Gå til innhold

Er det bare jeg som blir deppa av Facebook?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Akkurat slik følte jeg det når jeg var ny på Facebook. "Alle" hadde så utrolig mange venner - bare ikke jeg.

Nå har jeg vært der - skal vi se - ett års tid, og har _mange_ venner. Men som du sier, langt fra alle faller i vennekategorien. Jeg har "venner" som er bekjente var barndommen, skolekamerater fra barneskolen, ungdomsskolen, videregående, 2 høyskoler, venner fra diverse arbeidsplasser, og i det siste har det strømmet på venner fra når jeg var utvekslingselev i USA.

Sakte men sikkert har sirkelen min utvidet seg Flere av mine venner var venn med folk jeg også kjente, og så ble jeg også venn med dem.

Om du ønsker å finne flere venner som er på Facebook, så vær aktiv der inne. Kikk på profilene til vennene dine. Søk etter navn du husker. Lek og ha det moro :)

Gjest venneløsforevig
Skrevet

For meg har Facebook blitt en bekreftelse på hvor ensom jeg faktisk er. Har vært der snart 2 år, og har ennå ikke klart å passere 40 "venner". Veldig mange er familie, flesteparten har jeg spurt selv. Har meldt meg inn i grupper for både ungdomsskolen og videregående, men jeg tror jeg var så anonym/sjenert da jeg gikk deg, at folk rett og slett ikke husker å ha gått i klasse med meg!

Så for meg blir Facebook en gjenspeiling av virkeligheten. Jeg har omtrent ingen (altså, 1 venninne hvis jeg bruker begrepet litt løst) venner i det virkelige liv, og svært få venner på Facebook.

Gjest Elextra
Skrevet

For meg har Facebook blitt en bekreftelse på hvor ensom jeg faktisk er. Har vært der snart 2 år, og har ennå ikke klart å passere 40 "venner". Veldig mange er familie, flesteparten har jeg spurt selv. Har meldt meg inn i grupper for både ungdomsskolen og videregående, men jeg tror jeg var så anonym/sjenert da jeg gikk deg, at folk rett og slett ikke husker å ha gått i klasse med meg!

Så for meg blir Facebook en gjenspeiling av virkeligheten. Jeg har omtrent ingen (altså, 1 venninne hvis jeg bruker begrepet litt løst) venner i det virkelige liv, og svært få venner på Facebook.

Men hvorfor skal det være noe mål å ha flest mulig bekjente, da? Det har jeg aldri helt skjønt.

Gled deg heller over venner og familie du har, du! Kan godt hende mange med hundrevis av FB-venner er mer ensomme enn deg.

Skrevet

Tror du legger for mye i hva Facebook er for noe. Jeg ser overhodet ikke på FB som et sted å pleie vennskap - det er heller livet til.

Bedre med én venn i hånden enn ti på Facebook :)

Godt svart! :-)

Skrevet

Elextra har et godt svar.

Jeg har mellom 100 og 150 venner der - men det avspeiler ikke virkeligheten. Det er mange av disse jeg ikke har møtt på årsvis! Jeg vil heller kalle vennene for "min bekjentskapskrets". Disse menneskene har jeg: vokst opp med, gått på skolen sammen, blitt kjent med gjennom jobb, kurs, sport, venner, venner av min mann, naboer, folk jeg treffer i foreldresammenheng og et par gamle flammer ;D

Jeg pleier ikke vennskap i ordentlig forstand med alle disse menneskene.

Gjest midia
Skrevet

Jeg legger bare til venner og familie jeg har kontakt med på facebook, derfor har jeg ikke så mange venner der.

Skrevet

Her gjelder vel uttrykket "det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket"

Hvis man har over hundre venner så er det vel ikke akkurat de aller nærmeste. Personlig synes jeg det er bedre å ha fem gode venner på msn, enn fem hundre på Facebook :-)

Noen legger til alle de vet hvem er, og står på for å få lengst mulig venneliste. Det er vel noen som smykker seg litt med det. For din skyld så bør du prøve å overse sånt, og tenk på hva som er viktig. Er det ikke ganske overfladisk å være opptatt av lange vennelister?

