større barn utforsker seksualitet på mindre b.

[Saphira]

Takk!

Jeg vil gjøre min plikt som forelder å "rette" opp sånn at ikke dette utarter seg. Samtidig vil jeg at min sønn skal måtte innrømme at han har gjort dette.

Man er sikker på at han virkelig har gjort dette, da?

[Lotte :o)]

Det er seksuell omgang med samleie. Jeg ser på dette som meget alvorlig. Vet ikke hvordan jeg skal gripe dette og hvordan opptrer vi i forhold til den andre familien.

Den mentale alder på største barnet er en del lavere enn normalt.

Uansett, du har min medfølelse, du gjør alt du kan for å rydde opp i dette. *klem*

[Gjest mora2]

Takk for støtten! Jeg føler ikke selv at jeg fortjener støtte nå som har oppdratt dette barnet:(

Vi har ikke hatt kontakt med fastlegen hans før så jeg vet ikke om det er lurt å kontakte legen.

Dette er vondt og trist for begge parter, men ikke klandre deg selv for hardt. Hvorfor dette er skjedd er ikke godt å vite, kanskje en lek som har gått for langt. Er langt fra sikkert det har noe med dere foreldre å gjøre.

Fokuser på å få hjelp, og gjør det du kan for å hjelpe barnet.

Det er det du må fokusere på.

[Gjest anonym hele dagen]

Synes det er vanskelig å svare på dette, men skal gjøre et forsøk. Gutten din trenger hjelp for å komme ut av dette. BUP kan være et sted å begynne, eventuellt kan du ta kontakt med et incest-senter. De sitter på masse kunnskap. Du kan ta kontakt anonymt.

Gutten trenger å forstå hva som har skjedd. Hvor hans grenser går og hvor andres grenser går. Finne ut av hvor ideen kom fra. Om det bare er gryende seksualitet og nysgjerrighet, eller om han selv har opplevd overgrep. Det er ikke uvanlig at barn som forgriper seg på andre barn selv har vært utsatt for noe. Men det behøver ikke være sånn.

Dere har en lang prosess foran dere. Vær så snill å gjør ditt beste for å ikke vemmes av gutten din. Han trenger deg!

Det er nok nysgjerrighet og utforskning, men at han kan sitte der å nekte gjør meg sinna.

Han trenger nok hjelp og jeg kommer nok til å ta kontakt med bup direkte for å høre om de tar sånne saker på sparket eller om vi må på venteliste.

Han trenger oss sikkert , men akkurat nå har ikke jeg sjanse til å gi han noen støtte.

[Saphira]

Takk for støtten! Jeg føler ikke selv at jeg fortjener støtte nå som har oppdratt dette barnet:(

Vi har ikke hatt kontakt med fastlegen hans før så jeg vet ikke om det er lurt å kontakte legen.

''Vi har ikke hatt kontakt med fastlegen hans før så jeg vet ikke om det er lurt å kontakte legen.''

Jo, det er lurt. Det er jo han som kommer til å få epikrise i etterkant. Dessuten er det fastlegen som henviser til BUP.

[morsan]

Bup ja, god ide kanskje men jeg vet også at de har 4 måneders ventetid, innen den tid tror jeg at jeg har dengt han:(

Jeg aner ikke hvem som kan gi dere hjelp i denne saken, men jeg synes dere absolutt burde få hjelp til dette. Jeg tror det vil være svært viktig for din gutts fremtidige utvikling at han/dere får profesjonell hjelp.

Jeg tror jeg ville ha vurdert å starte med fastlegen.

Uansett - lykke til!

[bustebeisa]

Takk!

Jeg vil gjøre min plikt som forelder å "rette" opp sånn at ikke dette utarter seg. Samtidig vil jeg at min sønn skal måtte innrømme at han har gjort dette.

Du skal ha all ære for måte du tar tak i saken på. Du har kommet i en umenneskelig situasjon. Og jeg skulle ønske jeg hadde noen helt konkrete råd å gi deg.

Sønnen din trenger å forstå det gale i det han gjort, på samme side som at han er et barn som trenger støtte og hjelp.

Håper dere får den hjelpen dere trenger.

