde sett på 25 år som nå står på vennelista.

Jeg er ikke på FB, og da går jeg "glipp av" denne type kontakt med folk som jeg knapt snakket med den gangen vi gikk på barneskola, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Jeg har ikke savnet dem;-)

[Gjest Emmie]

Jeg hadde ikke tenkt på facebook som arena for "kontakter".

Er selv ny på facebook, og finner det lite givende. Mest yngre folk der- i alle fall yngre enn meg. Søker jeg opp jevnaldrende så er det få treff.

Tror det med "kontakter" gjelder mest yngre folk.

Det har nok mye å si hva man jobber med. Jeg jobber i kultursektoren, og for meg er Facebook et utmerket verktøy. "Alle" i min bransje er å finne der, både de unge og de eldre.

[Gjest bra det]

husk at det er bedre å ha en god fortrolig venn enn å ha 1000 på face book.

Har man en veldig god nær venn, er man rik nok.

Men jeg må si at facebook absolutt er en mulighet til å utvide vennekretsen sin, f.eks ta opp vennskap fra fortiden, men da må man være litt aktiv selv også, har opplevd at veldig mange tidligere venner som jeg ikke har sett på over ti år, er veldig onteresser i å gjennomta kontakten, så det er et bra verktøy .

[Helmi]

Jeg er veldig fornøyd med min venneliste på 15 stk,. For dette er folk som jeg kjenner og setter pris på Jeg er ikke interessert i å ha en lang liste med folk jeg kun vet navnet på.

[avidi]

Som noen andre sier, det burde heller være kontakter. Ikke så mange på min venneliste er virkelig nære venner, men en del slektninger jeg ikke ser så ofte, og folk jeg har kontakt med gjennom nettverk.

[hattifnatt1]

Nei, jeg har heller ikke så mange venner, men det er fordi jeg takker nei til folk jeg knapt vet hvem er. Jeg er forundret over at så mange inviterer meg - dette er folk man ikke er på "hils" med engang.

De som skal stå på min venneliste er venner som jeg kan tenke meg å dele bilder og gløtt fra livet med.

Jeg er enig. Jeg har takket nei til flere som har sendt meg forspørsel om å være venn på facebook. Flere som jeg aldri har kjent. Noen som nærmest mobbet meg på barneskolen, har nå spurt om å bli venner. Sånn synes jeg er merkelig og gjør meg kvalm. Jeg vil bare ha venner på facebook som er eller har vært mine venner på facebook.

[Gjest Aimabel]

Det har nok mye å si hva man jobber med. Jeg jobber i kultursektoren, og for meg er Facebook et utmerket verktøy. "Alle" i min bransje er å finne der, både de unge og de eldre.

Funker det ikke bedre med msn da?

[Helmi]

''I tillegg er det veldig vanlig å ha ukjente på lista si. 16 prosent sier at de har det...''

Kom akkurat over denne artikkelen:

http://www.forskning.no/artikler/2008/oktober/197284

[Gjest Aimabel]

Her gjelder vel uttrykket "det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket"

Hvis man har over hundre venner så er det vel ikke akkurat de aller nærmeste. Personlig synes jeg det er bedre å ha fem gode venner på msn, enn fem hundre på Facebook :-)

Noen legger til alle de vet hvem er, og står på for å få lengst mulig venneliste. Det er vel noen som smykker seg litt med det. For din skyld så bør du prøve å overse sånt, og tenk på hva som er viktig. Er det ikke ganske overfladisk å være opptatt av lange vennelister?

[Gjest Emmie]

Funker det ikke bedre med msn da?

Nei, for det er meget praktisk å kunne sende ut invitasjoner, finne folk med like interesser, sette folk i kontakt med hverandre osv. I min jobb er Facebook til uvurderlig hjelp.

[Gjest Facebook kan være okey]

Jeg føler vel kanskje akkurat motsatt av deg

Jeg har fått tilbud om å legge til folk og har ikke tatt i mot. Jeg ønsker ikke forskjellige folk som jeg ikke føler større tilknytning til.

De jeg har lagt til på vennelista mi er litt nærere bekjente som jeg synes det er koselig å dele bilder og sånn med, familie slik som barn og tantebarn ol, og så har jeg fått plukket opp noen skolekamerater/venner jeg ikke har sett på 25 år men som jeg også synes det er ok å dele bilder og sånn med. Og så har jeg et par, tre som jeg har blitt kjent med gjennom hobbyen min.

Jeg har et par jeg muligens kommer til å slette på vennelista. Det er gamle kompiser som har lagt meg til men som ikke gir noen hilsen el i ettertid. Da får jeg for meg at det bare er for å øke sin egen venneliste og da har jeg ingen interesse av å ha dem på min. Så etter en tid så vil disse bli slettet.

Jeg har 17 mennesker på vennelista mi. Og det har tatt litt tid å komme opp i dette antallet

I førsten så var det mye barnslig sending av blomster etc. men nå etterhvert så har slikt roet seg. Det er veldig koselig å skrive en liten hilsen på siden til vennene, kommentere og se bilder de legger ut osv. Det er faktisk litt sosialt dette her.

[damedamen]

Hehe, jeg ble også det i en periode.

Er det egentlig der skoen trykker - på antall kontakter?

Jeg syntes det var litt sårt å se at mange av mine "venner" hadde 400++ venner og jeg satt selv med fattigslige 100. Men, jeg tror at jeg ble sår fordi jeg ikke hadde det så godt ellers i den perioden jeg tenkte det (var nettopp blitt sviktet av kjæresten). I dag gir jeg blanke f i antallet "venner" på lista - uansett om det høyt eller lavt. Jeg er meg selv uansett.

Og det er du også. Tenk positivt og vær bevisst på alt det gode ved deg, så spiller ikke disse kontakt-antallene noen rolle. Verken antallet på din liste eller på andres liste :-)

[Gjest Afrodita]

Ordet friend har ikke samme betydning som venn på norsk. Jeg har aldri tenkt på facebook som noe jeg bruker for å kontakte dem jeg har følelsesmessig forhold til.

[Gjest Elextra]

Tror du legger for mye i hva Facebook er for noe. Jeg ser overhodet ikke på FB som et sted å pleie vennskap - det er heller livet til.

Bedre med én venn i hånden enn ti på Facebook