''Her gjelder vel uttrykket "det er bedre med en fugl i hånda enn ti på taket"''

Det er bedre med et godt tak i høna, enn 10 høner på taket.

Skrevet

''Jeg er med i gruppa "vi som ikke adder folk vi ikke sier hei til på gata"''

He he, jeg kjenner en som garantert ikke er der. Hvis hun kommer i snakk med noen f eks i en bar og de begge er på FB, så oppfordrer hun dem til å være på vennelista.

Hun var også veldig opptatt av å snakke om alle mulige fra barneskoletiden som hun ikke hadde sett på 25 år som nå står på vennelista.

Jeg er ikke på FB, og da går jeg "glipp av" denne type kontakt med folk som jeg knapt snakket med den gangen vi gikk på barneskola, og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kunne brydd meg mindre. Jeg har ikke savnet dem;-)

''Jeg har ikke savnet dem;-)''

Det var lumpent gjort.

Gjest kvalitet fremfor kvantitet:)
Skrevet

Jeg legger bare til venner og familie jeg har kontakt med på facebook, derfor har jeg ikke så mange venner der.

samme her

Skrevet

''Jeg har ikke savnet dem;-)''

Det var lumpent gjort.

Savner du alle dem du kjente en gang for 30 år siden, da?

Skrevet

De aller fleste "vennene" mine på Facebook er mer bekjente enn venner.

Jeg synes det er kjempekoselig å "se" igjen folk som jeg studerte sammen med og omgikkes med daglig for 15 år siden f.eks. De er ikke mine nære venner lenger (siden de bor i USA og jeg i Norge), men de var det en gang.

-men det er jo bare å la være å være med det?

Gjest mora2
Skrevet

Jeg har endel venner på facebook. De aller fleste er folk som jeg kjenner, og kan slå av en prat med. Gamle skolevenner, og mennesker jeg har treft i løpet av livet. Også har jeg et par ukjente fra andre land, kjempe spennende :0)

Har også venner jeg har truffet på nettet, det er kjempe koslig å se hverandres liv mer på nært hold :0)

Begrepet venn, joda vi er jo venner, men ikke alle er gode nære venner.

Jeg syns facebook er helt topp, artig med bilder, og veldig enkelt å holde kontakten med andre mennesker.

:0)

Skrevet

Savner du alle dem du kjente en gang for 30 år siden, da?

40 år siden takk.

Savner alle, utenom èn...:-)

mil1365380270
Skrevet

40 år siden takk.

Savner alle, utenom èn...:-)

Vel, jeg savner heller ingen av dem, er vel lumpen jeg også da?

Men hvorfor?

De menneskene jeg harfølt spesiell tilknytning til, har jeg sørget for å ha kontakten med, så de slipper jeg savne. De jeg ikke savner, er det ikke noe galt med, jeg savner dem bare ikke i livet mitt.

Skrevet

Vel, jeg savner heller ingen av dem, er vel lumpen jeg også da?

Men hvorfor?

De menneskene jeg harfølt spesiell tilknytning til, har jeg sørget for å ha kontakten med, så de slipper jeg savne. De jeg ikke savner, er det ikke noe galt med, jeg savner dem bare ikke i livet mitt.

''Vel, jeg savner heller ingen av dem, er vel lumpen jeg også da?''

Neida, eg tulla bare.

''Men hvorfor?''

Eg husker bare 10% av de eg gikk på barneskolen med, har ikkje savna noen av de...:)

mil1365380270
Skrevet

''Vel, jeg savner heller ingen av dem, er vel lumpen jeg også da?''

Neida, eg tulla bare.

''Men hvorfor?''

Eg husker bare 10% av de eg gikk på barneskolen med, har ikkje savna noen av de...:)

Godt å lese :-)

Gjest togli
Skrevet

Noen av "vennene" mine på Facebook har jeg aldri møtt før. VI har blitt "kjent" via andre nettforaer.

Noen av "vennene" er jeg bare på hils med (vet hvem de er).

Noen har jeg ikke møtt på mange år, noen er venner av venner og resten er mer eller mindre gode venner.

Ingen grunn til å bli deppa selv om du har få på vennelista. Det betyr bare at du ønsker å ha venner du _kjenner_ på lista di :)

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...