[Gjest anonym hele dagen]

Jeg ville startet med fastlege, som jeg mener er den instansen det nesten alltid er naturlig å starte med. Så ville jeg fått han søkt inn til BUP så fort som mulig. Både få hjelp til gutten, men også be om hjelp som foreldre slik at dere kan få råd om hvordan dere skal takle dette. Forhåpentligvis vil de prioritere en så alvorlig henvendelse. I påvente av BUP, eller i stedet for BUP kan en kommunepsykolog eller liknende være et alternativ, hvis det er noen som er kompetent. Dette kan lege være med å vurdere, da de ofte kjenner til disse psykologene og deres kompetanse. Her kan en kanskje også komme enda raskere til, og kanskje dere kan komme til der i påvente av BUP.

Jeg ville sagt til de andre foreldrene at dere ser svært alvorlig på dette og at selv om politiet ikke gjør noe med det pga. hans unge alder vil dere gjøre det dere kan for at noe liknende ikke skal skje igjen. Jeg ville fortalt dem hva dere gjør. At dere tar kontakt med hjelpeapparatet og vil be om all den ekspertise som dere kan klare å oppdrive.

Du sier noe om at gutten din ikke viser tegn til anger. Jeg vet ikke hvordan jeg skal tolke det, men det er jo selvsagt svært bekymringsfullt. Du vet best om manglende samvittighet og utviklingen hans ellers har vært bekymringsfull til nå. Men det er viktig at de som skal hjelpe får alle slike fakta på bordet. Det handler her om å få hjelp til gutten din, men også om å beskytte der rundt slik at det ikke skjer liknende ting igjen.

Det må være ubeskrivelig hardt dette. Jeg kjenner jeg får en stor klump i magen bare av å kjenne på en brøkdel av det. Og jeg håper dere som foreldre, eller du som mor også kan få hjelp med det følelsesmessige rundt dette. Jeg skjønner bedre hvorfor du virket tilbakeholden med dine ord. Det er tøft av deg å sette ord på det slik du gjør her. Og det må være et kaos uten like.

Jeg vil råde deg til å ta små steg av gangen for ikke å bli helt handlingslammet. Del det opp i små enheter, og start med å kontakte fastlege. Jeg forstr at du må være redd for at det skal komme ut, men du må bare fokusere på at de rette stegene blir tatt. Fortelle legen at det er hastesak og be om en forlenget time. På dette første møtet trenger kanskje ikke barnet være med heller. Jeg antar lege vil sette opp kjapt et nytt møte der barnet også kan være med.

Når det gjelder hva denne lille jenta trenger i første omgang i forhold til hjelpeapparat, blir på en måte det ikke din sak. Brutalt nok, men det er hennes foreldre som må ta affære der, og du i forhold til din sønn. Annet enn at hvis det faller seg slik naturlig, vil du selvfølgelig stå til disposisjon om å hjelpe dem fram i systemet om det skulle være nødvendig, men de er nok inne i systemet de i og med denne politianmeldelsen.

Men det er det vel også slik at den beste måten dere kanskje kan hjelpe denne familien på er at det ikke kommer dit hen at de ser det som nødvendig å flytte for å skjerme sitt barn fra å treffe på ditt barn. For mange er det umulig å bli boende og kunne treffe på noen som har forgrepet seg på dem. I et slikt tilfelle ville det rette være at dere flytter på dere og ikke dem. I første omgang må jenta være sikker på ikke å treffe på din gutt, og her må dere gjøre det som trengs. Her kan dere snakke med foreldrene om du føler det er åpning til det. Slik sett er der ting dere kan gjøre for jenta når det har blitt så galt som dette.

Jeg antar at ordene mine spidder i hjertet. Det er skrevet i beste mening, og jeg skriver bare det jeg umiddelbart tenker uten at jeg på noen måte tror jeg hadde visst så godt hva jeg skulle gjort om noe liknende hadde skjedd meg.

Takker for dine gode råd.

Det er ikke jente, begge er gutter.

Vi har lyst til å ta kontakt med familien, men tør ikke.

Heldigvis bor vi ikke i nærheten til hverandre. pga anonymitet vil jeg ikke fortelle hvor dette har skjedd.

[Gjest anonym hele dagen]

Jeg er enig med dem som sier: kontakt BUP. Det er rett instans. For å komme inn ved BUP må han ha henvisning fra lege. Be ham skrive at det er en hastesak - for det mener jeg det er.

De som arbeider ved BUP har selvsagt taushetsplikt.

Vi har hatt kontakt med bup før så jeg tror jeg ringer dem direkte først å spør om de kan ta oss inn.

[Gjest anonym hele dagen]

Man er sikker på at han virkelig har gjort dette, da?

Ikke 100 prosent sikker.

Vi så det på han at han løy i avhøret.

[Saphira]

Ikke 100 prosent sikker.

Vi så det på han at han løy i avhøret.

Ok. Det kan ikke tenkes at løgn-symptomer ble forvekslet med redsel/usikkerhet? Siden dere ikke er 100% sikre på at gutten deres har utført handlingen, er det kanskje ikke så lurt å presse frem en tilståelse på at han har gjort det, tenker jeg. Kanskje heller overlate den delen til BUP?

Ønsker dere forresten lykke til. Forferdelig vanskelig sak dette, og grusomt å være foreldre oppi alt.

[fyrlykt]

Har lest hele tråden og vil først og fremst si til deg at dette ikke er din feil. Barn gjør de utroligste ting, vi kan ikke ta på oss skylda for alt. Forstår godt at du er ulykkelig og føler deg hjelpeløs. Samtidig viser du at du tenker på den andre familien.

Først og fremst er det viktig at du ivaretar det som er din jobb å ivareta, din sønn og din familie. Han trenger helt klart hjelp. Hele gutten må ikke fordømmes, kun hans handling.

Jeg vil råde deg til å kontakte barnevernet. De har oversikt over hvor hjelpen kan hentes i deres nærområde. Han må ha hjelp, og det er viktig at han får denne hjelpen før han blir voksen. Du nevner bl.a. lang ventetid på BUP. men også innen psykiatrien finnes det ting som haster mer enn annet.

Ikke minst trenger gutten din masse kjærlighet og støtte hvis han skal klare å utvikle seg til en harmonisk voksen som ikke tyr til overgrep. Du vet nok at hvis dette blir kjent blir gutten din dømt av de fleste, da er det viktig at du og hans nærmeste er til for han og ivaretar hans traumer.

Som sagt, handlingen kan ikke bagatelliseres, men den kan heller ikke tas tilbake.

Varme tanker

[Gjest høstløv]

Hvis du leser litt i tråden, ser du at saken er i politiet.

Ja, jeg så det etterpå.

[Gjest en som selv har jobbet ved BUP]

Vi har hatt kontakt med bup før så jeg tror jeg ringer dem direkte først å spør om de kan ta oss inn.

Ja det syns jeg absolutt du skal gjøre.

Hvis det er gått mindre enn et år siden dere sist hadde kontakt med dem, mener jeg at legehenvisningen fra sist fortsatt gjelder.

[Gjest en som har jobbet i BUP]

Bup ja, god ide kanskje men jeg vet også at de har 4 måneders ventetid, innen den tid tror jeg at jeg har dengt han:(

Det pleier å være ulik ventetid utifra typen saker. Ved saker som regnes som hastesaker (feks suicidale ungdommer, akutte kriser osv) har de plikt til å ta inn til en akutt samtale ganske raskt.

Jeg syns dette hører inn under en slik sak. Men det er jo opp til BUP'en å vurdere. Hvis han har vært ved BUP før som du sier lengre opp, så burde dere kunne komme inn raskere uansett.

[Gjest anonym hele dagen]

Har lest hele tråden og vil først og fremst si til deg at dette ikke er din feil. Barn gjør de utroligste ting, vi kan ikke ta på oss skylda for alt. Forstår godt at du er ulykkelig og føler deg hjelpeløs. Samtidig viser du at du tenker på den andre familien.

Først og fremst er det viktig at du ivaretar det som er din jobb å ivareta, din sønn og din familie. Han trenger helt klart hjelp. Hele gutten må ikke fordømmes, kun hans handling.

Jeg vil råde deg til å kontakte barnevernet. De har oversikt over hvor hjelpen kan hentes i deres nærområde. Han må ha hjelp, og det er viktig at han får denne hjelpen før han blir voksen. Du nevner bl.a. lang ventetid på BUP. men også innen psykiatrien finnes det ting som haster mer enn annet.

Ikke minst trenger gutten din masse kjærlighet og støtte hvis han skal klare å utvikle seg til en harmonisk voksen som ikke tyr til overgrep. Du vet nok at hvis dette blir kjent blir gutten din dømt av de fleste, da er det viktig at du og hans nærmeste er til for han og ivaretar hans traumer.

Som sagt, handlingen kan ikke bagatelliseres, men den kan heller ikke tas tilbake.

Varme tanker

Flott svar! Jeg blir rørt av å få denne støtten da jeg ikke har forventet noe særlig støtte. Takk skal du ha:))

Jeg bør nok ta kontakt med bup i første omgang for de har hatt han hos seg tidligere.

Det er vanskelig å være sinna og samtidig skulle være til hjelp for han.

Den andre familien ønsker jeg å ta vare på og er helt enig med dem i at de anmeldte saken, det som er værst er at barnet mitt kan sitte hos politiet å lyve for så å få gå derifra med hevet hode og liksom glemme hele saken. Han slapp alt for lett selv om han var preget av situasjonen.

[Gjest anonym hele dagen]

Ja det syns jeg absolutt du skal gjøre.

Hvis det er gått mindre enn et år siden dere sist hadde kontakt med dem, mener jeg at legehenvisningen fra sist fortsatt gjelder.

Han var hos psykolog gjennom dem sist å det er ikke året siden.

Da prøver jeg å ringe dem i morgen.

[Gjest Shira :o)]

Flott svar! Jeg blir rørt av å få denne støtten da jeg ikke har forventet noe særlig støtte. Takk skal du ha:))

Jeg bør nok ta kontakt med bup i første omgang for de har hatt han hos seg tidligere.

Det er vanskelig å være sinna og samtidig skulle være til hjelp for han.

Den andre familien ønsker jeg å ta vare på og er helt enig med dem i at de anmeldte saken, det som er værst er at barnet mitt kan sitte hos politiet å lyve for så å få gå derifra med hevet hode og liksom glemme hele saken. Han slapp alt for lett selv om han var preget av situasjonen.

Jeg ønsker deg lykke til videre. Klart du skal få støtte, du prøver jo å gjøre det rette for alle parter her. Jeg er imponert over at du klarer og se alle oppi dette, og søker hjelp der det trengs. Du viser en enorm styrke her i denne tråden, og ikke minst, du er ærlig om hva du tenker og føler.

Kanskje du selv også hadde trengt en fagperson å snakke med? Få luftet alle følelser og tanker oppi alt dette. En slik tøff situasjon er ikke enkel. Lykke til med telefonen til BUP *klem*

[Gjest anonym hele dagen]

[quote name=Shira )' timestamp='1236808461' post='4110136]

Jeg ønsker deg lykke til videre. Klart du skal få støtte, du prøver jo å gjøre det rette for alle parter her. Jeg er imponert over at du klarer og se alle oppi dette, og søker hjelp der det trengs. Du viser en enorm styrke her i denne tråden, og ikke minst, du er ærlig om hva du tenker og føler.

Kanskje du selv også hadde trengt en fagperson å snakke med? Få luftet alle følelser og tanker oppi alt dette. En slik tøff situasjon er ikke enkel. Lykke til med telefonen til BUP *klem*

Takk for støtten!!

Jeg er overveldet over den flotte støtten fra dere dolere, dette hadde jeg overhodet ikke ventet:)) Ingen negative kommentarer som jeg mente jeg burde få.

Jeg selv er ikke høy i hatten nå, og tenker på å få hjelp selv, men det kommer til å gå utover jobben:(

[Gjest Shira :o)]

Takk for støtten!!

Jeg er overveldet over den flotte støtten fra dere dolere, dette hadde jeg overhodet ikke ventet:)) Ingen negative kommentarer som jeg mente jeg burde få.

Jeg selv er ikke høy i hatten nå, og tenker på å få hjelp selv, men det kommer til å gå utover jobben:(

Vil det ikke også gå utover jobben din dersom hodet ditt koker over av tanker og kroppen av følelser som du trenger og bearbeide? Få snakke med en nøytral person, som jeg selv synes er lettere og blottlegge mine tanker for. Noen ganger er det for intimt med personer som en kjenner, og det kan være hjelp i en fagperson. Nå kommer dere tøffe tider i møte, så jeg tror det er svært viktig at du ikke glemmer deg selv oppi alt dette.

Jeg synes du er så ærlig, stikker ikke hodet i sanden, men er klar for å brette opp ermene og gjøre det som må gjøres. Det viser at du har en styrke. Mange hadde nok gjemt dette langt inn i skapet og latt det ligge. Det står respekt av at du ikke gjør det! Det er vanskelig og følsomt tema dette, så jeg beundrer ærligheten din.